Livets kontraster og verdi

Tusen takk til min gode venninne Maria Fitje Hoffmann for utfordringen med en etappe i Lyrikkstafetten. Da Maria ringte meg 12. januar, forstod jeg, før vi hadde avsluttet samtalen, hvilket dikt jeg ville velge.

Vi har vært venninner siden studietiden, og fulgt hverandre gjennom små og store øyeblikk. Jeg fikk barn i juni 2011. Det er det største som har hendt meg. Jeg var i en lykkerus.

Drøye fem uker etter ble vårt land rammet av en enorm tragedie.

Rett etter var jeg hos Maria for å vise frem mitt vidunder. Det var glede og tårer.

Vi var tre studievenninner som møttes. Og vi stod og sang på verandaen. Jeg bar «et barn varsomt på armen».

Diktet «Til Ungdommen», skrevet av Nordahl Grieg i 1936. Det ble skrevet på oppfordring fra formannen i Studentersamfundet som et motsvar til den økte oppslutningen til Nasjonal samling på gymnas og universitet i Norge. Diktet er like aktuelt i dag. Jeg tror dette diktet betyr mye for mange.

illustrasjonsfoto: colourbox

Til ungdommen!

Kringsatt av fiender, gå

inn i din tid!

Under en blodig storm -

vi dig til strid!

Kanskje du spør i angst,

udekket, åpen:

hvad skal jeg kjempe med,

hvad er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

troen på livet vårt,

menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,

søk det og dyrk det,

dø om du må - men:

øk det og styrk det!

Stilt går granatenes

glidende bånd.

Stans deres drift mot død,

stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.

Fred er å skape.

Kast dine krefter inn:

døden skal tape!

Elsk – og berik med drøm –

alt stort som var!

Gå mot det ukjente,

fravrist det svar.

Utbygde kreftverker,

ukjente stjerner –

skap dem, med skånet livs

dristige hjerner!

Edelt er mennesket,

jorden er rik!

Finnes her nød og sult,

skyldes det svik.

Knus det! I livets navn

skal urett falle.

Solskinn og brød og ånd

eies av alle.

Da synker våpnene

maktesløs ned!

Skaper vi menneskeverd,

skaper vi fred.

Den som med høire arm

bærer en byrde,

dyr og umistelig,

kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt

fra bror til bror:

vi vil bli gode mot

menskenes jord.

Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen –

som om vi bar et barn

varsomt på armen!

Jeg sender med dette stafettpinnen videre til min skikonkurrent på Geilokurset, Kirsten Strand Schjesvold.