ABC for bedre psykisk helse

Mens levealderen fortsatt øker, er livene i ungdomsårene og i arbeidsfør alder i økende grad preget av psykiske helseplager for mange nordmenn. Vi ser en sterk økning av psykiske plager blant ungdom, og en uførestatistikk som preges av psykiske problemer og assosierte smertetilstander. For fysisk helse er det mange gode anbefalinger for leger og spille på, som fem om dagen for frukt og grønt og 30 minutter om dagen for fysisk aktivitet. For psykisk helse har vi imidlertid manglet enkle, intuitive anbefalinger. Konseptet ABC for psykisk helse som ble utviklet i Australia, har vært tatt i bruk med suksess flere steder i Norge. ABC-anbefalingene om å gjøre noe aktivt (A), å gjøre noe sammen (B) og å gjøre noe meningsfylt (C), kan være et enkelt og effektivt verktøy for fastleger og i folkehelsearbeidet.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

I allmennpraksis er det mange pasienter som kommer med psykiske plager og utslitthet. Faglig sett er problemstillingen utfordrende. Mange pasienter lever i stressende livssituasjoner. Blir det alvorlig nok, måler allmennleger gjerne symptomer med Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) eller liknende skalaer, stiller diagnoser og behandler deretter. Tidsmessig er det vanskelig å prioritere nok tid til kognitiv atferdsterapi. Medisinene har ofte ikke effekt, og man må i snitt behandle sju for å få effekt på én med depresjon eller angst (1). Henvisning til andrelinjetjenesten er ofte aktuelt, men kapasiteten er liten, og mange kommer tilbake til fastlegene for oppfølging. Det er behov for flere og bedre verktøy i allmennpraksis.

Psykiske plager er komplekse, sammensatte problemer. Årsakene ligger gjerne i barndom og oppvekst, i livssituasjonen eller i genene. Flere datakilder tyder på økende forekomst av psykiske helseproblemer blant ungdom og voksne (2,3). Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har utgitt en rapport som bekrefter den negative utviklingen (4). Det er også et faktum at psykiske plager preger uførestatistikken (5). Det er med andre ord et akutt behov for nye verktøy og metoder i folkehelsearbeidet og i helsetjenestene for å bøte på problemene.

Figur 1. Norsk ABC med slagord som dekker de engelske ordene Act, Belong og Commit.

ABC for bedre psykisk helse

ABC (Act, Belong, Commit) (figur 1), er en enkel oppsummering av omfattende kunnskap om at det å gjøre noe aktivt (A), gjøre noe sammen (B) og å gjøre noe meningsfylt (C), har stor betydning for mental helse. ABC har blitt utviklet til et verktøy som har vist seg å være meget nyttig i både folkehelsearbeidet og i håndtering av mentale helseproblemer hos pasienter (6–12). ABC ble tatt til Norge av helsefremmende sykehus, og en nettside med nyttig informasjon er etablert (13). ABC er en god anbefaling for den enkelte og for dem som vil hjelpe andre.

En mengde pågående aktiviteter i samfunnet følger ABC-anbefalingene. Det å drive med aktiviteter som følger ABC-anbefalingene, er altså ikke noe nytt, men ABC tydeliggjør hvorfor aktivitetene oppleves positive, og hva de bidrar til for folks livskvalitet og mentale sunnhet. Vi ser at prinsippene i ABC bygger tett opp under WHOs definisjon av god psykiske helse:

«En tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet».

Det er mange grunner til å ta ABC i bruk. Disse er kort listet opp i tekstboksen under. (Robert Donovan, personlig meddelelse).

22 grunner til å ta i bruk ABC (act, belong, commit); gjør noe aktivt, gjør noe sammen, gjør noe meningsfylt, i folkehelsearbeidet og i håndtering av psykiske plager i helsetjenesten. ABC er

