Samarbeid om legemiddelberedskap i Trøndelag

Kommunene i det sørlige Trøndelag og St. Olavs hospital er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale om felles løsning for legemiddelberedskap. Avtalen skal omfatte en beskrivelse av en lagerløsning med nødvendige legemidler.

I regi av den lovpålagte samarbeidsavtalen mellom St. Olavs hospital og kommunene i sørlige Trøndelag har fagråd for helseberedskap og akuttmedisinsk kjede iverksatt et utviklingsarbeid for å etablere en felles løsning for legemiddelberedskap mellom sykehuset og kommunene. For kommunenes del var tanken at et slikt samarbeid kunne styrke både kompetanse, kapasitet og ressursbruk forbundet med etterlevelse av kravene til den kommunale legemiddelberedskapen. Sykehuset skal se nytten av god lokal beredskap ved at innleggelser under hendelser kan begrenses til de pasienter som trenger det mest, og dermed bli i stand til å opprettholde kapasitet på senger, bemanning og andre ressurser. Samarbeid om legemiddelberedskap gir avtalepartene gjensidig innsyn og innsikt i hverandres beredskap og partene får samtidig en ekstra møteplass som åpner for å skape ytterligere forbedringer i samarbeidet mellom sykehus og kommuner.

Status og forventninger til et avtalesamarbeid

Det understrekes at det pr. i dag ikke er inngått en forpliktende avtale mellom partene, men vi har oversikt over vesentlige deler av avtaleinnholdet. Avtalens begrunnelse forankres først og fremst i partenes gjensidige forpliktelse til å samarbeide om helseberedskap, slik at partene hver for seg og i fellesskap kan være forberedt på å møte alvorlige situasjoner som setter tjenesteapparatet på prøve.

Krav til samarbeid er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven og i lov om spesialisthelsetjenester. Nærmere beskrivelse av beredskapskrav er omtalt i helseberedskapsloven. Avtalen skal understøtte partenes behov for forutsigbarhet under akutt og vedvarende legemiddelmangel. De økonomiske sider ved et avtaleforhold begrunner i seg selv ikke avtalen, men det antas at et slikt samarbeid vil kunne redusere ressursbehovet som kommunene alternativt, og hver for seg, må allokere for å opprettholde en forsvarlig legemiddelberedskap.

For større kommuner behøver ikke denne forutsetningen være til stede, men muligheten for faglig samarbeid kan likevel vise seg betydningsfull. Avtalen skal gi en gjensidig gevinst for avtalepartenes helseberedskap, og avtalen skal være et virkemiddel for å samle kompetanse fra sykehus og kommunehelsetjeneste, inkludert farmasøytisk kompetanse.

Krav til et felles legemiddellager

Avtalen skal ivareta kommunenes beredskapsbehov for legemidler, og den skal omfatte en beskrivelse av en lagerløsning med nødvendige legemidler i tilstrekkelige mengder og forpakninger ut fra et realistisk og omforent risikobilde som avtalepartene er enige om. Risikobildet bygger på scenarier som vedrører beredskapskjeden mellom kommune og sykehus, og avtalen skal ivareta partenes ansvarsforhold under hendelser.

Det er begrensninger i hvilket omfang det er anledning til å opprette lokale lager av legemidler. Det omfang som her planlegges, vil omfattes av apotekloven. Her reguleres forhold som generelle krav til apoteker, forhold ved innkjøp, lagerhold og utleveringer og ulike konsesjonsvilkår.

For den løsning som vi beskriver, skal valg av legemidler skje innenfor sykehusets legemiddelliste. Det forenkler en del forutgående faglige og økonomiske vurderinger, inkludert logistikk og lagerhold. De legemidler og forpakninger og mengder som skal inngå i lageret, vil være et resultat av ytterligere gjennomganger av de scenarier som kommunene skal være forberedt på, og vurderingene må forventes å endre seg over tid.

Avtale om beredskapslager skal i detalj beskrive forhold som kan garantere heldøgns tilgjengelighet, og detaljerte utleveringsbestemmelser skal understøtte korrekt og rask utlevering under lokal forsyningssvikt og ved akutte hendelser. Avtalen skal også beskrive hvordan utlevering av legemidler skal ledsages av rask og betryggende transport fram til avtalt sted i kommunen.

Avtalen skal endelig avklare hvordan eventuelle kapasitetsoverskridende hendelser også for dette lageret skal reguleres. Her vil det beskrives særlige utleveringsbestemmelser som prioriterer mellom rekvirenter. Anvendelse av slike bestemmelser forankres innenfor overordnet og samordnet beredskapsledelse.

Pr. i dag er det beskrevet roller for fagrådet for helseberedskap og akuttmedisinsk kjede for å holde tak i avtalesamarbeidet. Fagrådet avgir på vanlig vis råd til administrativt samarbeidsråd (ASU) for større og prinsipielle beslutninger mellom partene.

Vurderinger

Innholdet i legemiddellageret vil kunne ha behov for å endre seg med endret risikobilde og endringer i legemiddelmarkedet. Avtalen må derfor regulere hvordan partene skal enes om endringer i beholdningen på lageret. Det legges derfor opp til at det etableres et faglig råd bestående av kommuneoverleger, farmasøyt og kompetente leger fra sykehuset.

Sykehuset har avtale med sitt sykehusapotek om levering av legemidler, og dette apoteket er en sentral aktør for å understøtte sykehusets legemiddelberedskap. Det inngår imidlertid ikke krav i konsesjonsvilkårene for sykehusapotek å samarbeide med kommuner om helseberedskap. Slike krav kan følge konsesjonen, men er i dag ikke vanlig. Det eksisterer heller ikke et forbud om slikt samarbeid, men krav til offentlige innkjøp skal ivaretas. Dette punktet må påaktes fra første stund.

Vi mener at løsningen vi har arbeidet med ivaretar et behov for beredskapssamarbeid mellom sykehus og kommuner, og begge parter må yte en innsats for å få til dette. Vi mener derfor at en avtale mellom kommunene og sykehuset ligger innenfor rammene for offentlig tjenestesamarbeid, uten krav til innkjøp gjennom anbud.

I første omgang legges det opp til at kommunene og sykehuset inngår avtale om tjenestesamarbeid. Sykehuset kan i neste omgang inngå en tilleggsavtale med sykehusapoteket for å innfri sin del av avtalen. Det vil bl.a. innebære økt lagerkapasitet. På denne måten vil det bli mulig å få til et gjennomstrømningslager som reduserer svinn på grunn av dato til et minimum.

Videre arbeid

Det gjenstår kvalitetssikring av avtalevilkårene opp mot lovverk og de endelige konsekvenser for partene. Støtte fra sentrale helsemyndigheter har vært nyttig, og må videreføres.

Når avtalepartene er enige om innholdet, må de praktiske forberedelser iverksettes. Av størst betydning antas det å få på plass en faglig og administrativ organisasjon som kan forvalte løsningen.