Tillitsmann i krisetid

Nils Kristian Klev intervjuet av Magnus Hjortdahl

Allmennlegeforeningens nye leder, Nils Kristian Klev, har vært tillitsmann siden tenårene. Dette har gitt ham erfaringer som vil være avgjørende når han skal lose fastlegeordningen gjennom krisen.

Nils Kristian Klev gleder seg til å gå på jobb hver dag.

Da jeg traff Nils Kristian på Legenes hus i januar, hadde vi så vidt hørt om utbrudd av koronavirus i Wuhan i Hubeiprovinsen øst i Kina. Lite visste vi da hvordan de neste månedene skulle bli. Fastlegekrisen kom raskt i skyggen av koronakrisen. Kreative og handlekraftige ledere av Allmennlegeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin etablerte Allmennlegenes innsatsgruppe for Covid-19. Hver dag får landets allmennleger et matnyttig nyhetsbrev tilpasset vår hverdag. Ledere som forstår fastlegenes behov. Ledere vi har tillit til, ledere som Nils Kristian Klev.

Tillitsmann

Nils Kristian har alltid vært tillitsmann. I tenårene var han tillitsvalgt for et kor. En av oppgavene han måtte skjøtte da koret var på turne i USA, var å passe på korets reisebudsjett i kontanter. I pengebelte på magen bar han 50 000 kroner.

– Ganske sprøtt egentlig, humrer han.

Han stiller opp og påtar seg verv i barnas idrett. Fotball, håndball og svømming er noen av barnas aktiviteter han engasjerer seg i med frivillig arbeid. Det har aldri vært spørsmål om han skal bidra på barnas arena, men hvilken aktivitet han skal prioritere mest. Verdien i frivillighet er viktig for den engasjerte pappaen.

I alle årene han har vært lege, har han tatt på seg verv for legeforeningen. Det startet som tillitsvalgt for legene i kommunen, så avanserte han til Legeforeningen i fylket, og nå har han toppet det hele som leder i Allmennlegeforeningen. Han mener selv tilfeldigheter har spilt inn når han har fått disse vervene. Det stemmer ikke helt. Det er nok hans utholdenhet og resultatorienterte innstilling som har ført ham til topplederverv. Kollegene beskriver han som tillitsskapende og stødig. En du kan stole på. Han står for sine egne meninger, også de upopulære, forteller en kollega.

Gleder meg til å dra på jobben hver dag

Nils Kristian liker å være fastlege, noe han har vært siden han var ferdig med turnus i 2002. Det var året etter at fastlegeordningen ble etablert. Hans plan var å bli øre-nese-hals-spesialist da han er glad i å pirke med detaljer. Imidlertid ønsket ikke familien å flytte, og da ble det allmennmedisin.

– Det blir aldri som man har tenkt, men det blir bra for det, reflekterer han.

– Vi var to unge leger som fikk anledningen til å etablere et helt nytt senter vi kalte Legene på Bryggen i Røyken kommune (nå Asker). Vi hadde en klar visjon om at vi skulle skape en arbeidsplass hvor det er hyggelig å jobbe. Vi skulle være kommunens triveligste legesenter! Vi ønsket å skape et fellesskap mellom helsesekretærene og legene. Det bygger på gjensidig respekt, hvor alle er viktige brikker og føler eierskap til den daglige drift.

– Det er viktig for oss at alle spiser lunsj sammen hver dag. Vår visjon har bidratt til en god kontinuitet blant de ansatte. Mange har jobbet her i lang tid, og vi har lite fravær. Stabilitet kan han selv pryde seg med; han har hele tiden jobbet ved senteret han var med på å starte opp for 17 år siden.

– Det som har holdt meg i allmennmedisin er selve faget. Alle møtene med pasientene. Det å kunne være der for alle i alle livets faser. Det er inspirerende å kunne hjelpe folk. Du får en unik mulighet til å se hele bredden i samfunnet. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier han entusiastisk.

Økt belastning

Som fastlege har Nils Kristin opplevd at arbeidsbelastningen har endret seg de siste årene.

– Arbeidsdagene blir lengre, og det blir skippertak i helgene. Det ble mye jobbing. Jeg må bruke mer tid på papirer og dokumentasjon, og det må skje nå. Dette fører til mye ekstraarbeid, og dessverre, en del frustrasjon.

– Det endte med at jeg ble nødt til å redusere listen min for å få en mer levelig hverdag. Det satt langt inne. Jeg syntes det var utrolig urettferdig at vi aldri fikk kompensert basistilskuddet, til tross for at arbeidsoppgavene økte såpass kraftig.

Mange fastleger i Norge opplever det samme.

– Det har vært manglende monitorering av arbeidsbelastningen i fastlegeordningen. Nye oppgaver har blitt lagt til uten at man har økt antallet fastleger. Intensjonen var at normtallet for listestørrelse skulle justeres hvis fastlegen ble tildelt nye oppgaver. Dette har ikke skjedd.

Den erfarne fastlegen er bekymret for rekrutteringen til allmennmedisin.

– Vi sliter med rekruttering. Den nye generasjonen leger ønsker mer regulert arbeidstid. De ønsker mer fritid, sosiale rettigheter og forutsigbar lønn. Da blir det fort mer lukrativt å jobbe på sykehus.

Kontinuiteten mellom lege og pasient kan forsvinne

– Utfordringene er at politikerne ennå ikke har sett konsekvensen av fastlegekrisen. Fastlegene er samvittighetsfulle, og de strekker strikken med lange arbeidsdager for å ta unna alt arbeidet.

Jeg spør Nils Kristian hva han frykter med fastlegekrisen.

