Neste generasjon forebygging – Bare Du

Helsepersonell etterlyser trygge apper å henvise til som støtte for levevaneendring. Helsedirektoratet har under paraplyen «Bare Du» utviklet en serie digitale verktøy for støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer. Å laste ned en app sammen kan være den digitale og moderne versjonen av å «få noe i hånda».

Bare Du er Helsedirektoratets nye, helhetlig kommunikasjonssatsing om levevaner og psykisk helse. Her ses fysisk aktivitet, psykisk helse, kosthold, tobakk, alkohol og søvn i sammenheng.

Mange ønsker å gjennomføre endringer for å få til regelmessig fysisk aktivitet, stumpe røyken, spise sunt og unngå overvekt. Det vanskelige er å få det til. De lurer på hvordan de skal gå frem og ønsker hjelp i endringsprosessen.

Det er godt dokumentert at endring av levevaner er krevende, og at de som får hjelp til endring lykkes bedre enn de som prøver på egen hånd (1–4). I innspillsmøte med fastleger og annet helsepersonell som var en del av innsiktsarbeidet med Bare du, ga flere innblikk i at det kan være utfordrende å snakke med pasienter om levevaner, og at det er tidkrevende å gi god oppfølging. Flere manglet noe reelt å tilby. Kommunale frisklivssentraler er et sted åhenvise pasienter til for støtte til endring av levevaner, men helsepersonell har etterlyst trygge, myndighetsgodkjente digitale verktøy.

«Finnes det alternativ?»

Dette er et av «pasientspørsmålene» i Kloke Valg, Legeforeningens satsing på arbeidet med å redusere overdiagnostikk og overbehandling (https://beta.legeforeningen.no/kloke-valg/). Da Bare Du ble lansert i januar 2019, var president i Legeforeningen, Marit Hermansen, med og knyttet satsingen opp mot arbeidet med Kloke valg. «Når svaret ikke er utredning og behandling, så kan svaret kanskje ligge i livsstilsendring. Kloke valg og Bare Du utfyller hverandre godt», sa Hermansen.

Bare Du ble presentert for allmennlegene på grunnkurs C på Oppdalsuka 2019. En tilbakemelding var at disse digitale selvhjelpsverktøyene kan bøte på at pasientene fratas noe av egenbestemmelsen og egeninitiativ ved igangsetting av en del behandling. Deltakerne etterlyste også mer informasjon om mulighetene gjennom sine kanaler.

Digital verktøykasse

De digitale verktøyene som Helsedirektoratet har utviklet, er laget for å gi støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer. Gjennom langvarig markedsføring, både med filmer på tv, annonser i trykte medier og sosiale medier og informasjon i aktuelle faglige fora, er målet å gjøre Bare Du kjent. Dette er ikke en kortvarig kampanje, men et utviklingsarbeid som er tenkt over flere år.

I snitt har nå 91 prosent av befolkningen tilgang til smarttelefon (5), med relativt lav variasjon mellom utdannings- og aldersgrupper. De nye appene og digitale verktøyene kan være den moderne versjonen av å «få noe i hånda». Rask tilgang til hjelp gjennom mobiltelefonen kan være en måte å utnytte motivasjonen umiddelbart, og å sørge for kontinuerlig tilstedeværelse. Digitale verktøy kan fungere som ren selvhjelp og/eller kombineres med en eller annen grad av oppfølging fra helsepersonell.

De fleste er flest

Forebyggingsparadokset innebærer at de fleste sykdomstilfeller ikke vil inntreffe i gruppen med høyest risiko, men i den langt større gruppen av folk med middels risiko (6). Apper er kanskje ikke svaret for høyrisikogruppen som kan trenge mer omfattende intervensjoner enn kampanjer, informasjon og digitale selvhjelpsverktøy. De har behov for oppfølging av en helt annen karakter, og et samspill med helsetjenesten vil være avgjørende. Målgruppen for tiltakene er derimot den større gruppen med middels risiko: de som går litt oftere til kontroll eller oppfølging hos fastlegen, de som begynner å kjenne på «vondter», og de som har vært i behandling og har nytte av noen endringer i etterkant.

12. mars 2019 disputerte Gro Samdal på sin avhandling om effekt av levevaneendring (7). Hun skriver:

«…det å bruke mange endringsteknikker, og spesielt å sette mål for adferd eller registrere egen adferd, var forbundet med et positivt resultat både på kort og lang sikt. Flere andre endringsteknikker var knyttet til langtidseffekt. En personorientert og autonomistøttende tilnærming i veiledning synes viktig for å vedlikeholde endring over tid.»

De digitale verktøyene som utvikles av Helsedirektoratet har nettopp empowerment som mål, og skal blant annet gjøre det mulig å registrere egen adferd. De kan forhåpentligvis oppfylle det å være både personorientert og autonomistøttende og være til støtte i en endringsprosess.

De digitale verktøyene kan fungere som «døråpner» for spørsmål og samtaler om levevaner med pasienter og brukere. Det kan være tidsbesparende i en travel hverdag, og samtidig gjøre det mulig å gi tidligere hjelp til de som trenger det. De digitale verktøyene kan også fasilitere og for-sterke oppfølging mellom konsultasjoner og være hjelpemidler som øker suksessraten for varig endring.

