Tannbehandlingsangst og tilrettelagt tannhelsetilbud

Tannbehandlingsangst skaper somatiske og psykologiske belastninger for mange. Fastlegen står i en unik posisjon til å avdekke tannbehandlingsangst og sviktende tannhelse hos sine pasienter.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Flere tannleger har spesiell kompetanse på angst, og i alle landets fylker finnes det et gratis tilrettelagt tannhelsetilbud til voksne som har vært utsatt for tortur eller overgrep og til pasienter med odontofobi. Vi mener det er på tide å integrere tannhelse inn i et helhetlig folkehelseperspektiv.

Hva er tannbehandlingsangst?

Odontofobi, ekstrem angst for tannbehandling, er en av de vanligste fobiene og rammer omtrent fem prosent av den voksne befolkningen (1). For de som strever med dette, er frykten for tannbehandling så sterk og overveldende at de enten unngår tannbehandling fullstendig eller gjennomfører denne kun ved akutt tannbehandlingsbehov. Den er ofte ledsaget av sterk forventningsangst i forkant av tannlegebesøk og kroppslige angstsymptomer både før og under behandling, som for eksempel hjertebank, svimmelhet og kvalme.

De fleste som lider av tannbehandlingsangst opplever egen redsel for tannbehandling som overdreven. Det er smertefullt, både fysisk og psykisk, å ikke greie å ta vare på tennene sine. Det er sterk skam knyttet til denne angstlidelsen. Mange forteller at de føler seg både pysete og mislykkede som ikke greier å gå til tannlegen.

Nøkkelspørsmål ved tannbehandlingsangst

Hvis pasienten formidler at tannbehandling er forbundet med sterk redsel og unngåelse, er det nyttig å utforske hva ved tannbehandlingssituasjonen som er ekstra krevende. Følgende spørsmål kan bidra til en åpen dialog med pasienten, slik at fastlege får utfyllende kunnskap:

  • «Hva er det verste med å gå til tannlegen?» (ventetiden på venteværelse, røntgen, ligge bakover, tannlegen ser inn i munnen, sprøyten, boret, blod, smerte)

  • «Hva ser du for deg vil skje hvis du skulle oppsøke en tannlege?» (Jeg får kjeft for dårlig tannstell, brekninger, bedøvelsen virker ikke, borer ned til nerven så det gjør vondt)

  • «Har du noen tidligere dårlige erfaringer hos tannlegen?»

  • «Hva er den verste opplevelsen hos tannlegen?»

Hvorfor får man tannbehandlingsangst?

Den vanligste årsaken til at mennesker utvikler tannbehandlingsangst, er smertefulle opplevelser med tannbehandling samtidig med opplevelse av kontrolltap (2). Andre vanlige årsaker er dårlige erfaringer med medisinske prosedyrer på sykehus, hvor redselen overføres til tannbehandlingssituasjonen. Noen har andre angstlidelser som panikkangst, som gjør seg gjeldende ved tannbehandling, mens andre har fått overført tannbehandlingsangsten fra sine foreldre.

Hvis en har opplevd vold, overgrep, tortur eller omsorgssvikt, kan tilliten til andre mennesker bli skadet, og det kan bli vanskelig å stole på at helsepersonell vil en godt. Mange synes det er utfordrende å fortelle fastlege eller tannlege om sine erfaringer. Å ha vært utsatt for orale overgrep gir dramatisk høyere forekomst av tannbehandlingsangst (85 prosent) enn gjennomsnittsbefolkningen (3). Mange overgrepsutsatte forstår ikke selv sammenhengen mellom de tidligere overgrepene og det intense ubehaget de opplever under tannbehandling mange år senere.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hvorfor er det viktig å gjøre noe med tannbehandlingsangsten?

Hovedårsaken til at pasienter ikke møter eller avbestiller tannlegetimene sine, er tannbehandlingsangst (4). Når en over tid unngår tannbehandling grunnet angst, vil angsten vokse seg større og sterkere. I tillegg øker det sannsynligheten for et større tannbehandlingsbehov. Man havner i en dobbel negativ spiral.