  1. Kunnskapsbasert, forskningsbaserte effekter

  2. Universelt, ikke i konkurranse med andre rammeverk

  3. Enkelt, lett å huske og forstå

  4. Intuitivt fornuftig

  5. Fleksibelt med stor valgfrihet

  6. Samarbeidsorientert og mobiliserende

  7. Tverrpolitisk ukontroversielt

  8. Aktivitet som spiller på ressurser som finnes, trenger ikke ny finansiering

  9. Virksomt i alle aldre; barn, ungdom, voksne, eldre

  10. Virksomt for alle grupper; friske, syke, minoriteter, stigmatiserte

  11. Nyttig i alle settinger; offentlig, frivillig, arbeidslivet

  12. Noe alle kan bidra til; lekfolk, fagfolk, proffe, frivillige

  13. Selvmordsforebyggende

  14. Psykisk sykdomsforebyggende

  15. Ikke psykisk sykdomsfokusert

  16. Ikke medikaliserende

  17. Ikke stigmatiserende eller diagnosebasert

  18. Autonomi-ivaretakende, handler ikke om noe «du skal», men «du kan»

  19. Tiltaksrettet

  20. Kapital-byggende; for sosial, human, spirituell og intellektuell kapital

  21. Fysisk aktivitetsfremmende

  22. Er trolig effektivt og kan redusere helsekostnader

ABC i Australia

Act-Belong-Commit ble utviklet i 2002 på Curtin University i Perth, hvor forskere startet å se på befolkningens oppfatninger om mental helse, og handlinger de mente fremmet god mental helse. De fant at folk mente det var å være aktiv, være sammen med venner og å gjøre ting som gjør en glad. Konklusjonen var at de ikke trengte å endre folks oppfatninger og holdninger, men heller bruke ressurser på å få folk i aktivitet (10). Denne oppfatningen er støttet av forskning, for det finnes en bred litteratur på at aktivitet, sosial tilhørighet og det å delta i meningsfulle aktiviteter er bra for mental helse (se tabellene under). Robert Donovan er grunnleggeren av ABC-konseptet. Han har blant annet skrevet boken Principle & Practice of Social Marketing: An International Perspective (14).

Vitenskapelig dokumentasjon for sammenhengen mellom ABC og mental sunnhet

A (Act – gjør noe aktivt):Høyere nivå av fysisk, mental, åndelig og sosial aktivitet er assosiert med høyere nivåer av velvære og mental helse.

NR.

ACT. GJØRE NOE AKTIVT

1

Buchman, AS, Boyle, PA, Wilson, RS. Association between late-life social activity and motor decline in older adults. Arch Intern Med. 2009; 169: 1139–1146.

2

Christofoletti, G, Oliani, MM, Gobbi, S, Stella, F. Effects of motor intervention in elderly patients with dementia: an analysis of randomized controlled trials. Top Geriatr Rehabil. 2007; 23: 149–154.

3

Colcombe, S, Kramer, AR. Fitness effects on the cognitive function of older adults: a meta-analytic study. Psychol Sci. 2003; 14: 125–130.

4

Conn, VS. Depressive symptom outcomes of physical activity interventions: meta-analysis findings. Ann Behav Med. 2010;39:128–138.

5

Daley, AJ. Exercise therapy and mental health in clinical populations: is exercise therapy
a worthwhile intervention? Adv Psychiatr Treat. 2002; 8: 262–270.

6

Deslandes, A, Moraes, H, Ferreira, C. Exercise and mental health: many reasons to move. Neuropsychobiology. 2009; 59: 191–198.

7

Dingwall, KM, Cairney, S. Psychological and cognitive assessment of Indigenous Australians. Aust N Z J Psychiatry. 2010; 44: 20–30.

8

Drag, LL, Bieliauskas, LA. Contemporary review 2009: cognitive aging. J Geriatr Psychiatry Neurol. 2010; 23: 75–93.

9

Fowler, JW. Stages of Faith: The Psychology of Human Development and the Quest for Meaning. San Francisco, CA: Harper & Row; 1981.

10

Graham, A. Strengthening Young People’s Social and Emotional Wellbeing. Lismore, Australia: Centre for Children and Young People, Southern Cross University; 2011. Background Briefing Series, No. 7.

11

Hamer, M, Chida, Y. Physical activity and risk of neurodegnerative disease: a systematic review of prospective evidence. Psychol Med. 2009; 39: 3–11.

12

Hamer, M, Stamatakis, E, Steptoe, A. Dose-response relationship between physical activity and mental health: the Scottish Health Survey. Br J Sports Med. 2009; 43: 1111–1114.

