Helsebrev fra felten

Mine opplevelser fra Nasjonal Helseøvelse 2018

Vi befinner oss på trafostasjonen nede ved elva i Trysil sentrum. Disen ligger lavt over elva. Plutselig eksploderer det – noen skyter og det høres skrik. Hva i all verden er det som skjer?

Tynset er det første stedet øvelsen gjennomføres etter generalprøven på Ørlandet.

Foto: Hæren, forsvaret

Denne gang er det bare øvelse – Nasjonal Helse Øvelse 2018 (NHØ). Øvelsen er planlagt i lang tid, og det skal øves fem steder i landet med alle nødetater og sammen med Forsvaret. Tynset er det første stedet øvelsen gjennomføres etter generalprøven på Ørlandet. Scenarioet er at noen ukjente er på vei inn til trafostasjonen for å kutte strømforsyningen til store deler av området.

Etter en kort stund kan vi se politiet nærme seg trafostasjonen. De er forsiktige; det har tross alt vært både eksplosjoner og skyting på stedet. Alle nødetater er i nærheten, og forsvaret som «tilfeldigvis» er på NATO-øvelse i nærheten samtidig, har sagt de vil delta. I dag skal det øves med Sanitetsbataljonen. De skal støtte evakuering fra det som oppleves som en såkalt «Hot Zone» ved og rundt trafostasjonen. Politiet erklærer at de har tilstrekkelig kontroll i området, og vinker inn forsvarets pansrede SISU-ambulanser slik at behandling og evakuering kan starte. En stund etterpå kan også sivile ambulanser slippes inn i området sammen med brannvesenet. For oss som har planlagt denne øvelsen i lang tid, er det veldig gøy å se på når alle nødetater og forsvaret samarbeider om å bære en pasient på båre inn i en ventende ambulanse.

Litt tidligere på morgenen hadde en buss med skoleelever veltet over på siden – med veldig vanskelige evakueringsforhold. Dette var selvfølgelig også en øvelse. Sivile nødetater samarbeidet med Forsvaret for å få pasientene ut og evakuert mot sykehuset. Det var så livaktig at en polsk førstehjelper som deltok på NATO-øvelsen Trident Juncture 18 i området kom løpende fra bilen sin og spurte om han kunne hjelpe – han var ikke kjent med den nasjonale helseøvelsen.

Også sykehuset på Tynset er involvert i øvelsen. Alle pasienter som skal til sykehus evakueres dit. Det var ikke planlagt at en SISU-ambulanse skulle komme dit, men vi sendte en likevel – men personalet ved sykehuset lot seg ikke affisere! Det gikk så bra at Sanitetsbataljonen og sykehuset ble enige om å øve mer sammen etter at NHØ dro videre.

Dagen etter dro vi videre til Kristiansund. Der hadde vi planlagt et impulsivt angrep på Vestbase. I tillegg skulle vi spille inn NATO-forsterkninger som kom fra Trøndelag med helikopter. Dette helikopteret skulle så «utsettes for» en hard landing på Kvernberget, selvfølgelig med enda flere markører som ble «skadet». Og alle skulle evakueres til Kristiansund sykehus, der de ønsket å ta noen av pasientene helt inn i operasjonssalen for å øve skikkelig.

Alarmen går: Vestbase (kaiområde for logistikk og forsyninger til oljeindustrien) er under angrep! Kaos og forvirring råder, men HV-11 etablerer seg i samråd med ledelsen på Vestbase. De finner etter kort tid ut hva som har skjedd, og bruker eget nett til å varsle egne ressurser. De innser raskt at de har behov for støtte og benytter seg av nødnett til å be om assistanse. Relativt raskt er det et stort antall ambulanser ved administrasjonsbygget på Vestbase. Forsvarets ambulanser kjører inn på området, tar med seg pasienter tilbake til parkeringsplassen ved administrasjonsbygget, hvor de stabiliseres i et telt som sanitetstroppen i HV-11 har satt opp. Derfra lastes pasientene etter stabilisering inn i sivile ambulanser og kjøres til Kristiansund sykehus. Alle kan jobben sin, så det går raskt og effektivt for seg.

