Kommuneoverlegerollen i endring

Kommuneoverlegerollen har vært i sterk endring de siste ti årene, spesielt etter samhandlingsreformen kom i 2012. Det bør få konsekvenser for både at arbeidsoppgaver, valg av tittel til jobben, stillingsstørrelse, antall samfunnsmedisinere i kommunene og plassering i organisasjonen. Jeg vil gjerne dele mine tanker og erfaringer rundt dette med Utpostens lesere.

Hammerfest sentrum sett fra Mollafjellet en sommerdag.

Alle foto: Sonni Schumacher

Med samhandlingsreformen kom et krav om at kommunene skulle ta større ansvar for oppfølging og behandling av pasienter. Minst like viktig, men dessverre ikke like synlig, kom også en ny folkehelselov som påla kommunen å ta et større ansvar for folkehelsearbeidet. Ansvaret for folkehelsearbeidet ble lagt til kommunen som sådan, ikke til helsesektoren.

Folkehelsearbeid

Som kjent skapes ikke god helse i hovedsaklig i helsesektoren, men i samfunnet der vi lever og bor. Helsesektoren reparerer helsen vår. Utredning og behandling av pasienter er viktig det også, men det er altså ikke folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid handler om å forebygge sykdom og fremme helse i befolkningen, og et stort mål her er å utjevne sosioøkonomiske helseforskjeller.

Folkehelseloven setter mange krav til kommunene, men den setter kun ett krav når det gjelder hvilke fagpersoner en kommune er lovpålagt å ha i folkehelsearbeidet; Alle kommuner skal ha en samfunnsmedisiner for å følge opp forpliktelsene i folkehelseloven.

«Hvorfor setter vi så mange diagnoser på folk og så få på samfunnet?»

Jeg mener kommuneoverlegen er i særstilling når det gjelder å forstå kompleksiteten og sammenhengene i folkehelsearbeidet. Vi har en lang og bred medisinsk grunnutdanning, vi har erfaring fra allmennmedisin, samt en spesialisering i samfunnsmedisin som gir oss et unikt helhetsbilde av sammenhengen mellom samfunn og folkehelse.

Som allmennlege er vi i hovedsak vant til å tenke utredning og behandling ut fra et sykdomsbilde, men som samfunnsmedisiner skal vi bruke sykdomsbildet til å snu oss ut mot samfunnet for å se hvordan vi best kan forebygge sykdom og fremme helse. Et skifte fra behandlingsfokus til friskhetsfokus. Et skifte fra individfokus til samfunnsfokus. Som samfunnsmedisiner skal vi være mer opptatt av å sette «diagnose på samfunnet», vise sammenhenger, og foreslå gode og målrettede tiltak som fremmer folkehelsen til befolkningen i kommunen vår.

Samfunnsmedisineren har en viktig og potensiell kraftfull rolle i å formidle sammenhenger mellom de valg ledelsen og politikere i kommunene gjør, og den effekten det har på folkehelsen. Som kommuneoverleger blir vi hørt på. Den muligheten må vi bruke. Jeg mener kommuneoverlegene må ta et mye større ansvar for folkehelsearbeidet enn det som er vanlig i dag.

Alle skjønner at en folkehelsekoordinator jobber med folkehelse, og de gjør en viktig og stor jobb. At en kommuneoverlege både er lovpålagt til å jobbe med folkehelse, og skal ta et hovedansvar for arbeidet, er ikke like selvfølgelig for «folk flest», og i hvert fall ikke for kommuneledelsen.

Kaipromenaden i Hammerfest sentrum gir trivsel og bedre folkehelse.

Samfunnsmedisineren – lederen for legetjenesten?

Min opplevelse i det daglige er at de fleste tror kommuneoverlegen er lederen for fastlegene og legetjenesten. Noen kommuneoverleger er jo det, men det ligger ikke implisitt i rollen, og det er ikke det vår spesialisering sikter mot.

Kommuneoverlegene skal være medisinskfaglige rådgivere for hele kommunen og ha et særskilt ansvar for folkehelsearbeidet. Vi skal gi råd til legetjenesten og andre helsetjenester, men vi skal også gi råd til alle andre sektorer og virksomheter i kommunen.