13

Jonsdottir, IH, Rödjer, L, Hadzibajramovic, E, Börjesson, M, Ahlborg, G A prospective study of leisure-time physical activity and mental health in Swedish health care workers and social insurance officers. Prev Med. 2010; 51: 373–377.

14

Koenig, HG. Research on religion, spirituality, and mental health: a review. Can J Psychiatry. 2009; 54: 283–291.

15

Kowal, E, Gunthorpe, W, Bailie, RS. Measuring emotional and social wellbeing in Aboriginal and Torres Strait Islander populations: an analysis of a Negative Life Events Scale. Int J Equity Health. 2007; 6: 18.

16

Kwag, KH, Martin, P, Russell, D, Franke, W, Kohut, M. The impact of perceived stress, social support, and home-based physical activity on mental health among older adults. Int J Aging Hum Dev. 2011; 72: 137–

17

Langa, KM, Larson, EB, Karlawish, JH. Trends in the prevalence and mortality of cognitive impairment in the United States: is there evidence of a compression of cognitive morbidity? Alzheimers Dement. 2008; 4: 134–144.

18

Penedo, FJ, Dahn, JR. Exercise and well-being: a review of mental and physical health benefits associated with physical activity. Curr Opin Psychiatry. 2005; 18: 189–193.

19

Quaney, BM, Boyd, LA, McDowd, JM. Aerobic exercise improves cognition and motor function poststroke. Neurorehabil Neural Repair. 2009; 23: 879–885.

20

Saxena, S, Ommeren, MV, Tang, KC, Armstrong, TP. Mental health benefits of physical activity. J Ment Health. 2005; 14: 445–451.

21

Stathopoulou, G, Powers, MB, Berry, AC, Smith, JAJ, Otto, MW. Exercise interventions for mental health: a qauntitative and qualitative review. Clin Psychol Sci Pract. 2006;13:179-193.

22

Valenzuela, MJ. Brain reserve and the prevention of dementia. Curr Opin Psychiatry. 2008; 21: 296–302.

23

Verghese, J, Lipton, RB, Katz, M. Leisure activities and the risk of dementia in the elderly. N Engl J Med. 2003; 348: 2508–2516.

24

Walsh, R. Lifestyle and mental health. Am Psychol. 2011; 66: 579–592.

B (Belong – gjør noe sammen): Tilhørighet handler om å være medlem av en gruppe eller organisasjon som styrker den enkeltes tilknytning til fellesskap og identitetsfølelse og er assosiert med høyere nivåer av velvære og mental helse.

NR.

BELONG: GJØRE NOE SAMMEN

1

Anae, M, Moeqaka Barnes, H, McCreanor, T, Watson, P. Towards promoting youth mental health in Aotearoa/New Zealand: holistic «houses» of health. Int J Ment Health Promot. 2002; 4: 5–14.

2

Baumeister, RF, Leary, MR. The need to belong: desire for interpersonal attachment as a fundamental human motivation. Psychol Bull. 1995; 117: 497–529.

3

Berkman, LF. Social networks and health: the bonds that heal. In: Tarlov, AR, St Peter, RF, eds. The Society and Population Health Reader. New York, NY: The New Press; 2000: 137–173.

4

Carstarphen, MG. Australia’s «Together We Do Better» campaign: diversifying mental health benefits for local communities. In: VanSlyke Turk, J, Scanlan, LH, eds. The Evolution of Public Relations: Case Studies From Countries in Transition. 3rd ed. Gainesville, FL: The Institute for Public Relations, University of Florida; 2008: 79–92.

5

Cattaneo, L, Rizzolatti, G. The mirror neuron system. Arch Neurol. 2009; 66: 557–560.

6

Cohen, S, Janicki-Deverts, D. Can we improve our physical health by altering our social networks? Perspect Psychol Sci. 2009; 4: 375–378.

7

Esler, DM, Johnston, F, Thomas, D. The acceptability of a depression screening tool in an urban, Aboriginal community-controlled health service. Aust N Z J Public Health. 2007; 31: 259–263.

8

Fullilove, MT. Promoting social cohesion to improve health. J Am Med Womens Assoc. 1998; 53: 72–76.

9

Greenberg, J. Understanding the vital human quest for self-esteem. Perspect Psychol Sci. 2008; 3: 48–55.

