Utfordrende bok om Alzheimers sykdom

Iver Mysterud
Håp ved demens og Alzheimers sykdom
Lille måne
2018
ISBN 978-82-83-11179-8
1. utgave
246 sider
Vekt: 456 g

Biolog og dr. philos. Iver Mysterud er en skrivefør og meningssterk mann. I den aktuelle boken har han dykket ned i faglitteraturen i søken etter årsakene til demens og Alzheimers sykdom. Tidligere har han provosert legestanden – blant annet i Tidsskriftets kommentarspalter – ved å ta til orde for den såkalte «steinalder-dietten», med mye fett og lite sukker, for å forebygge en rekke sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, psykisk sykdom, avhengighetslidelser, overvekt, diabetes, allergier og autoimmune tilstander. Noen har kalt hans teorier og standpunkter for spekulative og useriøse, men uansett hva man måtte mene om hans uforbeholdne stil og kontroversielle innspill i fagdebatten, er det ingen tvil om at Mysterud er både kunnskapsrik og fargerik. Han verken bør eller kan avskrives av leger som påberoper seg en faglig definisjonsmakt.

Nå er det Alzheimers sykdom som er gjenstand for Mysteruds oppmerksomhet. Han borer i et område der vi som leger kanskje i altfor stor grad har signalisert håpløshet istedenfor håp, og der vi i beste fall har kunnet komme med vanlige og velmenende råd om å ‘utfordre’ hjernen, spise sunt, trimme mer, drikke mindre, kutte røyken og være sosialt aktiv – i tillegg til å forskrive legemidler med diskutabel symptomatisk effekt.

Er dette alt legene kan tilby? spør forfatteren. Han viser til en voksende forskningslitteratur som indikerer at det finnes håp utenfor de tradisjonelle forklaringsmodellene knyttet til «sårbarhetsgener», høy alder, nervevevsatrofi og senile plakk. Han peker på nyere studier som viser at Alzheimers sykdom også er assosiert med inflammasjon, oksidativt stress og insulinresistens.

Tiltak mot oksidativt stress kan – foruten røykeslutt – være å spise mer grønnsaker, bær og nøtter, samt ta tilskudd av antioksidanter. Tiltak mot inflammasjon kan være å redusere inntaket av sukker, gluten, omega-6-fettsyrer og kunstige transfettsyrer, og å øke inntaket av omega-3-fettsyrer og ulike kosttilskudd.

Et sentralt tema i boken er insulinresistens, ettersom befolkningsstudier har vist at personer med diabetes har høyere risiko for å utvikle demens. Høyt blodsukker ser også ut til å være forbundet med risiko for kognitiv svikt blant personer uten diabetes – en trend som gir grunn til å rette mistanken mot en svekket effekt av insulin – altså insulinresistens. Dette, fremholder Iver Mysterud, underbygger hypotesen om at et kosthold med for mye sukker og stivelse øker risikoen for Alzheimers sykdom, derav også betegnelsen ‘diabetes type 3’ som enkelte bruker om denne demensformen. Ettersom hjernecellene kan leve på et alternativt drivstoff, nemlig ketoner, argumenterer forfatteren sterkt for at disponerte personer bør legge om til et kosthold med lite karbohydrater og mye fett, noe som i teorien vil kunne hindre degenerering og død av hjerneceller.

Hvis man ikke klarer å legge om, kan tilskudd av kokosfett og mellomlange triglyserider bidra til et ketogent kosthold, sier Mysterud. Da er vi igjen inne i diskusjonen om hvorvidt en steinalder-diett kan og bør anbefales som et sykdomsforebyggende tiltak. Forfatteren drøfter også andre mulige årsaksfaktorer, som for eksempel aluminium, kvikksølv, luftforurensning og infeksjoner, og han imponerer med sin dybde- og breddekunnskap.

Boken er myntet på «folk flest». Språket er ledig og begripelig, og de massive referanselistene inngir en høy grad av faglig troverdighet. Iver Mysterud skal ha honnør for å bringe til torgs nye, spennende og ubelyste perspektiver på en alvorlig sykdom som rammer et økende antall mennesker. Likevel synes jeg det hele blir litt overveldende – så vel for en «lege-leser» som for en «leg-leser». Mange av referansene går utenfor vitenskapelig allfarvei. Det vil derfor være en svært anstrengende øvelse å sjekke fakta- og kildegrunnlaget for en del av forfatterens påstander. Mitt totale inntrykk av boken er derfor blandet. Den er velskrevet og engasjerende, den utfordrer vår tenkning rundt demens og Alzheimers sykdom, samtidig som den er krevende å lese.