Fra bekymret mor til avansert kirurgi – samarbeid redder 11 dager gammel jente

Historien jeg vil dele er ett eksempel på noe vi gjør ofte, å undersøke barn, og noe vi gjør heller sjeldent, å være med på å avdekke livstruende sykdom.

Behandlingen involverte mange nivåer; fra helsestasjon via fastlege, barneavdeling, ambulansetjeneste med fly, nyfødtintensiv avdeling og thorakskirurgisk avdeling på Rikshospitalet.

Barnet var født ved en ukomplisert fødsel, igangsatt sju dager etter termin på grunn av lett preeklampsi.

Mor kommer til meg med barnet for første gang da barnet er 11 dager gammelt. De har fått øyeblikkelig hjelp-time rett etter lunsj. Hun har to eldre søsken. Jeg er fastlege til alle.

Mor har vært på helsestasjonen og kommer til meg på grunn av bekymring for den nyfødte. Hun har reagert på at respirasjonen er for rask.

Jeg noterer følgende under anamneseopptak:

«Hurtig respirasjon. Mor har snakket med jordmor og ønsker en sjekk. Tapt seg i vekt 100 gram siden fødselen fra 4250 til 4125 gram. Tar brystet greit mange ganger i døgnet, ca. hver tredje time. Mor startet på AB Diclocil 12 /4 og det har bedret seg.

Føler at barnet ikke får nok brystmelk nå. Resp frekvens ca 70.

Sover greit, bæsjer og tisser normalt. Sover ganske mye.»

og funn:

«Beveger alle lemmer helt spontant. Roer seg ned på fanget etter en stund. Sidelik respirasjon, men hurtig; ca 80/min – talt flere ganger. Ingen fremmedlyder på lungene. Puls: 140. Kapillær fylning ca. 2 sek. Ingen cyanose. Fin farge på leppene.

Temp: 36,7 i pannen.»

Jeg har vennet meg til å kle av overkroppen helt hvis jeg ønsker å lytte på hjerte og lunger på barn. Mange foreldre nøler litt med å kle av hele bodyen, men jeg pleier ikke gi meg før den er helt av. Jeg finner altså ikke så mye på undersøkelsen, men reagerer på respirasjonsfrekvensen som jeg vet aldri bør være over 60 pr. min.

Jeg ringer, mens mor hører på, til barnelegen på regionsykehuset og ber om råd. Det blir en ganske kort samtale. Den kvinnelige vaktlegen er snar med å konkludere med at de får komme til innleggelse på barneavdelingen.

Vi blir enige om at de skal kjøre av gårde til barneavdelingen med egen bil, så snart de kan. Konsultasjonen er ganske rask.

Det er ca halvannen times kjøring til barneavdelingen.

Allerede dagen etter får jeg første epikrise fra barneavdelingen.

På barneavdelingen finner de at SpO2 er 99 i høyre hånd, men bare 70 på venstre fot. Blodtrykket på overarmen er 117/94, på foten er det ikke målbart. Lyskepuls er ikke palpabel. Respirasjonen er påskyndet og anstrengt med inndragninger, periodevis stønnende pust.

Røntgen thorax: Betydelig forstørret hjerte med tegn til svikt. Betydelig forstørret hjertehalvdel.

Ekkokardiografi viser: Høyre ventrikkel er større enn venstre. Venstre til høyre shunt over PFO; persisterende foramen ovale. Det er ikke mulig å få en god fremstilling av aorta distalt for avgangen av arteria subclavia sinister, morfologi som ved avbrutt bue.

Pro-BNP . 35 000.

Barnet får CPAP-behandling og prosta-glandin-infusjon for at ikke ductus arteriosus skal lukke seg. Hun blir fløyet i løpet av natten til Rikshospitalets nyfødtintensiv avdeling. Derfra blir hun straks flyttet videre til thoraxkirurgisk avdeling.

Allerede døgnet etter de tok kontakt ble barnet operert for koarktasjon av aorta (koarktasjon er latin og betyr innsnevring) med en ende-til- side anastomose av aorta.

Sternum blir lukket dagen etter hjerte-operasjonen. Hun ble ekstubert to dager etter operasjon.

Blodprøvene normaliserte seg, lyske-pulsen fikk god fylde. Hun ble utskrevet fra Rikshospitalet ni dager etter operasjonen. Etter ytterligere en uke på vår lokale barneavdeling kunne hun skrives ut med utmerket allmenntilstand, ubesværa respirasjon, upåfallende operasjonssår og vekt 4200 gram. Behandling med ACE-hemmer mikstur for hypertensjon.

I løpet av året etter hjerteoperasjonen har hun utviklet seg på alle måter normalt, også motorisk og språklig.

Hun har hatt fire kontroller på barneavdelingen etter operasjonen.

Hun har siden vært til konsultasjon hos meg tre ganger. En gang åtte måneder gammel, på grunn av hoste, snørr og tetthet som hadde vart i flere uker. Det kunne være en RS virus infeksjon, men hun var ved god allmenntilstand. Mor fikk råd om nesedråper, morsmelk eller saltvann, eller Rhinox i inntil tre dager. Ventoline som behandling for hosten.

Foreldrene er takknemlig for behandlingen de har fått.

Historien er fortalt med samtykke fra foreldrene.