10

Hawkley, LC, Cacioppo, JT. Loneliness matters: a theoretical and empirical review of consequences and mechanisms. Ann Behav Med. 2010; 40: 218–227.

11

Hunter, L, Lloyd-Kolkin, D. Friends can be good medicine: educating the community about social support and health. Paper presented at: American Educational Research Association Annual Conference; April 11–15, 1983; Montréal, Canada.

12

Iyer, A, Jetten, J, Tsivrikos, D, Postmes, T, Haslam, SA. The more (and the more compatible) the merrier: multiple group memberships and identity compatibility as predictors of adjustment after life transitions. Br J Soc Psychol. 2009; 48: 707–733.

13

Kawachi, I, Berkman, LF. Social ties and mental health. J Urban Health. 2001; 78: 458–467.

14

Paradies, YC, Cunningham, J. The DRUID study: racism and self-assessed health status in an Indigenous population. BMC Public Health. 2012; 12: 131–142.

15

Taylor, RL, Lam, DJ, Roppel, CE, Barter, JT. Friends can be good medicine: an excursion into mental health promotion. Community Ment Health J. 1984; 20: 294–303.

16

Tsey, K, Whiteside, M, Deemal, A, Gibson, T. Social determinants of health, the «control factor» and the Family Wellbeing Empowerment Program. Australas Psychiatry. 2003; 11(suppl): S34–S39.

17

Wann, DL, Waddill, PJ, Polk, J, Weaver, S. The team identification social psychological health model: sport fans gaining connections to others via sport team identification. Group Dynamics. 2011; 15: 75–89.

18

Ziersch, AM. Health implications of access to social capital: findings from an Australian study. Soc Sci Med. 2005 6: 2119–2131.

C (Belong – gjør noe sammen): Meningsfull deltakelse refererer til i hvilken grad et individ blir involvert i, (eller forplikter seg til) aktivitet, sak eller organisasjon. Engasjement gir en følelse av formål og mening i ens liv, noe forskere tror er den viktigste faktoren som bidrar til høyere nivå av velvære og mental helse.

NR.

COMMIT: GJØRE NOE MENINGSFYLT

 1

Borgonovi, F. Doing well by doing good: the relationship between formal volunteering and self-reported health and happiness. Soc Sci Med. 2008; 66: 2321–2334.

 2

Csikszentmihalyi, M. Flow: The Psychology of Optimal Experience. New York, NY: Harper Perennial; 1990.

 3

Garfield, CF, Isacco, A, Sahker, E. Religion and spirituality as important components of men’s health and wellness: an analytic review. Am J Lifestyle Med. 2013;7: 27–37.

 4

Grimm, R, Spring, K, Dietz, N. The Health Benefits of Volunteering: A Review of Recent Research. Washington, DC: Corporation for National and Community Service, Office of Research and Policy Development; 2007.

 5

Heady, B, Wearing, A. Understanding Happiness: A Theory of Subjective Well-being. Melbourne, Australia: Longman Cheshire; 1992.

 6

Kirmayer, LJ, Boothroyd, LJ, Laliberté, A, Simpson, BL. Suicide Prevention and Mental Health Promotion in First Nations and Inuit Communities. Montréal, Canada: Culture and Mental Health Research Unit, Institute of Community and Family Psychiatry; 1999. Report No. 9.

 7

Locke, EA. Setting goals for life and happiness. In: Snyder, CR, Lopez, SJ eds. Handbook of Positive Psychology. Oxford, UK: Oxford University Press; 2002: 299–312.

 8

Lyubomirsky, S, Sheldon, KM, Schkade, D. Pursuing happiness: the architecture of sustainable change. Rev Gen Psychol. 2005; 9: 111–131.

 9

Meier, S, Stutzer, A. Is volunteering rewarding in itself? Economica. 2008; 75: 39–59.

10

Noels, KA, Pelletier, LG, Clément, R, Vallerand, RJ. Why are you learning a second language? Motivational orientations and self-determination theory. Language Learning. 2000; 50: 57–85.

11

Piliavin, J, Siegl, E. Health benefits of volunteering in the Wisconsin longitudinal study. J Health Soc Behav. 2007; 48: 450–464.

12

Taylor, A. Older amateur keyboard players learning for self-fulfilment. Psychol Music. 2011; 39: 345–363.

