Hvorfor skal fastlegen bry seg om klima og atombomber?

Leger har alltid vært samfunnsengasjerte. Klima og atombomber er eksempler på det. Allikevel er det lett å bli smalsporet inne i sin medisinske spesialitet. Nedenfor presenteres et eksempel på hvordan to kardiologer startet arbeid mot atomvåpen. Videre vises hvor farlig situasjonen nå er hvis Pakistan og India bruker sine atomvåpen i kampen om Kashmir.

Norske leger demonstrerer mot atomvåpen i fakkeltoget som ble arrangert da «Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen» (ICAN) fikk Nobels fredspris 10. desember 2017.

Foto: Espen Brembo/Colourbox. Faksimile: VG, 7.2.2020

Norske leger er mer aktive på klimafronten enn noen gang. Den norske legeforenings utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse er i gang, og over 60 kjente norske leger lanserte 13. oktober i fjor oppropet Leger krever klimahandling nå! Dette ble overlevert Stortingets presidentskap i anledning FNs klimatoppmøte (COP25) i Santiago i desember 2019.

Norske leger er også aktive i kampen mot atomvåpen. Da ICAN fikk fredsprisen i 2017, var Norske leger mot atomvåpen (NLA) aktive for at forslaget ble sendt inn. Faren for atomkrig har ikke vært større enn nå. VG viste at Dommedagsklokken er 100 sekunder på midnatt i et oppslag 7. februar 2020 (se bilde). Dommedagsklokken skal si oss noe om faren for atomkrig (1). Hvis viserne kommer til midnatt, er krigen i gang. Klokken ble opprettet i 1947 av Bulletin of the Atomic Scientists i USA. Forskerne utgår fra Rutger University og omfatter klimaforskere og fysikere. Denne forskergruppen mener at verden ikke har vært så nær katastrofen siden 1947.

Starten på legenes arbeid mot atomvåpen

I 60-årene begynte leger å diskutere hva vi kunne gjøre for å unngå medisinske skader av atomvåpen. To kardiologer møttes på vitenskapelige konferanser. De to var professor Bernhard Lown fra Harvard og hans venn og kollega professor Evgeni Chazov fra USSR Cardiological Institute. I desember 1980 startet de International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) i Genève. På samme tid var Sovjet og USA på full fart i sin atomopprustning. Det fine med medisin er at kolleger fra fiendeland kan diskutere, selv om politikerne ikke kan ha kontakt.

Det gode spørsmålet dr. Lown og dr. Chazov stilte var: Hvorfor skal vi bruke tid på å lære opp helsepersonell for å behandle ødelagte mennesker etter atombombekrig, når helsepersonellet vi har lært opp er døde og sykehus er ødelagt. Isteden må vi bruke alle muligheter på å stoppe denne trusselen mot hele menneskeheten. For sitt arbeid mot atomvåpen stod dr. Lown og dr. Chazov 10. desember 1985 sammen i Universitetets aula i Oslo og mottok Nobels Fredspris. På den tiden hadde IPPNW etablert avdelinger i 40 land med til sammen 135000 leger. I dag er ca. 60 land med i IPPNW.

Norske leger følger opp

Norske leger mot atomvåpen (NLA) er den norske grenen av IPPNW. Organisasjonen ble stiftet i Oslo i 1982 og hadde på det meste ca. 2000 medlemmer. I dag er medlemstallet under 1000, men vi er på vei opp, og aktiviteten er høy. NLA prøver å påvirke regjering og stortingspolitikere for å arbeide for en verden uten atomvåpen. En viktig oppgave er også å informere befolkningen om virkningen av disse våpnene.

Hvor farlig er atomvåpen i dag?

Risikoen er økende når flere land får atomvåpen. En ny rapport illustrerer hva som kan skje hvis India og Pakistan bruker atomvåpen i krigen om Kashmir. Dette er aktuelt i dag og er en av årsakene til at Dommedagsklokken nærmer seg midnatt (2). Hvis India fyrer av hundre 15-kilotonns atombomber og Pakistan sender 150 bomber mot India, vil 50 millioner mennesker omkomme på kort tid. Dette er samme antall som ble drept under hele andre verdenskrig. Dersom de bruker 100-kilotonns bomber blir antall døde anslått til 125 millioner. Bomben som ødela regjeringskvartalet var på ett tonn. Disse er altså 15 000 og 100 000 ganger sterkere.

Forskere har også vurdert skadene som oppstår som følge av askeskyene etter de omfattende brannene etter atombomber. Det er vurdert at store områder i Midtøsten, Sør-Asia og Kina vil få ødelagt muligheten til å dyrke jorden. Det blir «atomvinter» der temperaturen synker og avlingene uteblir. Radioaktivitet vil også ødelegge jorden. Det har vi sett etter Tsjernobyl-ulykken (3). I disse områdene vil mange millioner dø av sult. Vurderinger som er blitt gjort viser at over tid vil to milliarder mennesker dø (4).

Konklusjon

Ved å bli kvitt atomvåpen unngår du også atomvåpnenes klimaødeleggelse med langvarig «atomvinter». Du slår to fluer i én smekk.

Mange av leserne er medlemmer av Norske leger mot atomvåpen, men vi har plass til flere. Å bruke 400 kroner i medlemsavgift for å hjelpe til med å bli kvitt atomvåpen, mener jeg er en rimelig aktivitet. Gå inn på https://legermotatomvapen.no/ og meld dere inn.

Referanser

  1. https://www.vgtv.no/video/152 657/dommedagsklokken-30-sekunder-naermere-apokalypse.

  2. https://peaceandhealthblog.com/2019/10/03/new-scientific-study/

  3. https://tidsskriftet.no/2007/10/internasjonal-medisin/medisinske-konsekvenser-av-tsjernobyl-ulykken

  4. https://peaceandhealthblog.com/2019/10/03/new-scientific-study/