Manglende oppfølging av egen munnhelse vil kunne påvirke den generelle helsen til pasienten. Som fastlege er det viktig å være bevisst på denne sammenhengen. «De fleste er ikke klar over hvilken betydning munnhelsen har for den generelle fysiske og psykiske helsen» sier president i Den norske tannlegeforening, Camilla Hansen Steinum (5). Dårlig munnhygiene øker risikoen for en rekke alvorlige sykdommer. Bakterier fra munnhulen kan spres via blodbanen og øke risikoen for blodpropp og hjerteinfarkt. I tillegg kan det gi økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med operasjoner. Diabetespasienter har to til fire ganger så stor risiko for å utvikle periodontitt og har også høyere risiko for å få andre infeksjoner (6). Det er også viktig å være oppmerksom på at oppkast ved bulimi kan gi syreskader på tennene. I tillegg kan en rekke medikamenter skape munntørrhet, som øker risikoen for utvikling av hull i tennene (7).

Tannbehandlingsangst kan også ha konsekvenser på en rekke andre områder i livet. Om man unngår nødvendig tannbehandling for lenge, kan det gå ut over grunnleggende funksjoner som søvn og matinntak. For en person med alvorlig tannbehandlingsangst, kan livet i perioder være preget av sterke smerter. Skam over egen tannhelse kan medføre at man unngår å vise tenner når man snakker eller smiler eller unngår sosial kontakt på grunn av skjemmende tenner og dårlig ånde. Mange klarer ikke skole eller jobb fordi tannstatusen har blitt et så stort handicap for dem, og det å være intim med andre blir også vanskelig. Dette er medvirkende faktorer til isolasjon og begrensninger i livet som forringer livskvaliteten.

Rundt 15 prosent av befolkningen opplever tannlegebesøk vanskelig.

Hva kan fastlegen gjøre?

Fastlegen står i en unik posisjon til å oppdage sviktende tannhelse hos sine pasienter. Ved kontroller eller helsesjekker kan fastlegen godt gjøre det til en rutine å spørre om pasientens generelle tannhelse, og om pasienten går regelmessig til tannlegen eller kun ved akutt behov.

Rundt 15 prosent av befolkningen opplever tannlegebesøk som vanskelig. Fastlegen kan oppfordre disse pasientene til å ta kontakt med tannlege og fortelle om sin redsel. Mange tannleger har i dag god kompetanse på å møte redde pasienter på en sensitiv måte, og tilbyr tilrettelegginger som å sette av ekstra tid, tilby forklaringer på instrumenter og prosedyrer, samt gjøre avtale om «stoppsignal». På nettsidene til NOFOBI (Norsk Forening for Odontofobi) finnes en oversikt over tannleger som har formell kompetanse på tannbehandlingsangst. Det finnes en gratis selvhjelpsapp; «Tannskrekk» for mennesker som er redde for tannbehandling. I appen finnes forslag til hvilke tilpasninger man kan be om hos tannlegen, og er et godt utgangspunkt for samarbeid mellom pasient og tannlege.

Dårlig tannhelse kan være hemmende i sosiale sammenhenger.

Tilrettelagt tannbehandling – TOO

Dersom pasienten har sterk tannbehandlingsangst, kan TOO være aktuelt. Det er et tilrettelagt tannhelsetilbud for mennesker som har blitt utsatt for tortur, overgrep eller har odontofobi. Tilbudet er finansiert av Helsedirektoratet og er nedfelt i statsbudsjettet. Det finnes et tilbud i alle landets fylker. TOO-behandlingen er faseinndelt; først angstbehandling, deretter tannbehandling. TOO tilbyr ikke akutt tannbehandling. For de som inkluderes, er all behandling gratis.

Angstbehandlingen utføres av et tverrfaglig team som består av tannlege, tannpleier, tannhelsesekretær og psykolog. Disse jobber sammen for å behandle pasienter som lider av sterk tannbehandlingsangst, eller som har vært utsatt for overgrep eller tortur. Angstbehandlingen er basert på kognitiv atferdsterapi. Målet med behandlingen er å bryte negative sirkler som opprettholder angsten. Hovedprinsippet er å eksponere pasienten for det han/hun er redd for, gradvis og systematisk. Gjennom disse nye erfaringene med tannbehandlingssituasjonen vil pasienten få større grad av mestring og opplevelse av kontroll i situasjonen. Dette vil etter hvert gjøre tannlegebesøk mer overkommelig.

Etter endt angstbehandling får pasienten restaurert tannsettet sitt i tråd med god klinisk praksis (8). Tannbehandlingen gjennomføres hos egne tannbehandlerteam innenfor TOO. Disse teamene består av tannlege, tannpleier og tannhelsesekretær, både fra privat- og offentlig sektor. Teamene har fått opplæring i hva det vil si å ha tannbehandlingsangst og hvordan møte pasientene på en tilpasset og sensitiv måte under tannbehandling.