13

Vaananen, A, Buunk, BP, Kivimaki, M, Pentii, J, Vahtera, J. When it is better to give thanto receive: long-term health effects of perceived reciprocity in support exchange. J Pers Soc Psychol. 2005; 89: 176–193.

14

Waddell, EL. Predicting positive well-being in older men and women. Int J Aging Hum Dev. 2010; 70: 181–197.

Partnerskap

I Australia er arbeidet organisert i en partnerskapsmodell med over 200 partnere. Partnere fra helsetjenester, kommuner, skoler, arbeidsplasser, idrettslag, kunstklubber og andre frivillige organisasjoner deltar. Partnerne promoterer sine aktiviteter under ABC-profilen ved at de får tilgang til diverse kampanje-materiell. Mentally Healthy WA (MHWA) er nasjonal koordinator for partnerskapet (15). I tillegg til aktiviteter blant partnerne, er det utarbeidet fem ABC-programmer i Australia (16).

  • Youth connectors (16–25 år) tar ansvar overfor nye i lokalsamfunnet slik at de får kontakt med andre og blir med på aktiviteter.

  • Skoleprogrammet er et rammeverk for klasserom, skolemiljø og hele skolekretser for å bedre den mentale helsa til elever og ansatte og forebygge mentale helseproblemer. Hele 42 skoler har gjennomført dette programmet.

  • Ambassadørprogrammet utdanner ambassadører til å bistå frivillige, holde innlegg om ABC og andre aktiviteter som bidrar til økt kjennskap til ABC.

  • Aboriginprogrammet er tilpasset urfolk i Australia, og har fokus på å bygge sosiale og «emotional well-being» i aboriginske samfunn.

  • ABC in recovery tilbyr workshops for profesjonelle helsearbeidere som jobber med mennesker i en rehabiliteringsfase.

ABC i Danmark

I Danmark tok forskere ved Statens Institut for Folkesundhed tak i ABC for mental sundhed ledet av Vibeke Koushede. Modellen de jobber etter i Danmark er litt forskjellig fra Australia. I Danmark har de en modell med partnere og grupper innenfor helse, utdannelse, arbeidsliv og frivillighet. Partnerne jobber ulikt og mot ulike målgrupper, men innenfor en felles ramme. Rammen er regulert i en samarbeidsavtale (hensiktserklæring). Denne avtalen definerer roller og forventninger, og inneholder en beskrivelse av hva partnerne får tilbake fra ABC for mental sundhed (17, 18).

ABC i Norge

I Norge var det WHOs nettverk av helsefremmende sykehus (Health Promotion Hospitals) (19) som etablerte et samarbeid med Australia, oversatte materiale og spørreskjema og etablerte de norske nettsidene (13). ABC er omtalt som et lovende konsept i «Mestre hele livet», regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022)(20). Det finnes flere rammeverk for bedre psykisk helse, som for eksempel «Ten keys to happier living» og «Fem råd for økt livskvalitet og sterkere psykisk helse», som Helsedirektoratet har benyttet. Utfordringen er at det blir mye å huske på og fort for komplisert til at de lykkes som verktøy i det daglige. ABC dekker dessuten godt de fem elementene i «Fem råd for økt livskvalitet og sterkere psykisk helse».

Basert på ABC har det spontant blitt etablert mange aktiviteter basert på anbefalingene flere steder i Norge (13). Heidi Bjøntegaard fra NMBU arbeider på en doktorgrad om hvordan anvende ABC i kommunene i samarbeid med Ullensaker kommune (21). Det er levert to hovedoppgaver i medisin ved NTNU med data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), som har sett på assosiasjonen mellom ABC og mental helse hos ungdom og voksne. Dataene tyder på sterke assosiasjoner spesielt for dimensjonen B-belong blant ungdom, og for en samlet ABC-indeks for voksne (upubliserte data). Dette er starten på dokumentasjonen for anbefalingene i norsk sammenheng.

