Nidaroskongressen 21.–25. oktober 2019

‘Allmennmedisin som balansekunst’

Den 16. Nidaroskongressen åpnet 21. oktober i sjarmerende Trondheim, byen som Olav Tryggvason etablerte i år 997.

Komiteen for årets Nidaroskongress besto blant annet av fra venstre Lene Johnsen, Brit Skarsvåg, Ingjerd Murvoll (kongressens leder), Lena Ervik og Mona Jacobsen.

Litt hustrig høstvær var det, men det var det ingen av de til sammen over 1000 påmeldte allmennlegene og medarbeiderne som var påvirket av. Kongressen inneholdt hele 28 ulike kurs, i tillegg til en rekke andre faglige og sosiale arrangementer.

Kjærlighet og kampvilje for fastlegeordningen

Etter en flott åpning med nydelig sang av Are Hemre, ønsket lederen av kongresskomiteen, Ingjerd Murvoll, velkommen. «Allmennmedisin som balansekunst» var overskriften for kongressen. Marit Hermansen, president i Den norske legeforening, hold åpningsforedraget. I et presist innlegg viste presidenten at hun kjenner fastlegeordningen og primærhelsetjenesten godt.

Marit Hermansen, president i Den norske legeforening, holdt åpningsforedraget.

Som tidligere fastlege snakket hun om kjærligheten til faget, pasientene og praksisen. De sju tesene for allmennmedisin, som ble utarbeidet i år 2001 av Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM, nå NFA) var et gjennomgående tema. Mot slutten av innlegget snakket Hermansen om at forutsetningene for en fastlegetjeneste i tråd med disse sju tesene for tiden er truet. Når fastlegene beskriver hverdagen som en uhåndterlig, med altfor lange dager, ukontrollert oppgaveoverføring, og mindre tid til pasientrettet arbeid, må dette tas på alvor. Presidenten var tydelig på at Legeforeningen er skuffet over årets statsbudsjett, og at hun og foreningen har store forventninger til handlingsplanen for fastlegeordningen som skal legges frem til våren. Blant annet er det behov for flere stillinger for unge leger og justeringer i finansieringsordningen.

– Vi trenger en opptrapping i milliardklassen, og vi gir oss aldri, avsluttet Marit Hermansen.

Engasjert nobelprisvinner

May-Britt Moser holdt en engasjerende plenumsforelesning. (Bildet er tatt ved en annen anledning).

Foto: Wikimedia Commons.

Plenumsforelesningen på tirsdagen var ved selveste May-Britt Moser, hjerneforskeren som i 2014 ble tildelt nobelprisen i medisin sammen med Edvard Moser og John O’Keefe. I 2005 oppdaget de nevronene som utgjør hjernens posisjoneringssystem, de såkalte gittercellene. Siden har professor Moser og de andre forskerne ved Centre for Neural Computation i Trondheim gått videre og funnet både fartsceller, retningsceller, grenseceller og objektvektorceller i enterohirnal cortex, et område i hjernen i nærheten av hippocampus. Moser fortalte svært engasjert om hvordan forskningen deres krever både enorm presisjon, kreativitet og et håndlag med dyr. Det var nesten utrolig å høre om en ny teknikk, to-foton-mikroskopi, som har gjort at det er mulig å observere mye mer av aktiviteten i hjernen til mus, mens de beveger seg i laboratoriet. Kongresspublikummet satte tydelig pris på innlegget, og May-Britt Moser fikk stående applaus.

Professor i rettferdighet

Den tredje hovedforeleseren ved Nidaroskongressen var Sara J. T. Willems, professor ved Universitetet i Gent i Belgia.

Den tredje hovedforeleseren var Sara J. T. Willems, professor ved Universitetet i Gent i Belgia. Hun er leder i «The Equity in Health Care Research Group», og forsker på rettferdighet (equity) i primærhelsetjenesten. Det er en kjent sak at det er store forskjeller i forventet levealder og helse mellom befolkningen i ulike europeiske land, men også innad i land. Som eksempel brukte Willems to belgiske gutter. De bor i det samme område, men foreldrene har ulik økonomi og utdanning. Selv om begge familiene ligger godt over fattigdomsgrensen, vil de to guttene statistisk sett ha ulik forventet levealder og sannsynlighet for å bli rammet av sykdom. De risikerer også å bli møtt og behandlet ulikt i helsetjenesten. Forskningen til Willems har blant annet dokumentert at kvinner, fargede og pasienter med lav inntekt har større risiko for feil diagnose, for sen henvisning og komplikasjoner til kreftbehandling. Vaksinering er et annet konkret eksempel på tiltak som treffer ulikt i ulike grupper. Dette gjør det nødvendig med spesielle tiltak for å nå de mest sårbare. Rettferdighet i helsetjenesten (equity) er altså noe annet enn likebehandling (equality) Willems oppfordret tilhørerne til å reflektere over at helsepersonell bør sørge for at forskjeller i tilbudet til ulike pasienter bunner i en vurdering av hvem som har størst behov. Ved medisinstudiet i Gent foreleser Willems i sosiale ulikheter i helse ved flere terminer, og hun er ansvarlig for et opplegg der de helt ferske studentene blir sendt på hjemmebesøk til familier med sosiale og økonomiske utfordringer. Mange av studentene kommer fra privilegerte familier og har aldri vært i disse områdene av byen og truffet denne typer mennesker før, fortalte hun.

Nidarosprisen til Linn Getz

Nidarosprisen deles ut til en allmennmedisiner som har gjort en fremragende innsats for utviklingen av faget, særlig når det gjelder utdanning, informasjon og fagutvikling. Årets vinner ble Linn Getz, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Hun har i mange år vært opptatt av å samle og formidle kunnskap om sammenhenger mellom menneskets biologi og biografi. Under årets kongress var hun med å arrangere kurset «Helhetlig helseforståelse – god allmennmedisin» som fikk svært gode tilbakemeldinger fra deltagerne.

Linn Getz holdt en flott plenumsforelesning og fikk også stående applaus.

Linn Getz