Spennende legeliv
Jeg takker min gode venninne og kollega Inger Johanna Meltvedt som ga meg utfordringen i lyrikkstafetten.
Få dager etter at jeg fikk utfordringen viste sjefen min meg diktet om Svalbard, så det måtte bli dette diktet.
Etter snart seks år på Svalbard så fyller naturen og stemningene fra denne meg fremdeles opp til fulle, det å bo her gir en helt spesiell energi og følelse av ydmykhet. Vi er sårbare her og må samtidig være sterke når vinden blåser.
Det er et spennende legeliv å jobbe her under disse forholdene.
Nå er det mørketid, og etter det så venter fantastisk lys i februar.
Svalbard
Her på Svalbards golde strender
ligger lerketrær fra Lena-Jenisei-Ob,
trær flådd av flommen i Sibir
renset for kronens sang og muntre kongler
renset for rotens kryp og mørke drømmer
gnurt og tygget på av steinkjefter
barkens hieroglyfer av liv
skrellet av
trær lukket inn i milelang is
og langsomme år over polhavet
før de endelig kommer til syne
her i solen og stormen,
veldige orgelpiper
av knokkelhvit kjerneved,
dødsorgel
og Guds instrument i sanden,
solhymner hører jeg,
issalmer, stjernesalmer.
Blant disse orgelpiper fant jeg likevel
en barneball med rester av munter maling,
kanskje mistet fra en landsbybrygge
ved Lena-Jenisei-Ob# Lena, Jenisei og Ob: store russiske elver som har utløp i eller mot Nordishavet
Harald Sverdrup (1923–1992) fra «Sang til solen», 1664
Jeg sender stafettpinnen videre til min gode venninne og kollega Maria Fitje Hoffmann på Askerlegene.