Demografisk overgang

I den medisinske historien har hendelser påvirket folkehelsa både positivt og negativt. Vi har i Utpostens serie om medisinsk historie skrevet om dette.

Graf som viser demografisk overgang. I det første stadiet er både fødsels- og dødsratene høye og befolkningsveksten er lav. I neste stadium avtar dødsratene mens fødselsratene opprettholdes og befolkningen øker raskt. Gjennom tredje stadium avtar også fødselsratene og gir en lavere befolkningsvekst. I det fjerde stadium er både fødsels- og dødsratene lave og den naturlige tilvekst er også lav.

Graf: Marianne Tønnessen/SSB

Det har vært enkelttiltak, som en koppevaksine eller det å fjerne håndtaket på en vannpumpe med kontaminert vann i London, som påvirket folkehelsa på en positiv måte. Men historien har også vist pandemier, som svartedauden, hvor det var lite som kunne stoppe pesten, og den fikk herje med den globale folkehelsen over flere år.

Det er også prosesser som går over lang tid, som har stor betydning for folkehelsa. Klimaendringer og befolkningsvekst er slike globale fenomen. Medisinen for befolkningsvekst er fattigdomsbekjempelse, men først litt om befolkningskonferanser og demografisk modell.

FN anerkjente tidlig befolkningseksplosjonen som en internasjonal utfordring.

Under den første store befolkningskonferansen i Bucures¸ti i 1974 pekte framskrivningene fra fire milliarder mennesker på jorden i 1974, til fjorten milliarder rundt midten av dette århundret.

Men så ble det ikke så galt likevel. I dag er anslaget knapt ti milliarder mennesker rundt 2050, og da har vekstraten nærmest flatet ut.

Hva har skjedd, som man ikke så i 1974?

For å se hvordan befolkning i land utvikler seg, studerer og måler demografene fødselsrate, dødsrate, innvandring og utvandring. Forskere har etter 1974 laget en modell for dette, den demografiske overgang eller the demographic transition.

Den demografiske overgang er en deskriptiv modell som defineres i fire faser. I den første fasen er det både høy fødselsrate og dødsrate, men befolkningsveksten er lav.

Når dødsraten synker, mens fødselsraten fremdeles er høy, inntrer en rask befolkningsvekst. Denne overgangen fra fase en til fase to har vi sett i land som blir «industrialisert», det vil si når velstanden og utdannelsesnivået (særlig hos kvinner) øker.

I fase tre faller fødselsraten og befolkningsveksten avtar. Deretter vil befolkningen i et land eller region gå over i fase fire hvor både fødsels- og dødsraten er lav, og befolkningsveksten forblir lav.

Etter industrialiseringen i England tok overgangen hundre år. I Norge tok det et halvt århundre før de store barnekullene avtok. I mange land i Latin-Amerika og Asia har utviklingen gått mye fortere. Fertiliteten, som defineres i antall barn pr. kvinne, har for hele kloden falt fra fem i 1950 til under 2,5 i 2020; (tall fra FNs Befolkningsdivisjon).

Vedlikeholdsraten, som er antall barn pr. kvinne for at befolkningstallet skal holde seg stabilt, er 2,1 barn pr. kvinne. I Europa, Asia og Amerika er vedlikeholdsraten langt under 2,1. I Afrika er raten høyere.

Dette er en endring som har en åpenbar sammenheng med folkehelsen. Veien ut av fattigdom og uhelse er økt utdanning av kvinner. Dette bidrar til at kvinner får færre barn, de kan skaffe seg inntekt. Kvinner som får færre barn har bedre helse. Eller sett på hele befolkningen, vil en fødselsrate som synker gi bedre folkehelse.

Men er det bare bra? Hva skjer hvis eller når vi ser et betydelig fall i fertiliteten?

Med en global fertilitet på 1,5 – som er litt under det vi ser i dag – vil veksten flate ut i 2050, for så å falle, og verdens befolkning vil være fire milliarder i 2150. Hva kan det bety for folkehelsen?

Det blir økt konkurranse om arbeidskraft, pleiepersonell blir erstattet med sofistikerte maaskoner og noe infrastruktur vil forfalle. Det blir endringer, men det vil også bli tilpasninger.

Referanser