‘Ren poesi’

Ren poesi er den eneste boken som ikke byttes ut på nattbordet. En liten antologi fra 2015 som neppe skriver litteraturhistorie, men som har skrevet seg inn hos meg. Jeg fikk den i gave, akkurat da livet var på sitt mest sårbare, sitt vondeste og varmeste. Da klemmene ble lengre og smilene traff dypere. Hverdagslykken over å sitte fem stykker rundt middagsbordet. Den underlige samtidige sorgen og gleden over tanken på de fire som kanskje ville måtte fortsette sammen videre uten meg. Å gå fra superfrisk, ung og udødelig til å være kreftsyk gjør noe med en, selv om man som lege vet at det helst vil gå godt.

Jeg ser at jeg nok var uvanlig mottakelig for litt ren poesi.

På bokens første side, livsvisdom fra Per Olof Enqvist – ord som jeg inntil da, historieløst nok, hadde trodd var Snoopys. Bildet hadde jeg nettopp hengt opp i glass og ramme på kontoret og gjort hans ord til mine. Videre i boken, en samling kortfattede dikt som hver på sitt vis snakket rett til meg.

Men kvifor

Men kvifor snuste du

slik på håret mitt

Kvifor strauk du meg så lenge

over kinna

berre for å seie adjø?

Marit Tusvik

Sannhet

Det er når

verdens fineste menneske

nettopp viser seg

å bare være et menneske

at hun om mulig

blir enda finere

Trygve Skaug

Notat fra helsesøster

Penisen hans er skeiv

truleg fordi han har sete

attmed den fagraste jenta på skulen

i tre år

utan å seie eit ord.

Hans Sande

22:58 / han kjem etter og legg seg tett inntil

henne / eg har eit viktig møte i morgen, seier

ho / eg har eit viktig møte akkurat no, seier

han.

Frode Grytten

De klarer å treffe en nerve, en følelse – treffer meg i hvert fall, igjen og igjen. Så, velbekomme, forsyn dere med et deilig lite utvalg savn, visdom, varme og humor. Jeg elsker disse fire små dikt. De, og deres like, hjelper meg i mitt forsøk på å holde fast ved de sterke følelsene, selv om livet raser videre, og det er lett å glemme hva man var så inderlig redd for å miste.

Neste, vær så god; Gro Henriksen, stafettpinnen er din.