Utdanningsstillinger for spesialistutdanning i allmennmedisin i kommunene

Nyvalgt leder av spesialistkomiteen for allmennmedisin, Hans Høvik, går her gjennom de viktigste endringene knyttet til det nye reglementet for spesialiseringen av allmennleger og prosjektet ALIS-VEST.

ALIS-Vest

er et statsstøttet pilotprosjekt som tilrettelegger for utdanningsstillinger i allmennmedisin i utvalgte kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane og fra 2019, i Møre og Romsdal og Rogaland. ALIS er forkortelse for Allmennlege i spesialisering.

https://alisvest.wordpress.com

De siste årene har rekrutteringssvikten av fastleger og leger til andre kommunale legestillinger i Norge ført til økende bekymring. Tidligere var problemet størst i mindre kommuner, men de siste to år rapporterer også større kommuner og byer om store vansker med å få kvalifiserte søkere til fastlegehjemler. Nye ALIS-stillinger ser ut til å bedre på situasjonen.

Stadig flere nyutdannede leger ønsker faste stillinger med kommunal lønn og regulert arbeidstid. Samtidig er det kommet nye regler for spesialistutdanning av leger i Norge, og det gjelder alle spesialiteter. Tidligere ble spesialistgodkjenningen basert på gjennomførte læringsaktiviteter og tjenestetid. Nå skal spesialistgodkjenning oppnås ved at man oppfyller en lang liste med læringsmål, og dette innebærer bl.a. at veileder og arbeidsgiver får et større ansvar enn tidligere for kvaliteten på spesialistutdanningen.

ALIS-VEST

Kommunene skal etter endringene i spesialistforskriften registrere seg som utdanningsvirksomhet, utarbeide en plan for spesialistutdanningen i kommunen, oppnevne veileder, legge til rette for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon, utarbeide individuelle utdanningsplaner for ALIS, og godkjenne læringsmål når de er oppfylt. I prosjektet ALIS-VEST har vi nå oppfølging av 15 allmennleger i spesialisering (ALIS) i 11 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Disse legene startet i stillingene høsten 2017. Bergen kommune har tatt ansvar for administrasjon og ledelse av prosjektet. Styringsgruppen for ALIS-Vest har mottatt mange henvendelser fra kommuner utenfor prosjektet som ønsker å delta, og ser et klart behov for at det opprettes flere slike utdanningsstillinger i kommunene. Både kommunene, Legeforeningen, KS og forskningsmiljøene er tydelige på at det haster i rekrutteringssammenheng å opprette ALIS-stillinger i kommunene. Vi ser at kommunenes ansvar på mange måter best kan ivaretas gjennom et samarbeid mellom kommunene med organisering av interkommunale utdanningsvirksomheter som kan sikre best mulig struktur og kvalitet i spesialistutdanningen.

Hvordan vi har organisert utdanningsstillingene

I ALIS-VEST har alle legene til nå fått fastlønnet stilling som fastlege i kommunen, kalt utdanningsstilling, med egen liste. ALIS har ordinære kommunale arbeidsavtaler. I avtalene er det spesifisert at det tilrettelegges for spesialistutdanning med rett til å delta på kurs, veiledning og andre utdanningsaktiviteter, og at arbeidsgiver dekker utgiftene til dette. Vi er også positive til at noen kommuner kan ha ALIS i næringsdrift som fastlege i spesialistutdanning.

ALIS må arbeide på et legesenter med flere leger, enten kommunalt legesenter eller på senter med selvstendig næringsdrivende fastleger. Det skal oppnevnes individuell veileder for ALIS, og det bør være en spesialist i allmennmedisin som bør arbeide ved samme legesenter. ALIS skal ikke arbeide i en solopraksis og må ha tilgang på daglig kollegial supervisjon. I tillegg til individuell veiledning skal ALIS tidligst mulig begynne i gruppeveiledning.

Etter fullført spesialistutdanning er det aktuelt å gå inn i vanlige fastlegehjemler som selvstendig næringsdrivende fastlege eller andre kommunale legestillinger. Erfaringene i prosjektet viser at det er viktig at ALIS må sikres god supervisjon og veiledning for at vi skal lykkes. Alle ALIS må ha mulighet for supervisjon i det daglige arbeidet, i tillegg til jevnlige samtaler med individuell veileder.

Nye regler om kommunenes ansvar for spesialistutdanning fra 1. mars 2019

Kommunene må registrere seg som utdanningsvirksomhet, utarbeide en plan for spesialistutdanningen, oppnevne veileder, legge til rette for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon, utarbeide individuelle utdanningsplaner for ALIS og godkjenne oppfylte læringsmål.

Regelverket kommunene skal forholde seg til for slike stillinger er regulert av Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)#https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-08-1482. Spesialistforskriften er endret med virkning fra 1. mars 2019 med særlige bestemmelser for allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin og beskriver kommunenes ansvar og oppgaver i detalj. Se egen faktaboks nederst på denne og forrige side med de mest relevante bestemmelsene for kommunene i forskriften.

