Hva leser Jannike Reymert?

Hva leser du nå?

Jeg leser nesten alltid flere bøker på en gang. Forandring fryder, også i hverdagen!

Akkurat nå er jeg i ferd med å avslutte Pappas runer av Marte Spurkland. Far og datter bruker hans siste leveår til å fullføre hans verk om runenes historie, som Marte Spurkland så fletter sammen med familietragedien med farens sykdom (glioblastom) og død. Hun har skrevet en bautastein av en bok over faren og den helt spesielle relasjonen de to hadde, og videreutviklet, mens døden banket på familiens dør.

Samtidig leser jeg Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter fra en tid der artig nok runene ble mindre brukt, men ikke var glemt. Jeg har vært med i en ikke alt for seriøs bokring i over 30 år, der vi stort sett prater om alt mulig annet enn boka vi skal ha lest før hvert møte. Likevel er vi enige om at det er gøy å lese de samme bøkene, og nå er det denne boka som er valgt ut.

Jeg leste Kristin Lavransdatter som ung, sannsynligvis lenge før jeg fylte 20, og husker at jeg likte den veldig godt. Jeg er derfor litt overrasket over at jeg nå, kanskje 40 år etter, sliter med det arkaiske språket og de lange beretningene om alle problemene og konfliktene som oppstår mellom permene. Siden Kristin Lavransdatter til slutt ender i Nidaros når svartedauden banker på døra, er det ekstra fascinerende å lese boka nå. mens jeg har enda mer tid til å lese, på grunn av koronakrisa.

For å krydre lesestundene mine har jeg også tatt fatt på min andre bok om ål, Torolf Kroglund: Reise med ål. Også den er en lett blanding av sakprosa på populærvitenskapelig nivå og en personlig beretning om forfatterens forhold til ål, miljøkrisa og ulike forhold i eget liv. Den krever ikke mye av meg som leser, men er både interessant og underholdende.

Har du en anbefaling til Utpostens lesere?

Det er jo et utall gode bøker, men av det jeg har lest i vinter vil jeg anbefale Roy Jacobsen og Annelieze Pitz: Mannen som elsket Sibir, som er en biografi om tyskeren Fritz Dörries (1852–1953). Han er en blanding av Lars Monsen og Carl von Linné som oppsøker klodens mest ugjestmilde regioner og fanger tigre, hjort og ørner og samler planter og sommerfugler som prepareres på stedet. Alt sendes til museer i Europa.

For øvrig er det stor underholdningsverdi i Nina Lykke: Full spredning, der vi følger en fastlege som har mistet grepet på livet, inkludert fastlegejobben. Man humrer og ler seg gjennom den egentlig dypt tragiske historien. Godt skrevet, kanskje det moderne mennesket tatt på kornet.

Dette er bøkene Jannike Reymert trakk fram da hun ble forespurt om sine bokpreferanser i denne spalten.

Hvor leser du?

Kristin Lavransdatter leser jeg på senga. Noen minutter med en bok er verdens beste, billigste og mest bivirkningsfrie sovemedisin, selv om det er sterkt vanedannende! Jeg må lese litt før jeg sovner, selv på teltturer! Brukt som sovemedisin må ikke boka fenge så mye at jeg ikke klarer å legge den fra meg etter en stund, da virker den jo mot sin hensikt. Her er Kristin Lavransdatter helt perfekt, jeg får noen minutter tilbake til 1300-tallet før jeg snur meg over på siden og flyter inn i søvnens herlige drømmeverden! – Kan det bli bedre?

De andre bøkene leses i godstolen foran peisen med en stor kopp te. Gode bøker når jeg er ute og reiser høyner reisegleden og gjør at jeg aldri kjeder meg på flyplasser.

Hvorfor leser du disse bøkene?

Selv om jeg er fastlege, har jeg god tid til å lese. Lesing er fint tidsfordriv og mye artigere enn å rydde og gjøre husarbeid. Jeg sluker bokanmeldelsene i Klassekampen og Morgenbladet for å få med meg alt om nye bøker i min favorittsjanger, som med årene mer og mer har blitt populærvitenskapelige sakprosabøker. Sikkert bra for meg at visse kretser i den føromtalte bokringen holder fanen høyt og gang på gang vedtar at vi skal lese romaner.

Hvilke bøker vil du helst lese?

Jeg er som sagt lei av romaner, særlig norske, moderne romaner. Mange av dem er så navlebeskuende at jeg ikke klarer å lese dem ferdig. Sakprosa er alltid gøy, nesten uansett tema, gjerne krydra med litt stoff av mer personlig karakter fra forfatterens liv. Best når det er skrevet på et lettfattelig språk og ikke krever for mye av meg som leser, det er jo så slitsomt å tenke.