Starten på noe spennende

«Har du hørt om TAS-kurs?» spurte daværende beredskapsrådgiver Aleksander Èvre meg på senvinteren i fjor. Han tittet inn kontordøra mi' med et engasjert blikk, klar til å få meg med ut på et eventyr som han nok ikke helt så omfanget av. I hvert fall ikke den gangen. Jeg kjente at nysgjerrigheten ble trigget. Jeg fremsto kanskje forsiktig optimistisk på utsiden, men jeg ville absolutt vite mer. Temaet akuttmedisinske samhandlingsøvelser har tross alt stått mitt hjerte nært i mange år.

Det er ikke så vanskelig å gjette seg til at jeg kort tid senere satt ved et møtebord på helsesenteret i Vadsø sammen med ikke bare ambulansepersonell, men også ledelsen for brann- og redningstjenesten og en representant fra politiet i Vadsø. Med Aleksander Èvre i spissen fikk vi til å organisere TAS-kurs den samme høsten. Stiftelsen Norsk Luftambulanse tok turen oppover, og koblet oss sammen på tvers av etater og fagområder. Plutselig var lege, ambulanse, brann og politi ett team, en forunderlig og fornøyelig opplevelse hvor felles situasjonsforståelse plutselig var et faktum. Dette viste seg å være starten på noe spennende.

TAS står for Tverretatlig Akuttmedisinsk Samarbeid, og er altså en kursserie som Stiftelsen Norsk Luftambulanse har laget. Hele poenget med TAS-kursene er å få til samarbeid mellom nødetatene på skadestedet. Vi hadde selvfølgelig ikke behøvd å gå for nettopp dette konseptet, for det finnes flere veier til målet. Men akkurat den dagen Aleksander Èvre troppet opp på kontoret mitt, var det TAS som sto på blokken hans.

En av de andre variantene presenterte seg faktisk allerede på vei ut av lokalet på kursdagen. Jeg kom nemlig i prat med min nabo, brannsjefen. «Vi skal ha PLIVO-kurs i november, er det noe legene kunne tenke seg å være med på?» Han hadde nettopp oppdaget legene, akkurat som at jeg nettopp hadde oppdaget brannvesenet. Pågående livstruende vold, eller PLIVO, er en del av det obligatoriske nettkurset «Volds- og overgrepshåndtering» på kurs.uni.no. Men teoretisk kunnskap fra et nettkurs kan selvfølgelig ikke sammenlignes med å få kjenne ubehaget på kroppen. PLIVO handler blant annet om å jobbe med skadde og redde mennesker under utrygge forhold. Det har vært nok av eksempler på PLIVO-situasjoner i mediene de siste årene; å havne uti noe sånt uten et praktisk kurs ville antakelig være ganske uheldig. Jeg var derfor ikke vanskelig å be denne gangen heller.

I Vadsø har vi i flere år hatt en tradisjon for å øve på tverrfaglig akuttmedisinsk samhandling med legevaktleger, legevaktsykepleiere og Finnmarkssykehuset HF sin ambulansetjeneste. Med utgangspunkt i kommuneBEST-modellen har vi laget vår egen versjon som kjøres i et par timer en dag i måneden. Scenario-trening har blitt en godt kjent øvelsesmetode blant helsepersonell i denne kommunen. Dermed var den nødvendige forankringen allerede på plass da jeg ba ledelsen om lov; man hadde for lengst sett nytten av å bruke penger på øvelser.

Så en novemberkveld i fjor sto de første legene klare. Gule «Lege»-jakker, ullgensere, lue, hansker og alt vi kunne oppdrive av nødnett-radioterminaler. Jeg var litt nervøs. Som siste gruppe inn i nødetatsfellesskapet visste vi ikke helt hva som skulle skje. Og man kan trygt si at pulsen steg da varslingen kom. «AMK Finnmark kjører lege-ambulanse-alarm i Vadsø. Èvelse, øvelse, øvelse. Politiet melder omº» Jeg trykket på «godta», byttet talegruppe og startet opp reserveradioen i tillegg. Den ble satt i BAPS. «Lege er i BAPS 09. Rykker ut med ambulansen.» Beskrivelsen må stoppe der siden PLIVO-prosedyren er unntatt offentlighet. Men de av dere som har vært med på enten øvelser eller reelle hendelser er sikkert enig i at det er noe helt annet å gjøre dette praktisk sammen med brann og politi enn å se en tegnefilm på nett. Kanskje kan slike kurs være inngangsporten for samarbeid i andre kommuner også.

Siden den gangen har de fire nødetatene i Vadsø dannet Èvelsesforum. Vi har samlet en eller to representanter for hver etat, og alle har myndighet til å fatte avgjørelser på vegne av sine egne organisasjoner. Kommunikasjonen foregår for det meste på Messenger (Facebook) og på Dropbox i en egen delt mappe hvor alt felles blir lagt inn. Der finner man både markørinstrukser og bilder fra øvelser. I tillegg har vi laget en oversikt over årets øvelser, temaer og hvem som deltar. Dermed har brann og politi fått komme med på flere av våre månedlige kommuneBEST-øvelser, og trener på småskala hendelser sammen med helsepersonell i et par timer, etterfulgt av debrief etter BEST-metoden. I løpet av høsten har vi gjennomført enda et PLIVO-kurs, denne gangen med betydelig bedre forkunnskaper enn sist.

Min oppfordring til deg er: Hopp uti og snakk med kolleger i andre nødetater. De er ikke så skumle, som man kanskje skulle tro. En lokal politileder erklærte tidligere i år, under et beredskapsrådsmøte i Vadsø, at disse øvelsene har skapt et fellesskap hvor vi kan navnene til hverandre. Det vitner om en nærhet og et samarbeid som også glir over i reelle situasjoner, og bidrar til et positivt arbeidsmiljø og forbedret HMS. Man trenger ikke å legge felles øvelser på et katastrofenivå. Det er utrolig hva man kan få til med litt samarbeid.

Referanser