Kommuneoverlegetittelen er ofte mer misvisende enn klargjørende. Spesialiseringen vår er i samfunnsmedisin, og tittelen vår bør gjenspeile det. Både fordi det sier noe om hva vi er gode på, nemlig samfunnsmedisin, og fordi det tydeligere skiller oss fra det fastlegene og allmennmedisin arbeider med. Da vil det også være lettere å få forståelse for hvorfor samfunnsmedisineren ikke nødvendigvis hører hjemme i helsesektoren i 2019.

En annen grunn til at mange tror at en samfunnsmedisiner hører til i legetjenesten, er at kommuneoverlegen ofte også er fastlege i mange små kommuner. Såkalt kombistilling. Min erfaring er at i slike tilfeller kommer alltid pasientarbeidet og individrettet arbeid først. Det er vel egentlig ganske naturlig. Kommuneoverlegerollen er i slike tilfeller sterkt knyttet til rådgivning i legetjenesten, og noe i helsesektoren, men lite i andre sektorer.

Det ligger i samfunnsmedisinens natur at det må være tid og rom til å «tenke lange tanker», studere sammenhenger, jobbe tverrfaglig og tverrsektorielt, og bruke tidsfaktoren aktivt i jobben på en helt annen måte enn når man jobber som fastlege. Dette er vanskelig å få til i en liten stillingsprosent som kommuneoverlege med fastlegejobb i tillegg. Selv om det er fordeler med å være kombilege, er jeg ikke i tvil om at man får jobbet best og mest effektiv med samfunnsmedisin når man kun fokuserer på dette. Det bør gjenspeiles både i antall kommuneoverleger og i stillingsstørrelser ut i kommunene.

Hører en samfunnsmedisiner egentlig til i helsektoren?

For å få til medisinskfaglig rådgivning i hele kommunen, og for å jobbe godt med folkehelse i alle sektorer, mener jeg det mest naturlige vil være å plassere samfunnsmedisineren i rådmannens stab. Med vår kunnskap om samfunnsmedisin og folkehelse, er en direktelinje til rådmannen og hans ledergruppe en stor fordel. En kommunalsjef for helse kan ikke og skal ikke kunne fylle denne rollen i ledelsen.

Ved å være plassert i helsesektoren blir samfunnsmedisineren ofte sett på som «en lege» (les: individrettet arbeid). Mye av den medisinskfaglige rådgivningen skjer i den sektoren der man er plassert. Det blir tilsvarende lite rådgivning i de andre sektorene.

Det er fort gjort å bli «spist opp» av alt som skjer i «behandlersektoren». Rådgivning i helsesektoren skjer gjerne på bekostning av fokus på friskhet og folkehelse – på samme måte som hovedfokus ellers i samfunnet er på sykdom og behandling av denne, istedenfor på hvordan bygge en frisk befolkning. Noen må snakke om sammenhengen mellom samfunn og livsstils-sykdommer, når 75 prosent av sykdomsbyrden er samfunnsskapt. Det mener jeg er hovedjobben til en samfunnsmedisiner.

Mørketidslyset og refleksjoner.

Visjoner

Det er viktig å se fremover og ha visjoner. Man må ikke være redd for å tenke stort eller nytt. Jeg vil derfor dele et eksempel fra vår kommune, Hammerfest, hvor vi samfunnsmedisinere har en visjon om en egen «Stab for folkehelse og samfunn». En stab bestående av samfunnsmedisinere, folkehelsekoordinatorer, samfunnspsykologer, rådgivere for miljørettet helsevern og andre fagfolk som jobber tverrsektorielt med folkehelse på samfunnsnivå. En stab der en samfunnsmedisiner med hovedansvaret for folkehelse er leder, og sitter i rådmannens ledergruppe. En egen stab for å jobbe overordnet, tverrsektorielt og strategisk for å bedre folkehelsen til befolkningen i kommunen. Som samfunnsmedisiner anser jeg den jobben som den viktigste av alle.