Apper og verktøy

De digitale verktøyene i Bare Du er bygget på eksisterende dokumentasjon og erfaringer fra liknende tilbud og tjenester, blant annet fra den store satsingen One You som ble igangsatt av britiske helsemyndigheter. Appene er trygge å bruke og lagrer ikke identifiserbare data. Alle de myndighetsutviklede appene er gratis for brukerne, innebærer ingen kjøp i appene, og tiltakene som anbefales skal være lavterskel og gjennomførbare både praktisk og økonomisk. Det legges ikke opp til behov for utstyr, spesialkunnskap eller bruk av spesielle, dyre matvarer o.l.

Aktivitetsappen Gå10

Gå10 er et enkelt verktøy for dem som trenger mer fysisk aktivitet og vil ha litt drahjelp. Gå10 registrerer de minuttene du går, og gir ekstrapoeng for gange i friskt tempo (friskt tempo er definert av internasjonale standarder). Appen er utviklet med tanke på lavest mulig terskel for å komme i gang. Når den registrerer at brukeren stabiliserer seg på ti daglige minutter frisk gange, lirker den brukeren videre til 2 x 10 minutter – så 3 x 10 minutter. For de som er lite aktive, vil ti minutter frisk gange i seg selv gi helsegevinst. Appen er testet på et stort antall brukere og justert slik at flest mulig skal oppleve mestring og lykkes med å oppnå friske minutter daglig. Brukere med særlig lav ganghastighet vil nok ikke så lett oppnå friske minutter, men får registrert alle minutter de går totalt.

Heia meg-appen

Heia meg er en universal motivasjonsapp som gir daglige påminnelser og motiverende klapp på skulderen. I denne appen kan man velge om man vil ha hjelp til mer fysisk aktivitet, bedre kosthold, bli mer bevisst sitt alkoholforbruk, stumpe røyken eller få mer hverdagsglede.

Slutta-appen

Slutta gir hjelp til å slutte med røyk og snus. Dette er Norges mest populære helse-app med over 700 000 nedlastinger. Et stort flertall av brukerne oppgir at Slutta-appen har bidratt til at de lyktes med å stumpe røyken. Mer informasjon om appen finnes på slutta.no. Her finnes også mer informasjon, tilbud og andre verktøy for snus- og røykeslutt.

Siden lansering av Bare Du i januar 2019 har det i løpet de tre første månedene vært om lag 38 000 nedlastinger av Slutta-appen, nesten 24 000 nedlastinger av Gå10 og over 16 500 nedlastiger av HeiaMeg. I alt er det om lag 78 000 nedlastninger av de tre appene.

Kroppens alder

Dette er en test som gir brukeren svar på om kroppen biologisk sett er «eldre» eller «yngre» enn det som står på fødselsattesten til brukeren. Testen er basert på forskning fra NTNU. Den er testet mot mer avanserte målemetoder og gir et overraskende presist mål på din fysiske form.

Innsiktsarbeid

I forkant av lansering av appene er det gjort et betydelig innsiktsarbeid både gjennom etnografiske dybdestudier, fokusgrupper og samtale med brukerne, etterfulgt av en større kvantitativ spørreundersøkelse med 2500 respondenter. Målet med denne innsikten har vært å kartlegge barrierer for endring og på hvilke områder det er ønskelig med digitale verktøy. Et av funnene viste at hele ni av ti mente at de i stor grad selv kan påvirke egen helse. Motivasjon var den faktoren flest oppgav at skulle til for å endre vaner. Det pågår en omfattende brukertesting av verktøyene for å best kunne videre-utvikle dem til å favne brukers behov, og det gjøres posttesting av kommunikasjonen generelt.

Flere verktøy og mer informasjon for helsepersonell

På helsedirektoratets nettsider om frisklivssentraler (www.helsedirektoratet.no/folkehelse/frisklivssentraler) finnes oversikt over alle kommunale frisklivssentraler med kontaktinformasjon. Her finnes også omtale av aktuelle veilederkurs for helsepersonell, kurskonsept og materiell til bruk i frisklivssentraler og andre helsetjenester.

REFERANSER

  1. Stead LF, Buitrago D, Preciado N, Sanchez G, HartmannBoyce J, Lancaster T. Physician advice for smoking cessation. Cochrane Database Syst Rev 2013; (5): CD000165.

  2. Lindström J, IlanneParikka P, Peltonen M, Aunola S, Eriksson JG, Hemiö K, et al. Sustained reduction in the incidence of type 2 diabetes by lifestyle intervention: followup of the Finnish Diabetes Prevention Study. Lancet 2006; 368(9548): 16739.

  3. Ivarsson BH. Sjukdomsförebyggande metoder: samtal om levnadsvanor i vården. Stockholm: Natur Kultur Akademisk; 2014.

  4. Denison E, Vist GE, Underland V, Berg R. Effekter av organisert oppfølging på atferd som øker risiko for sykdom hos voksne. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2012. Rapport fra kunnskapssenteret nr. 122012. Tilgjengelig fra: http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/effekteravorganisertoppfolgingpaatferdsomoker-risikoforsyk-dom-hos-voksne)

  5. SSB: https://www.ssb.no/statbank/table/05244/tableViewLayout1/

  6. Rose, G. Sick individuals and sick populations. International Journal of Epidemiology, Volume 30, Issue 3, June 2001, Pages 427–432, https://doi.org/10.1093/ije/30.3.427

  7. Samdal, GB. Behavioural change interventions in primary health care, UIB 2019) (https://www.uib.no/nye-doktorgrader/125246/endring-av-helsevaner, aksessert April 2019)