Livet er den eneste måten

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Lyrikk har fulgt meg til fra jeg var barn, og jeg søker stadig tilbake til diktene, både ved de spesielle anledningene i livet, i glede og sorg, men også i hverdagen.

Jeg var så heldig å få oppleve forestillingen Livet er den eneste måten på amfiscenen på Nationalteateret tidligere i år, og da ble jeg kjent med diktene til den polske forfatteren Wislawa Szymborska . Her kommer et ordentlig hverdagsdikt:

Livet er den eneste måten

å dekkes med løv på,

hive etter pusten i sanden,

stige til værs på vinger;

være en hund,

eller stryke den over den varme pelsen;

å skille smerte

fra alt som ikke er det;

å komme seg på innsiden av det som skjer,

se noe fra flest mulige synsvinkler,

å strebe etter å trå minst mulig feil;

En enestående sjanse

til et øyeblikk å erindre

en samtale som fant sted

med lampen slått av;

og i det minste en gang

snuble i en stein,

bli dyvåt når det bøtter ned med regn,

legge fra seg nøklene i gresset;

og å følge en gnist i vinden med øynene;

og uten stans fortsette med å gå glipp av

noe viktig

Wislawa Szymborska fra «Livet er den eneste måten»

Jeg utfordrer min gamle kollega og gode venn Torild Berg til å gi neste bidrag. Hvem passer vel bedre i Utposten, hun som nå er i sitt sjette år som lege på Svalbard ?