Folkehelsealliansen i Trøndelag

I Trøndelag er det etablert en folkehelse-allianse med over 30 medlemmer fra offentlig og frivillig sektor (22). Denne alliansen satser nå på ABC-rammeverket, og har nylig startet en tre års kampanje med finansiering av Trøndelag fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen. Her tas erfaringene fra Danmark i bruk, og Folkehelsealliansen har samarbeid med Robert Donovan og det danske fagmiljøet. Alliansen har utviklet et sterkt partnerskap og samarbeid for å løse felles utfordringer og forløse felles muligheter. Alliansen forplikter de enkelte aktører til å arbeide gjennom egne nettverk og mot egne målgrupper for å nå felles mål. Regionale planer for folkehelse i Trøndelag skal bidra til flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Planene inneholder overordnet mål for folkehelsearbeidet i fylket. I tillegg fremheves at arbeidet skal være kunnskapsbasert, skal bidra til gode levevaner, og skal kunne engasjere bredt og føre til samhandling i folkehelsearbeidet.

ABC i allmennpraksis

Folk som har psykisk sykdom eller er slitne mentalt eller fysisk, har typisk blitt inaktive, isolerte og har ikke greid å holde på sine hobbyer eller aktiviteter som skaper mening. Veien tilbake til et bedre liv handler for de aller fleste om å ta opp igjen slike aktiviteter, få hjelp til å organisere livet slik at det bli mulig og motiveres til sosiale aktiviteter som gir mening i livet. I psykiatrien har man lenge brukt aktiviteter som turgrupper, musikk eller kunstneriske uttrykk i behandlingen. Dette er typiske ABC-aktiviteter, selv om de ikke har blitt knyttet til ABC-rammeverket før.

Det unike med ABC er at det fungerer på alle nivåer, i folkehelsearbeidet, for ulike grupper i samfunnet og i helsetjenestene, samt for enkeltindivider og pasienter. For fastlegene vil ABC kunne fungere på linje med anbefalinger om fem porsjoner frukt og grønt om dagen og 30 minutter daglig fysisk aktivitet. Det vil kunne fungere som konkret behandling for folk med psykiske plager og som anbefalinger for å forebygge psykisk sykdom og arbeidsuførhet (figur 2).

Figur 2. ABC fungerer for alle, i helsefremming, forebygging og behandling. Mental helse er et kontinuum som vi beveger oss i gjennom livet.

Kartleggingsskjema for klinisk bruk

Gjennom anamnesen anbefales det å spørre om pasienten har eller har anledning til å være med på noen sosiale aktiviteter som gir mening og glede. Deretter forklares sammenhengen mellom ABC og psykisk helse. Ved behov kan et spørreskjema for å kartlegge pasientens ABC-status benyttes. På nettsidene (13) ligger spørreskjemaet direkte tilgjengelig, som pasientens kan fylle ut selv til neste time eller i samarbeid med fastlegen. Resultatene gir råd om hva som kan være hensiktsmessig for pasienten.

Samarbeid med kommunen og frivilligheten

Fastlegene kan med fordel spille på frivilligheten eller allerede etablerte aktivitetstilbud i nærmiljøet, gjerne i samarbeid med kommunen, og følge opp pasientene for å motivere dem til å komme i gang. En mulighet er å få grupper av pasienter til å sette i gang egne nye initiativ, for eksempel gågrupper. Tjukkasgjengen er et godt eksempel på en ABC-aktivitet som har oppstått spontant flere steder i Norge for folk med behov for mosjon (23). I Bergen har de etablert Arna Aktiv, som er et omfattende rehabiliteringstiltak for personer med rusmiddelavhengighet. Arna bruker ABC som et rammeverk i oppbyggingen av sitt tilbud (24). Fastlegene kan i samarbeid med kommunene forsøke å skaffe oversikt over lag og foreninger som kan ønske flere medlemmer, og formidle dette til pasienter. Å bruke etablerte nettsider til dette formål kan være nyttig, for eksempel Friskus og frivillig.no (25, 26).

Psykiske plager øker i samfunnet. ABC-anbefalingene; å gjøre noe aktivt (A), å gjøre noe sammen (B) og å gjøre noe meningsfylt (C), er et enkelt og effektivt verktøy for å bedre mental sunnhet.

Referanser

  1. Arroll B, Elley CR, Fishman T, Goodyear-Smith FA, Kenealy T, Blashki G, Kerse N, Macgillivray S. Antidepressants versus placebo for depression in primary care.Cochrane Database Syst Rev. 2009 Jul 8;(3): CD007954. doi:10.1002/14651858.CD
    007954.