Administrasjon av spesialistutdanning i allmennmedisin i kommunene

Administrasjonen skal sørge for registrering av kommunen som utdanningsvirksomhet. Utdanningsvirksomheter registreres av Helsedirektoratet etter søknad med plan for spesialistutdanningen. Planen skal oppfylle kravene som følger av § 23 bokstav d. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om hvilke læringsarenaer som kan tilby de ulike læringsmålene, hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres og hvordan det legges til rette for supervisjon. Den skal også sørge for at det utarbeides en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp i samråd med legen, og at planen revideres ved behov. Det må også oppnevnes individuell veileder og sørges for tilstrekkelig veiledning og supervisjon.

Ifølge forskriften skal veileder for ALIS være spesialist i allmennmedisin. Mange har vært usikre på om dette er mulig å gjennomføre, og forskriften har derfor åpnet for unntak: «Dersom særlige hensyn tilsier det kan Helsedirektoratet etter søknad fra utdanningsvirksomhet gi tidsavgrenset fritak fra kravet i tredje ledd andre punktum om at veilederen for lege under spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal være godkjent spesialist i den aktuelle spesialiteten». Forskriften sier at under spesialistutdanningen i allmennmedisin skal veiledningen i gjennomsnitt utgjøre minimum tre timer pr. måned i 10,5 av årets måneder.

Veiledning er planlagte og regelmessige samtaler mellom ALIS og veileder hvor man diskuterer og reflekterer over tema som kan omhandle alle sider av legerollen og medisinsk praksis. Man kan gjerne ta utgangspunkt i kasuistikker og problemstillinger som ALIS ønsker veiledning om. Målet med veiledningen er å øke bevisstheten til ALIS om faglige valg og avgjørelser i videste forstand. Veileder får en viktig rolle i å vurdere om læringsmål er oppfylt. Den endelige godkjenningen av oppfylte læringsmål skal gjøres av kommunal administrativ leder.

Supervisjon er den rådgivning ALIS får i hverdagen på kontoret når man har pasienter til konsultasjon og trenger å konferere med en erfaren kollega for råd om undersøkelse og behandling. Supervisjon kan gis ved direkte kontakt eller ved telefon.

Gruppeveiledning: Som ledd i spesialistutdanningen skal ALIS delta to år i gruppeveiledning. Dette organiseres av Lege-foreningen, og innebærer som regel ti dagssamlinger per år i to år, med seks-timers møter, til sammen 120 timer.

Godkjenning av oppfylte læringsmål

Departementet foreslår at kommunen skal ha samme ansvar for løpende vurdering av oppnådde læringsmål for ALIS som det godkjente utdanningsvirksomheter har for øvrige leger i spesialistutdanning, og ha samme ansvar for at oppnådde læringsmål dokumenteres så snart som mulig. Det betyr at den registrerte utdanningsvirksomheten må sørge for å ha et system for vurdering av oppnådde læringsmål. Vurderingen og dokumentasjonen vil være et ledelsesansvar. I praksis vil det likevel ofte være slik at den som vil være best i stand til å vurdere om læringsmålene er oppnådd, vil være oppnevnt veileder for LIS og den eller de som har deltatt i supervisjonen. Departementet foreslår derfor at også for allmennmedisin skal det innhentes anbefalinger fra veileder og minst en av dem som har deltatt i supervisjonen.

Utdrag fra Spesialistforskriften

Kapittel 1.
Innledende bestemmelser

§2 Spesialistutdanningen for leger

Den praktiske tjenesten skal gjennomføres under veiledning og supervisjon av kvalifiserte leger. Under spesialistutdanningen i allmennmedisin skal veiledningen i gjennomsnitt utgjøre minimum 3 timer per måned i 10,5 av årets måneder.

Minst to år av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis. De to årene skal beregnes etter kravene i § 31. Spesialistutdanningen i allmennmedisin og arbeidsmedisin skal omfatte deltakelse i veiledningsgruppe over to år. Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin skal omfatte deltakelse i veiledningsgruppe over tre år.

Den vesentlige delen av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal gjennomføres tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter. Den vesentlige delen av spesialistutdanningen i samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal gjennomføres ved godkjente utdanningsvirksomheter eller tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter.

Utdanningen skal baseres på læringsmål som følger av forskriftens vedlegg 2.

Kapittel 2.
Roller og ansvar i spesialistutdanningen for leger

§4 De regionale helseforetakene

De regionale helseforetakene skal også legge til rette for at leger i spesialisering i allmennmedisin, kan få nødvendig praktisk tjeneste i spesialisthelsetjenesten.

§ 5. Kommunen

Kommunen har for spesialistutdanningen i allmennmedisin ansvar for å legge til rette for utdanningen av spesialister. Dette innebærer blant annet å bidra til

  • a)

    at spesialistutdanningen gjennomføres i åpen, uselektert allmennpraksis og kommunale stillinger der det ytes tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven, slik at det blir nødvendig tilgang på spesialister i allmennmedisin

  • b)

    helhetlige utdanningsløp på tvers av kommuner, private aktører, andre aktuelle aktører og læringsarenaer i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder også på tvers av ulike læringsarenaer i kommunen der det ytes tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven

  • c)

    samarbeid med andre kommuner for å oppnå en samordnet og harmonisert utdanning på tvers av kommunegrenser.