Selv har jeg flyttet meg til sykehuset. Det kommer en jevn strøm av ambulanser til akuttmottaket. Der inne er det hektisk aktivitet, men ingen panikk. Alle vet hva de skal gjøre. Så bra går det at nesten ingen legger merke til en reell pasient som trilles forbi og kort tid etter evakueres til Trondheim med helikopter. Det er noen markører med amputasjoner, så sårskadene ser virkelige ut selv for trenet fagpersonell. Vi passer på så ingen proteser forsvinner eller ødelegges i iveren etter å behandle pasienten!

Nå passer det å gjøre oppmerksom på at både på Tynset og i Kristiansund hadde vi mellom 60 og 70 markører. Det var alle typer mennesker, men i hovedsak skoleelever. De møtte alle opp tidlig på morgenen for å la seg sminke og bli fortalt hvordan de skulle spille rollen sin. Alle skulle ikke evakueres til sykehusene, men gi øvingsmomenter i forbindelse med overlevering mellom sivile og militære helsemyndigheter.

Dagen etter drar øvelsen videre. Vi er ca. 25 stykker, og vi kjører buss. Våre markører med amputasjoner kommer fra England. De har med seg sminkører selv. De er overgitt over det flotte landskapet de kjører gjennom! I tillegg har vi med oss sminkør fra forsvaret – Andreas administrerer utstyret vårt sammen med logistikkansvarlige Line. Vi som følger bussen er fra hele landet og representerer flere profesjoner – selv om de fleste er fra Helse Vest og Helse Stavanger – som har fått ansvaret for å gjennomføre øvelsen.

Fremme på Orkanger starter arbeidet med neste øvelse. Her skal det være et overraskende angrep på NATO-kaia i sentrum, i tillegg til en bussulykke med elever fra en nærliggende skole. Det hviler en liten nervøsitet over alle – i morgen skal direktøren for Helsedirektoratet samt sjefen for Forsvarets sanitet komme for å se på øvelsen. Alle vil vise seg fra sin beste side.

Omlastning på Orkdal fra militær til sivil ambulanse.

Foto: Johanna Garli, Forsvarets sanitet

På Orkdal står alle ambulansene og venter i kø.

Foto: Johanna Garli, Forsvarets sanitet

Scenarioet i denne sekvensen av øvelsen finner sted på parkeringsplassen utenfor et kjøpesenter i Elverum sentrum.

Foto: Johanna Garli, Forsvarets sanitet

Dette var også en del av øvelsen som fant sted på Elverum.

Foto: Johanna Garli, Forsvarets sanitet

Neste morgen: Plutselig smeller det ved en båt som ligger til kai! En liten gjeng kommer stormende fra sjøkanten og kaster håndgranater. De skyter på en liten gruppe HV-soldater som holder vakt på området også. Det tar litt tid før de første ambulansene kommer. Men når de kommer, starter de umiddelbart med å hente ut pasienter, får oversikt og starter behandling. Området er ansett som usikkert, slik at sivile nok en gang holdes tilbake. Militære ambulanser fra HV 12 og fra Forsvarets sanitet kjører skytteltrafikk til et sted litt utenfor Orkdal sentrum. Der venter både sivilt og militært ambulansehelikopter i tillegg til et stort antall sivile ambulanser. Pasientene lastes over for transport til St. Olavs hospital i Trondheim.

Midt i dette: En buss har kjørt av veien rett sørvest av Orkdal. Det viser seg at to av dem som angrep kaia har kommet seg unna og forsøkt å stoppe bussen. En av våre markører har fått oppgaven med «å stoppe bussen på en brutal måte». Bussen har kjørt av veien og markøren har kommet i klem under det ene hjulet. Det ser veldig livaktig ut – men han har jo likevel ikke noe bein! Denne pasienten evakueres feilaktig (også det planlagt) til Orkdal sykehus for å få et lite øvingsmoment der også.