TOO sin hjemmeside www.tooinfo.no er tilrettelagt både for pasienter og tannhelsepersonell. Her finnes informasjon om TOO-tilbudet, relevante videofilmer, brukererfaringer og kontaktinformasjon til tannhelsetjenestens fem kompetansesentre og tilhørende fylkesteam. Det finnes også lenker til andre nettsider med mer informasjon om tannbehandlingsangst.

Helse- og omsorgsdepartementet har planlagt en evaluering av TOO-tilbudet i 2020. Foreløpige og uoffisielle evalueringer tyder på at de fleste som gjennomfører angstbehandlingen klarer å gå til tannlegen regelmessig og motta tilrettelagt tannbehandling etterpå.

Økonomi

Angstbehandlingen og tannbehandlingen i TOO er gratis. Det er ingen egenandel. Reiseutgifter i forbindelse med behandling dekkes også, men her forekommer egenandel i enkelte tilfeller.

Fra 1. januar.2018 opphørte muligheten til Helfo-refusjon (innslagspunkt 14) for pasienter med tannbehandlingsangst. Denne pasientgruppen får nå tilbud innenfor TOO-prosjektet dersom de vurderes å fylle kriteriene (tortur, overgrep, odontofobi).

Noen voksne pasienter har rettigheter i tannhelsetjenesten utenfor TOO-prosjektet, for eksempel pasienter med hjemmesykepleie over tre måneders varighet. Informasjon om dette fås ved å kontakte fylkestannlegens kontor i pasientens hjem-
fylke.

Varsellamper som kan indikere problemer med munnhelsen

  • Pasienter som fastlegen vet har vært utsatt for tortur eller overgrep. Disse gruppene har oftere enn andre, både tannbehandlingsangst og vansker med tannsettet sitt.

  • Pasienter som er langvarig psykiske syke med dårlig evne til egenomsorg, inkludert tannstell.

  • Pasienter som gjentatte ganger oppsøker lege for å få utskrevet antibiotika og eller smertestillende grunnet tannrelaterte smerter.

  • Pasienter som skjuler tennene når de smiler eller snakker, eller har store barter de gjemmer seg bak.

  • Pasienter med synlige skader på tennene, dårlig tannstatus og manglende tenner. Tommelfingerregelen er at hvis dårlig tannhelse synes i fronten av munnen, er det stor sannsynlighet for at det er mye verre lenger bak.

Referanser

  1. Skaret, E., Raadal, M., Kvale, G., Fredriksen, TV., Kranstad, V. og Öst, LG. (2012). Evaluering av forsøksutdannelse av tannleger og psykologer i behandling av odontofobi og intraoral sprøytefobi basert på kognitiv atferdsterapi (CBT). Norsk Tannlegeforening Tidende, 122, 276–82.

  2. Berggren, U. & Meynert, G. (1984). Dental fear and avoidance. causes, symptoms, and consequences. Journal for American Dentist Association, 109, 247–251.

  3. Willumsen, T. (2001). Dental fear in sexually abused women. European Journal of Oral Science, 109, 2291–2296.

  4. Skaret, E., Raadal, M., Berg, E. & Kvale, G. (1999). Dental anxiety and dental avoidance among 12 to 18 year olds in Norway. European Journal of Oral Science, 107, 422–428

  5. Norsk psykiatrisk forening (2016). God munnhelse er viktig for hele kroppen. Tilgjengelig fra: https://beta.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norskpsykiatri/aktuelle-saker/god-munnhelse-er-viktig-for-hele-kroppen/ (Hentet: 22. desember 2019).

  6. Carey, IA., Critchley JA., DeWilde, S., Harris, T., Hosking, FJ & Cook, DG. (2018) Risk of Infection in Type 1 and Type 2 Diabetes Compared With the General Population: A Matched Cohort Study. Diabetes Care, 41(3), 513–521.

  7. Løkken, P. og Birkeland, J. M. (2005) Medikamenter og munntørrhet. Tidsskrift Norske Lægeforening, 125, 581–2

  8. Avdeling allmennhelsetjenester. God klinisk praksis i tannhelsetjenesten – en veileder i bruk av faglig skjønn ved nødvendig tannbehandling. Oslo. Helsedirektoratet; januar 2011. IS-1859.