Spennende legeliv

Jeg takker min gode venninne og kollega Inger Johanna Meltvedt som ga meg utfordringen i lyrikkstafetten.

Få dager etter at jeg fikk utfordringen viste sjefen min meg diktet om Svalbard, så det måtte bli dette diktet.

Etter snart seks år på Svalbard så fyller naturen og stemningene fra denne meg fremdeles opp til fulle, det å bo her gir en helt spesiell energi og følelse av ydmykhet. Vi er sårbare her og må samtidig være sterke når vinden blåser.

Det er et spennende legeliv å jobbe her under disse forholdene.

Nå er det mørketid, og etter det så venter fantastisk lys i februar.

Svalbard

Her på Svalbards golde strender

ligger lerketrær fra Lena-Jenisei-Ob,

trær flådd av flommen i Sibir

renset for kronens sang og muntre kongler

renset for rotens kryp og mørke drømmer

gnurt og tygget på av steinkjefter

barkens hieroglyfer av liv

skrellet av

trær lukket inn i milelang is

og langsomme år over polhavet

før de endelig kommer til syne

her i solen og stormen,

veldige orgelpiper

av knokkelhvit kjerneved,

dødsorgel

og Guds instrument i sanden,

solhymner hører jeg,

issalmer, stjernesalmer.

Blant disse orgelpiper fant jeg likevel

en barneball med rester av munter maling,

kanskje mistet fra en landsbybrygge

ved Lena-Jenisei-Ob# Lena, Jenisei og Ob: store russiske elver som har utløp i eller mot Nordishavet

Harald Sverdrup (1923–1992) fra «Sang til solen», 1664

 

Jeg sender stafettpinnen videre til min gode venninne og kollega Maria Fitje Hoffmann på Askerlegene.