Klimaendringer og den ubehagelige sannhet

Skal vi leger mene noe om klimakrisen? I høst har Legenes klimaaksjon utfordret oss til både refleksjon og handling i klimasaken. Aksjonen har i klare ordelag sendt ut følgende ‘stormvarsel’:

«Klimakrisen er en helsekrise. Global oppvarming er den største trusselen mot verdens folkehelse i det 21. århundre. Derfor kreves det handling nå.»

Allerede i 2009 proklamerte det medisinske tidsskriftet The Lancet at global oppvarming er den største trusselen mot verdens folkehelse i dette århundret (1). Senere har tidsskriftet fulgt opp med en serie risiko- og sårbarhetsanalyser, helsekonsekvensutredninger og anbefalinger – et imponerende og omfattende arbeid i regi av Lancet Commission on Health and Climate Change (2).

På sin liste over de ti største truslene mot global helse i 2019 har Verdens helseorganisasjon (WHO) rangert luftforurensning og klimaendringer på første plass, foran livsstilssykdommer («non-communicable diseases») på andre og pandemisk influensa på tredje (3). WHO anslår at kreftsykdommer, hjerneslag, hjerte- og lungesykdommer som er direkte assosiert med luftforurensning tar livet av sju millioner mennesker altfor tidlig hvert år. Om lag 90 prosent av disse premature dødsfallene skjer i lav- og mellominntektsland.

Forurensing og klimaendringer henger nøye sammen, understreker WHO, fordi den største driveren av klimaendringer er fossile brensler – kull, olje og gass – som også utgjør den viktigste årsaken til luftforurensning og drivhuseffekten. Tidligere i høst uttalte FNs klimapanel at kulldrevet elektrisitet må opphøre innen 2050 dersom vi skal holde den globale oppvarmingen innenfor 1,5 °C (4). Hvis ikke, må vi forvente en betydelig klimakrise om få tiår, fastslår panelet. Den kritiske grensen er 2 °C.

Helseutfordringene som følger klima-endringene blir stadig mer tydelige (5). Økt hyppighet av ekstremvær som flom, storm, tørke og hetebølger sammen med en generell temperaturøkning gir dårligere utsikter for jordbruk og for matsikkerhet i mange områder, særlig i deler av Afrika og Asia hvor det er stor fattigdom og hungersnød. Både ute i verden og her hjemme kan klimaendringer i økende grad true tilgangen til rent vann og legemidler, samt skape nye smittevernutfordringer og skjerpede beredskapsbehov. Dette nummeret av Utposten har flere artikler om ulike aspekter ved helseberedskap, levert av Leif E. M. Vonen, Lars Terje Olsen og Elin Mikalsen. I tillegg har vi to artikler om det dagsaktuelle temaet legemiddelberedskap, skrevet av Kirsten Hjelle og Bjørn Buan.

Lancet-kommisjonen har påpekt at klimaendringer vil forverre sosiale ulikheter i helse, fordi de som rammes hardest er verdens fattige (1, 2). Med økende global urbanisering vil mennesker som bor tett i fattige byområder være spesielt sårbare for klimarelaterte helse-trusler. Et stort antall klimaflyktninger kan bli en av de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringene.

Den ubehagelige sannhet er at det er de rike landene som har drevet frem klimakrisen. Derfor kan man med rette hevde at vi også må ta ansvaret for å reparere skadene og justere vår levestandard. Heldigvis viser ny forskning at bekjempelse av klimaendringer kan gi helsegevinster og oppveie kostnadene ved tiltakene (5). Den ‘behagelige sannhet’ er derfor at det nytter å handle – og at det ennå er tid. I så måte er det gledelig at Kina – som vi ofte kaller klimaverstingen fordi landet for øyeblikket står for 23 prosent av verdens energietterspørsel (mer enn USA) – har varslet at de skroter sine planer om å etablere 85 nye kullkraftverk og isteden investerer 360 milliarder dollar på fornybar energi (6). Om noen år blir det kanskje vi nordmenn som må lære av kineserne, og ikke vice versa, slik vi har lett for å tenke.

Tilbake til det innledende spørsmålet: Skal vi leger engasjere oss i klimasaken? Vil for eksempel det å signere oppropet fra Legenes klimaaksjon gjøre oss til politiske aktivister? Vi handler jo politisk når vi erklærer «fastlegekrise» eller «sykehuskrise» og ber staten om å bevilge eller omfordele penger. Da bør det også være legitimt å erklære en klimakrise som er nokså åpenbar.

I juni i år vedtok Legeforeningens landsstyre en klimaresolusjon som forplikter foreningen til å «fremme klimasaken overfor den enkelte lege, helsetjenesten, samarbeidspartnere og forvaltning», samt «være en pådriver for økt kunnskap om helseskader som følge av klimaendringer». I 2020 vil Utposten bidra til å sette klima på dagsorden ved å se nærmere på helseutfordringer, samt avbøtende og forebyggende tiltak.

Alle monner drar!

Referanser

  1. Costello A, Abbas M, Allen A et al. Managing the health effects of climate change. Lancet 2009; 373: 1693–1733.

  2. Watts N, Amann M, Arnell N et al. The 2018 report of the Lancet Countdown on health and climate change: shaping the health of nations for centuries to come. Lancet 2018; 392: 2479–2514.

  3. www.who.int/emergencies/ten-threats-to-global-health-in-2019

  4. www.who.int/air-pollution/news-and-events/how-air-pollution-is-destroying-our-health

  5. Kvåle G, Skagen KM, Fadnes LT, Mæland JG. Klimakrisen – vårt ansvar som leger. https://tidsskriftet.no/2019/04/kronikk/klimakrisen-vart-ansvar-som-leger

  6. www.weforum.org/agenda/2017/08/how-china-is-leading-the-renewable-energy-revolution