Nå er vi kommet til St. Olavs hospital. Ambulansene kommer inn i en jevn strøm. Helsedirektøren har blitt fløyet inn sammen med en markør. Han og sjefen for Forsvarets sanitet får en omvisning slik at de får se hva sykehuset har planlagt i forbindelse med øvelsen. De har klargjort en hel avdeling for å ta seg av de skadde. Alt går ordnet for seg også på St. Olavs.

Etterpå får alle som har vært med delta på en oppsummering – også markørene fra Orkdal og HV 12. Alt gås ikke gjennom i detalj, men de mest sentrale aktørene får legge frem sine opplevelser.

Nasjonal helseøvelse snur bussen sørover. På mandag skal den siste øvelsen gjennomføres på Elverum. Det er varslet interesse fra massemedia. Fra forsvaret skal det denne gang også delta en fransk enhet som deltar på en øvelse – de er spesialister på å håndtere kjemiske angrep.

Det starter i det små. Et fåtall personer faller om utenfor en bil på parkeringsplassen utenfor et kjøpesenter i Elverum sentrum. De har pustevansker og fråder rundt munnen – de ser ikke fredelige ut! Hva er dette?

Samtidig varsles brannvesenet om en eks-plosjon og brann i en bil utenfor en nedlagt skole sør for Elverum. Den scenen man spiller her er at dette har vært en skjult kjemisk fabrikk, og ved et uhell har noe eksplodert under klargjøring for bruk mot sivilbefolkningen i og rundt Elverum. Oslo brannvesen deltar også. De som skal ha det største øvingsutbyttet går inn først. Bygget erklæres til slutt fritt for kjeltringer, men det er mange som er skadet av noe de ikke vet hva er – både sårskader og noe ukjent kjemisk – her må pasientene renses og det raskt!

Det settes opp en rensestasjon. Pasientene evakueres til Elverum og Hamar sykehus. Pasienter utsatt for ukjente kjemiske stoffer bør snarest bli kvitt sin påkledning og renses for disse ukjente stoffene. Det betyr ofte at markørene blir kalde – det blir de denne gangen også, men det er både forventet og godt forberedt – det går godt denne gangen også.

NHØ 18 hadde noen viktige øvingsmoment: Styrk helseberedskapen, forbedre samarbeidet sivil-militært og ta vare på befolkningen og samfunnet i pressede situasjoner. Dette klarte vi å øve på!

Denne øvelsen foregikk i fjor høst. Alt gikk ikke bra denne gangen heller, men evalueringen er veldig omfattende, så jeg skal ikke gå mer inn på det. I denne øvelsen var det også veldig mange involvert. Sånn behøver det ikke alltid være. En øvelse kan vare fra to timer en fredag ettermiddag til flere uker. Tidligere i høst (onsdag 11. september) var jeg med Forsvaret på en evakueringsøvelse med en 737-maskin fra SAS. De skulle fly et antall pasienter til Kirkenes sykehus, og pasientene skulle helt inn på akuttmottaket. Både Høybuktmoen flyplass, lokalt politi, ambulanse, brannpersonell på flyplassen samt sykehuset var involvert. Og mesteparten var planlagt på kun få uker! I slutten av september gikk Øvelse Oslofjord av stabelen – jeg var i august på besøk på Vestfold sykehus og snakket til flere helsepersonell som jobber der for å fortelle om sivilt-militært samarbeid innenfor helse i Norge.

Nå er fjorårets nasjonale helseøvelse grundig analysert, og vi har trukket lærdom av den. Totalt finnes over 80 læringspunkter – både punkter vi må forsterke og noen vi bør forbedre. Vi har noen forskjellige læringspunkter, men de fleste deler vi. Og den viktigste lærdommen er krystallklar:

Vi må øve mer – og vi må øve mer sammen.

Hvis dere også vil trene på samfunnsoppdraget vi alle har i en sivilmilitær kontekst, så ta kontakt med nærmeste HV-avdeling eller større militære garnison eller base. Ta kontakt med sjefen der, så skal du se du snart får til en felleshendelse slik at alle får øvd!

Bli med du også da, vel! Vi sees snart på øvelse?