– At vi mister gullet i fastlegeordningen, kontinuitet. Vi ser allerede flere tomme lister og økt bruk av vikarbyråer. Det er blitt et marked for engangsleger. Jeg frykter en svekkelse av den offentlige helsetjenesten. Vi må jobbe hardt for å opprettholde en likeverdig helsetjeneste til alle innbyggere i hele landet, uansett økonomisk og sosial status. Ikke minst vil en kollaps av primærhelsetjenesten føre til en enorm belastning på spesialisthelsetjenesten.

Nils Kristian erkjenner at det er fare for å snakke ned faget, når det fokuseres så mye på krisen. Men når konsekvensene er så alvorlige, mener han det er riktig å rope høyt.

Det må være attraktivt å være fastlege

– Vi vet at medisinstudenter synes allmennmedisin er spennende, men få kan tenke seg å bli fastlege.

Nettopp det med å rekruttere har Allmennlegeforeningens nye leder fordypet seg i. Han er nylig ferdig med en master i helseadministrasjon, hvor han skrev masteroppgave om hvordan kommuner skal rekruttere fastleger.

– Det var en spennende studie. Vi var en rekke forskjellige profesjoner som studerte sammen. Selv om vi kom fra forskjellige fagfelt med forskjellige utfordringer, var det mye som var likt. Det var luksus å få lov til å fordype meg i temaet rekruttering av fastleger.

Utposten: – Hva fant du?

– Det er viktig å snakke sammen. De kommunene som lyktes med rekruttering, hadde bygget en relasjon til fastlegene over tid. Det kan være lurt å ta vare på fastlegene, og å være fleksibel med for eksempel listelengde. Og turnusleger kunne være en fin base å rekruttere fra. Samtidig må begge parter gi og ta. Å sitte på hver sin tue ga dårlig rekruttering. Dette er et kontinuerlig arbeid. Kommunene som var i forkant med tiltak, lyktes bedre enn de som var passive og ventet på sentrale føringer. De som slet med rekruttering, endte dessverre ofte opp med dyre vikarer.

Utposten: Hvordan ville du løst krisen, hvis du var helseminister?

– Vi må gjøre noe med rammebetingelsene. Jeg ville styrket basistilskuddet, slik at man kan redusere listelengden uten tap. Samtidig må man satse på rekruttering. Det må gjøres mer attraktivt å gå inn i fastlegehjemler. Vi må også se på hvilken rolle kommunale stillinger har. Jeg tenker at næringsmodellen fortsatt må være grunnmodellen, da denne er effektiv og sikrer legene autonomi. Samtidig er Norge et stort og variert land, og det må være rom for variasjon avhengig av lokale behov.

Utposten: – Tror du vi vil se disse endringene?

– Vi opplever at det er gehør hos politikerne. Men dette krever at det kommer friske midler inn. Norge har ikke utømmelige ressurser, og det må prioriteres hardt. Nå er det på tide å prioritere helse. Vi har brukt nok penger på vei for en stund.

Ny hverdag

Nils Kristian beskriver en brå overgang fra å jobbe som fastlege til nå å være leder for Allmennlegeforeningen.

– Det er en ny situasjon for meg at folk plutselig interesserer seg for meg som person. Å gå fra å jobbe intenst, å fylle hvert sekund med oppgaver, til å måtte sitte og lese, tenke og delta i møter, det er en ny måte å jobbe på.

Det blir mindre tid til egenaktiviteter. Mindre gåturer og løpeturer. Men han finner fortsatt tid til å kose seg med matlaging. Da får kirurgen i ham lov til å pirke litt, og han får tid til å tenke lange tanker.

– Når jeg skal koble helt av, setter jeg meg ned ti minutter ved pianoet og spiller jazz. Jeg liker å høre på jazz og opera.

Nils Kristian trekker litt på det når jeg spør om hans musikalske karriere.

– En gang har jeg spilt orgel for sølvguttene, det tror jeg aldri jeg skal gjøre igjen. Jeg tror det var verre for dem enn for meg.

En spennende vår

Utposten: Hvordan tror du fastlegeordningen ser ut om ti år?

– Vi får være litt positive. Jeg håper at man ser verdien av en god helsetjeneste. Vi får utfordring med demografien. At vi blir flere eldre. Det er helt klart at kommunehelsetjenesten må styrkes. Intensjonen med samhandlingsreformen var god, men ressursene fulgte ikke med.

– Vi satser på at vi får de ressursene nå. At det blir flere fastleger. At det fortsatt kan være spennende å være fastlege, men at man føler at man har en håndterbar arbeidsdag. At fastlegen fortsatt kan drive sitt eget kontor, men at samarbeidet med kommunen blir tettere og bedre.

Utposten: – Er det en utfordring å sikre autonomi samtidig som vi skal bli mer integrert i kommunen?

– Det vil kreve økt ledelse på legekontorene. Vi må organisere oss slik at kommunen kan samarbeide med oss.

– Jeg har tro på samarbeid og dialog. Det er via dialog vi får til de gode løsningene. Samtidig må vi, som fagforening, tørre å protestere hvis det går feil vei. Tålmodigheten i korpset er strukket så langt som det lar seg gjøre. Det blir en spennende vår, sa Allmennlegeforeningens nyvalgte leder på slutten av intervjuet.

En ny krise

Men våren ble mer utfordrende og spennende enn vi hadde fantasi til å forestille oss da vi pratet sammen en kald og blåsende januardag. Pandemien som i skrivende stund er over oss, vil påvirke vårt samfunn i lang, lang tid framover. I usikre og urolige tider trenger vi trygge og kloke tillitsmenn.

Grunnet koronasituasjonen arbeider også Nils Kristian fra hjemmekontor i denne helt spesielle perioden.