Enkel måling kan avdekke hjertesykdom hos kolssyke

Pulsoksymetri bør brukes i mye større utstrekning ved kontroll av kolssyke enn det retningslinjene anbefaler. Det mener fastlege og ph.d. Lene Gjelseth Dalbak.

– Det er ofte ikke lett å skjønne hva som er hva, sier ph.d. og fastlege Lene Gjelseth Dalbak. Innfelt et eksempel på et pulsoksymeter, type fingermåler.

Foto: Lisbeth Nilsen

Pulsoksymetri, måling av oksygenmetning i blodet eller såkalt SpO2-måling, er et nyttig verktøy ved oppfølging av astma- og kolspasienter. En metning på 95 prosent eller mindre har sammenheng med redusert lungefunksjon ved spirometri og med diastolisk dysfunksjon vist ved hjerteultralyd. Lav oksygenmetning kan forutsi risikoen for koronar hjertesykdom.

Det er blant hovedfunnene i doktoravhandlingen til fastlege ph.d. Lene Gjelseth Dalbak ved Lillestrøm legesenter i Akershus. Hun disputerte for snaut et år siden med nytten av diagnostiske tester i allmennpraksis hos pasienter med astma og kols som tema. Doktorarbeidet er finansiert med blant annet støtte fra allmennmedisinsk forskningsfond.

– Tung pust, som gjerne er et tegn på forverring av kols, kan være et symptom på hjertesykdom. Måling av oksygenmetning er en enkel prøve som kan styrke mistanken om udiagnostisert koronar hjertesykdom hos kolspasientene, sier Gjelseth Dalbak.

Unormale ultralydfunn

I den ene studien, som ble publisert i fjor, brukte Gjelseth Dalbak data fra Tromsø-undersøkelsen.

Funn fra hjerteultralyd avdekket en diastolisk dysfunksjon hos hver tredje person, det vil si hos 595 av 1782. Diastolisk dysfunksjon, som kan være tegn på begynnende eller etablert hjertesvikt, betyr at hjertet fyller seg dårligere med blod mellom hjerteslagene.

Etter at det i studien ble justert for alder, kjønn, tidligere hjerteinfarkt, røykestatus, tungpustethet, fedme og redusert lungefunksjon, var SpO2-verdi på 95 prosent eller lavere forbundet med 60 prosent økt sannsynlighet for diastolisk dysfunksjon.

Lav oksygenmetning hadde like stor sammenheng med diastolisk dysfunksjon som høytblodtrykk og fedme hadde.

Drøyt én av fem

I 2015 ble resultatene fra allmennlegepraksis publisert. 82 av de 372 pasientene med astma og/eller kols – det vil si drøyt én av fem – hadde en oksygenmetning på 95 prosent eller lavere. 11 hadde en SpO2-verdi på 92 prosent eller lavere.

Det ble gjort separate analyser for pasienter med astma og med kols, inkludert pasienter med både astma og kols.

For både astmapasienter og kolssyke var en oksygenmetning på 95 prosent eller lavere signifikant forbundet med redusert lungefunksjon, målt ved spirometri. Redusert SpO2 ga også økt signifikant risiko for å ha en diagnostisert koronar hjertesykdom.

Utover retningslinjene

Dagens retningslinjer for behandling av kols anbefaler SpO2-måling.

– Men anbefalingen gjelder bare hos de aller sykeste. Vi fastleger ser derimot få med veldig alvorlig kols, som ofte følges opp på lungepoliklinikkene. Funnene våre tyder på at pulsoksymeter bør brukes også på de med mindre alvorlig kols, mener Gjelseth Dalbak.

Hun understreker at det ikke er enkelt å skille mellom kolsforverring og komorbid hjertesykdom.