Kapittel 3.
Stillinger for leger i spesialisering

§8 Krav til stillinger og praksis for leger i spesialisering

For leger i spesialisering tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter, skal utdanningen gjennomføres på heltid. Spesialiseringen kan likevel gjennomføres på deltid dersom dette ikke er i veien for at legen kan gjennomføre de læringsaktivitetene som er nødvendige for å oppnå læringsmålene. Minst to år av spesialistutdanningen i allmennmedisin i åpen uselektert allmennpraksis må gjennomføres innenfor en arbeidstid tilsvarende minst 50 prosent av heltid. Dersom særlige hensyn tilsier det kan Helsedirektoratet etter søknad gi fritak fra kravet om en arbeidstid tilsvarende minst 50 prosent av heltid.

Kapittel 4.
Utdanningsvirksomheter for leger

§ 21. Registrering av utdanningsvirksomheter

Utdanningsvirksomheter registreres av Helsedirektoratet etter søknad med plan for spesialistutdanningen. Planen skal oppfylle kravene som følger av § 23 bokstav d).

Registrering av utdanningsvirksomhet skal knyttes til spesialitetene virksomheten skal legge til rette for.

§ 23. Registrerte utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen

Den registrerte utdanningsvirksomheten skal legge til rette for at utdanningen av spesialister skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømming i utdanningsløpet. Virksomheten skal blant annet

  • a)

    legge til rette for helhetlige utdanningsløp

  • b)

    legge til rette for læringsaktiviteter slik at legene i spesialisering kan oppnå læringsmålene

  • c)

    dokumentere hvordan arbeidet med spesialistutdanningen er organisert og hvordan ansvaret er plassert i virksomheten

  • d)

    utarbeide en plan for spesialistutdanningen. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om

    • hvilke læringsarenaer som kan tilby de ulike læringsmålene

    • hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres

    • hvordan det legges til rette for supervisjon.

§ 25. Utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningsløpet til den enkelte lege

Overfor den enkelte lege i spesialisering skal utdanningsvirksomheten legge til rette for at legen skal kunne oppnå læringsmålene og gjennomføre et utdanningsløp for henholdsvis utdanningens første del og for utdanningens andre og tredje del. Virksomheten skal blant annet

  • a)

    sørge for at det utarbeides en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp i samråd med legen og at planen revideres ved behov

  • b)

    legge til rette for at utdanningen kan skje etter den individuelle planen

  • c)

    legge til rette for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon

  • d)

    oppnevne en individuell veileder

  • e)

    utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste.

Veilederen for lege i utdanningens andre og tredje del skal være godkjent spesialist i en av spesialitetene med felles faglig plattform for utdanningens andre del eller i den aktuelle spesialiteten for utdanningens tredje del.

Dersom særlige hensyn tilsier det, kan Helsedirektoratet etter søknad fra utdanningsvirksomhet gi tidsavgrenset fritak fra kravet i tredje ledd andre punktum om at veilederen for lege under spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal være godkjent spesialist i den aktuelle spesialiteten.

Kapittel 7.
Klager, overgangsregler og ikrafttredelse

§ 37. Overgangsregler for spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger

For leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin gjelder følgende overgangsregler:

  • a)

    Leger har rett til å gjennomføre spesialistutdanningen og søke om spesialistgodkjenning etter tidligere ordning, dersom de startet spesialistutdanningen etter tidligere ordning og søker om spesialistgodkjenning innen 1. mars 2025.

  • b)

    Dersom legen og virksomheten legen er tilknyttet blir enige om at legen skal gå over i ny ordning for spesialistutdanning, kan legen gjennomføre resten av spesialistutdanningen og søke om spesialistgodkjenning etter denne forskriften. Virksomheten må i så fall oppfylle kravene etter denne forskriften for den gjenstående delen av spesialistutdanningen. Legen får i så fall rett til en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av kompetanse oppnådd ved tjeneste og andre læringsaktiviteter som allerede er gjennomført etter påbegynt ordning for spesialistutdanning. Virksomheten skal sørge for at oppnådde læringsmål vurderes og dokumenteres innen 1. mars 2022. For leger som da er i permisjon eller har annet fravær fra tjenesten, er fristen seks måneder etter at legen er tilbake i tjenesten.

  • c)

    Når leger gjennomfører resten av spesialistutdanningen etter denne forskriften, skal praktisk tjeneste gjennomført under spesialisering før 1. mars 2019 telle med i beregningen av samlet utdanningstid etter § 31.

§ 38.Overgangsregler for godkjenning av utdanningsvirksomheter og registrering av utdanningsvirksomheter

Virksomheter som innen 1. juni 2019 søker om registrering som utdanningsvirksomhet, skal ansees som registrert utdanningsvirksomhet etter denne forskriften fra 1. mars 2019 og frem til virksomheten er registrert som utdanningsvirksomhet etter § 21.