  2. Folkehelseinstituttet. Helsetilstanden i Norge 2018. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2018. Report No. 5.

  3. Knapstad M, Sivertsen B, Knudsen AK, Smith ORF, Aarø LE, Lønning KJ, Skogen JC. Trends in self-reported psychological distress among college and university students from 2010 to 2018. Psychol Med. 2019 Nov 29: 1–9. doi: 10.1017/S0033291719003350.

  4. Sund ER, Rangul V, Krokstad S. Folkehelseutfordringer i Trøndelag. Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19). Levanger: HUNT forskningssenter, 2019.

  5. Nav. Diagnose uføretygd. Hentet fra: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/uforetrygd/diagnoser-uforetrygd. Sist lest 26.1.2020.

  6. Santini ZI, Nielsen L, Hinrichsen C, Meilstrup C, Koyanagi A, Haro JM, Donovan RJ, Koushede V Act-Belong-Commit Indicators Promote Mental Health and Wellbeing among Irish Older Adults. Am J Health Behav. 2018 Nov 1; 42(6): 31–45. doi: 10.5993/AJHB.42.6.4.

  7. Donovan RJ, Murray L, Hicks J, Nicholas A, Anwar-McHenry J. Developing a culturally appropriate branding for a social and emotional wellbeing intervention in an Aboriginal community. Health Promot J Austr. 2018 Dec; 29(3): 314–320. doi: 10.1002/hpja.46.

  8. Santini ZI, Nielsen L, Hinrichsen C, Tolstrup JS, Vinther JL, Koyanagi A, Donovan RJ, Koushede V. The association between Act-Belong-Commit indicators and problem drinking among older Irish adults: Findings from a prospective analysis of the Irish Longitudinal Study on Ageing (TILDA). Drug Alcohol Depend. 2017 Nov 1; 180: 323–331. doi: 10.1016/j.drugalcdep.2017.08.033.

  9. Donovan R, Jalleh G, Robinson K, Lin C. Impact of a population-wide mental health promotion campaign on people with a diagnosed mental illness or recent mental health problem. Aust N Z J Public Health. 2016 Jun; 40(3): 274-5. doi: 10.1111/1753-6405.12514.

  10. Donovan RJ, Anwar-McHenry J. Act-Belong-Commit: Lifestyle Medicine for Keeping Mentally Healthy. Am J Lifestyle Med. 2014 Jun 2; 10(3): 193–199. doi: 10.1177/1559827614536846.

  11. Jalleh G, Anwar-McHenry J, Donovan RJ, Laws A. Impact on community organisations that partnered with the Act-Belong-Commit mental health promotion campaign. Health Promot J Austr. 2013 Apr; 24(1): 44-8. doi: 10.1071/HE12909.

  12. Jalleh G, Donovan RJ, James R, Ambridge J. Process evaluation of the Act-Belong-Commit Mentally Healthy WA campaign: first 12 months data. Health Promot J Austr. 2007 Dec; 18(3): 217–20.

  13. https://www.abcmentalsunnhet.no/

  14. Donovan R. Principles and Practice of Social Marketing: An International Perspective. Cambridge: Cambrigdge university press 2010.

  15. https://www.actbelongcommit.org.au/

  16. https://www.actbelongcommit.org.au/our-programs

  17. www.abcmentalsundhed.dk/

  18. Koushede V, Nielsen L, Meilstrup C, Donovan, RJ. From rethoric to action: Adapting the Act-Belong-Commit mental health promotion programme to a Danish context. International Journal of Mental Health Promotion. 105; 17, 22–33.

  19. http://norskhph.no/om-norsk-hph/

  20. Regjeringen. Leve hele livet. Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022), side 14.

  21. https://abcmentalsunnhet.no/inspirasjonsdag-10-april-alle-har-en-psykisk-helse/

  22. https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/folkehelse-idrett-frivillighet/folkehelse/folkehelsealliansen-i-trondelag/

  23. https://www.tjukkasgjengen.no/

  24. https://www.bergen.kommune.no/innbyggerhjelpen/helse-og-omsorg/rusavhengighet/dagtilbud/arna-aktiv

  25. http://www.friskusas.no/for-kommunen/

  26. https://frivillig.no/