Norsk barnelegeforening

Til denne spalten inviteres representanter for de ulike legespesialitetene i Norge. Hva er de opptatt av og hva tenker de om samarbeid og overdiagnostikk? Velkommen til kollegahjørnet, Ketil Stordal, avtroppende leder av norsk barnelegeforening

  • Avtroppende leder av Norsk barnelegeforening

  • Talsperson for kampanjen «Gjør kloke valg»

  • ph.d., spesialist i barnesykdommer, seniorforsker og overlege ved barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset i Østfold

Hvor mange barneleger har vi i Norge?

Norsk barnelegeforening har omkring 1050 medlemmer. Vi har 650 som er spesialister i pediatri, de øvrige medlemmene er i hovedsak leger i spesialisering.

Hva er de viktigste faglige nyhetene innenfor deres felt de siste årene, og hvilke konsekvenser kan dette få for allmennpraksis?

Barnemedisinen favner vidt, og det er vanskelig å peke på enkeltnyheter. Ungdommene har fått mer plass i pediatrien, de aller fleste barneavdelinger følger opp fram til 18 år. Vi ser at kontinuitet er viktig i en krevende overgang med kronisk sykdom. Fastlegene må med her, og vi har et samarbeid med blant annet representanter for fastlegene om en faglig veileder om overganger som kommer i 2020. Ellers er vi stolte av å ha oppdaterte veiledere i akuttmedisin og generell pediatri, som ligger gratis tilgjengelig på Helsebiblioteket. Anbefales!

Har deres forening diskutert oppgavefordeling mellom barneleger og fastleger?

Vi diskuterer ofte oppgavefordelingen mellom barneleger og fastleger. Alle avdelinger sliter med å holde tritt med pågangen på poliklinikken. Bedre kontakt og veiledning før eventuelt henvisning kan nok til en viss grad demme opp for henvisninger som kunne vært løst på en bedre måte. Flertallet av konsultasjoner er imidlertid kontroller av barn vi allerede har sett. Vi kan bli flinkere til å forstå hva bestillingen fra henviser er, og stole på at fastlegen kan følge barna videre om ikke tilstanden krever oppfølging fra spesialist.

Barnelegene har vært med siden starten av legeforeningens kampanje «Gjør kloke valg» mot overdiagnostikk. Hvilke av deres råd vil du bringe videre til Utpostens lesere?

Vi tror på en åpen og god dialog om veivalg i utredning og behandling. Foreldre og barn har bekymringer vi skal ta på alvor. Ofte er det en god start å legge en plan sammen, og gi trygghet for at «om dette ikke går som forventet, kan vi vurdere på nytt». Vi ser – som fastlegene – at forbigående og selvhelbredende tilstander kan ta mye oppmerksomhet. Forventingene om kjappe og enkle svar møtes ikke nødvendigvis med «all in». Tid er undervurdert!

En anbefaling vi tror kan bety mye er «Ikke test med paneler eller spesifikk IgE for mulig allergi mot matvarer uten en grundig gjennomgang av barnets sykehistorie». For mange barn med uspesifikke symptomer som f.eks. magesmerter får dietter basert på små utslag på slike tester, som sjelden betyr noe som helst. Ikke glem at IgE-reaksjoner gir raske symptomer, og som regel er lette å fange opp i sykehistorien!