– Siden det er vanskelig å vite om tung pust skyldes forverring av kols eller kan være et symptom på en hjertesykdom, bør vi måle oksygenmetningen også hos de med mindre alvorlig kols. Hvis oksygenmetningen er under 95 prosent, må vi vurdere om behandlingen av lungesykdommen er tilstrekkelig, og i tillegg vurdere henvisning til videre undersøkelser for eventuell udiagnostisert hjertesykdom.

Vanskelig å skille

Den erfarne fastlegen husker godt én episode som klart viste nytten av pulsoksymetri.

– Jeg hadde en kolspasient som fikk mer og mer kolsmedisin samtidig som hun rapporterte mer tungpustethet. Til slutt målte jeg oksygenmetningen, som var lav. Og kanskje hadde jeg tenkt på noe annet enn kolsforverring hvis jeg hadde gjort denne målingen tidligere. Det viste seg at hun hadde hjertesvikt på grunn av en stor klaffefeil, og ble operert for det. Jeg synes det var tungt å vite at jeg burde ha skjønt dette før, og det sa jeg også til pasienten min – som fortsatt kommer til meg med hekleduker.

– Funnene våre tyder på at pulsoksymeter bør brukes også på de med mindre alvorlig kols, sier ph.d. og fastlege Lene Gjelseth Dalbak ved Lillestrøm legesenter.

Foto: Lisbeth Nilsen

– Hvor vanskelig er det å skille mellom kolsforverring og en mulig hjerte- og karsykdom?

– Det er ofte ikke lett å skjønne hva som er hva. Kommer det en kolspasient som forteller om tung pust, lytter vi godt på lungene, men holder kanskje ikke stetoskopet lenge nok til at vi for eksempel kan høre en bilyd på hjertet. Vi vet at mange med kols utvikler hjertesvikt, og mange har andre sykdommer i tillegg til kols – men så glemmer vi kanskje det og tenker at den tunge pusten skyldes kolsforverring, svarer Gjelseth Dalbak.

Hun viser til at kolssyke ikke er den pasientgruppen som roper høyest når de blir dårligere.

– Jeg hadde en pasient som kom med et problem knyttet til diabetes. Jeg målte oksygenmetningen. Den var lav. Pasienten hadde ikke sagt et ord om at han var dårlig, ikke før jeg presset på. Det viste seg at han var svært syk. Jeg tenker det er viktig å ha en «åpen dør» også for det pasienten ikke kommer for. Kanskje kan vi forhindre en sykehusinnleggelse.

Ikke ukritisk

I dag setter hun pulsoksymeteret på fingeren til mange av pasientene sine, også hjertesyke, men ikke ukritisk.

– Jeg er opptatt av ikke å overdiagnostisere og overbehandle, men en påvist lav oksygenmetning kan være det som vipper vurderingen vår i riktig retning. Bruken av pulsoksymeter kan også bidra til å gjøre pasientene tryggere. Når jeg sier «metningen din er fin, det tyder på at du tar opp nok surstoff», blir de beroliget, kommenterer Gjelseth Dalbak og tilføyer:

– Det er mange feilkilder ved målingene, så sykehistorien er enda viktigere enn oksygenmetningen alene. Men med en god sykehistorie og enkle verktøy, kan vi fastleger gjøre mye. Så tenker jeg på det en hjertespesialist sa til meg: «Det er mye viktigere og vanskeligere det du gjør enn det jeg gjør».

Les hele avhandlingen Diagnostic tests for lung and heart diseases in primary care – from quality assurance to epidemiology, også med en studie av spirometri som verktøy for å justere medisinering: https://munin.uit.no/handle/10037/14068

Fakta

  • Dataene fra Tromsøundersøkelsen er hentet fra 1782 personer over 50 år, med gjennomsnittsalder på 67,5 år og med 54 prosent andel kvinner

  • I studien fra allmennpraksis deltok sju legekontor fra Finnmark, Tromsø, Lillestrøm og Oslo med pasienter over 40 år

  • De 372 pasientene hadde en gjennomsnittlig alder på 61,5 år, og drøyt seks av ti var kvinner