Urbanisering og trangboddhet fra 1700-tallet

Stadsfysikus Fredrik Mellbye sa en gang at bygningsloven kanskje er den viktigste loven vi har når det gjelder god helse. Kanskje hadde han rett.

Fotoet viser en syk mor med sju barn, Kristiania 1910. Trangboddhet og fattigdom skapte mye nød.

Foto: ved Norsk Teknisk Museum

Vi tenker på epidemier og barnedødelighet som overskyggende helsetrusler. Men når disse er under rimelig kontroll, som de er i Norge i dag, er det de gode boligene og det sikre nabolaget som har betydning for folkehelsa.

Bakgrunnen for at den første bygningsloven fra 1827 ble vedtatt, var først og fremst av brannvernhensyn. Imidlertid vektla lovteksten også sunnhetsspørsmål, og at nye bygninger ikke skulle være helsefarlige.

I 1825 passerte Norges befolkning én million. Dette er et maleri av George Haas med motiv fra Bergen fra ca. 1800.

Wikimedia Commons

Loven kom like etter den verste brannkatastrofe i norgeshistorien. I pinsen 1822 brant Grue kirke ned til grunnen. Minst 112 mennesker brant inne fordi kirkedørene åpnet innover, og den stakkars menigheten ble presset mot lukkede dører (se Utposten nr. 2/2019).

Dagens plan- og bygningslov har som en viktig målsetting å fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Det skal tas hensyn til lys og varme, luft, grøntarealer, kommunikasjonssystemer og miljø i bred forstand.

Det sier seg vel selv at disse reguleringene er viktigere jo tettere man bor.

Vi har rimelig gode tall for befolkningen i Norge fra slutten av 1600-tallet (SSB). I 1701 var befolkningen en halv million. Folkemengden passerte en million i 1825, to millioner i 1890, tre millioner under annen verdenskrig og fire millioner i 1980. Nå er befolkningen i landet på over fem millioner.

I 1700 bodde ti prosent av befolkningen i tettbygde strøk, det vil si områder med minst 200 innbyggere, der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter. I 1946 var det like mange som bodde i spredtbygde strøk som i tettbygde strøk, og i 2000 var det tre ganger så mange som bodde tett som spredt.

Utfordringene ved urbanisering og trangboddhet er mange. Vann og kloakk, luftforurensning, vold, smitte og sedat livsstil er alle faktorer som kan påvirkes.

Trondheim 1942.

Foto: Bundesarchiv