Nytt europeisk politikk-dokument om folkehelse – med norsk samfunnsmedisiner ved roret

Ole Johan Bakke forteller her om sin rolle som en av flere visepresidenter i Den europeiske legeforeningen CPME, og deres arbeid med utforming av nye politikkdokumenter innen blant annet folkehelse.

Illustrasjonsfoto: Colourbox / modifisert

Som medlem av sentralstyret har jeg siden 2015 sammen med presidenten i Legeforeningen, Marit Hermansen, vært delegat til CPME (Comité Permanent des Médecins Européens). CPME arbeider med en lang rekke tema på vegne av de nasjonale legeforeningene. Dette kan grovt deles inn:

  • Regulering av profesjonene i EU og pasientrettigheter

  • Folkehelse

  • E-helse

  • Forholdet til farmasøytisk industri, relasjoner til andre helseprofesjoner og apotek, helseteknologi, resistensutvikling av antibiotika.

Delegatene møtes to ganger årlig, oftest i Brussel for generalforsamling og styremøte (en delegat fra hvert land). Mellom disse sesjonene ledes foreningen politisk av en executive committee, det vi i vår tradisjon defineres som et styre.

Høsten 2018 tok Marit initiativ til at jeg skulle gå inn i executive committee. Hun forankret mitt kandidatur i et tilstrekkelig antall delegasjoner, først og fremst de nordiske. Med ytterligere hjelp fra sekretariatet i Legeforeningen ble kandidaturet som visepresident sikret.

Arbeidet er nå reorganisert ved at det skal arbeides mer mellom de halvårlige sesjonene, og de fire visepresidentene har fått ansvar for hvert sitt programområde. Jeg har vært heldig å få folkehelse som mitt tema. Med god støtte fra kolleger, spesielt i Irland og Danmark, fikk vi derfor allerede i april i år vedtatt et nytt politikkdokument for «healthy living».

Dokumentet tar inn over seg den store sykdomsbyrden NCD-ene (de ikke-smittsomme sykdommene) representerer, og spesielt den store sosiale ulikheten i helse innen temaet. Det pekes på at sunnere livsstil vil kunne redusere sykelighet og død, men at forholdene, i vid forstand, må legges bedre til rette for kloke valg for den enkelte.

Folkehelsearbeidet og samfunnsmedisinen er ulikt organisert i Europa. Lokale tiltak er uavhengig av dette svært viktige, og jeg er derfor glad for at vi fikk gehør for at det er viktig å tilrettelegge for at alle, uansett sosioøkonomisk nivå, skal gis gode muligheter for sunne levevalg der de bor.

Dokumentets anbefalinger retter seg både mot leger i deres kliniske arbeid og til samfunnsmedisinere i deres påvirkningsarbeid i utformingen av lokal politikk. Videre er myndighetene målgruppe, både mht. nasjonale, strukturelle tiltak og for å understøtte lokal samfunnsutvikling for å redusere sosial ulikhet i helse.

Vi er blant få land med samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene, noe som burde gi oss et godt utgangspunkt for å bringe helse inn i kommunal planlegging og samfunnsutvikling. Om folkehelselovens ambisjoner for å sikre dette har slått til, er jeg usikker på. Mitt personlige inntrykk er at næringsvern og miljøvern ofte trumfer helsevern/folkehelse i den kommunale planleggingen, spesielt innen arealplanlegging. Det er derfor interessant at leger fra andre land nå også finner påvirkningsarbeidet lokalt viktig for å sikre folkehelsen.

Neste politikkdokument innen folkehelsetemaet vil bli om luftforurensning og helse. I likhet med NMF sitt prisverdige initiativ til resolusjon om samme tema på Legeforeningens landsstyremøte nylig, vil vi heller ikke her utelukkende peke ut i den store verden, men også se på oss selv. Hva kan vi gjøre i våre lokalsamfunn for å verne befolkningen – spesielt de mest sårbare gruppene – mot uheldig miljøpåvirkning.

Det er spennende å se hvordan vi på stadig flere områder nå evner å se sammenhengene mellom lokale, nasjonale og globale utfordringer og løsninger innen folkehelsearbeidet.

Referanse

  1. http://doc.cpme.eu/adopted/2019/CPME_AD_Board_06042019_025_FINAL_EN_CPME.healthy.living.pdf