Samvalg styrker pasienten

Samvalg innebærer at pasienter deltar i beslutninger om egen helse. Hvordan utfordrer det rolleforståelsen hos behandlere og pasienter, og hva trenger de for å lykkes?

Begrepet samvalg ble lansert i 2014 som et alternativ til det engelske shared decision-making. Samvalg beskriver en prosess der pasient og helsepersonell samarbeider om å beslutte undersøkelses- og behandlingsmetoder. Målet er at pasienten skal kunne gjøre informerte valg om helsa si, i tråd med egne verdier.

Kanskje passer en av behandlingsmulighetene langt bedre enn de andre, av grunner som ikke legen kjenner til? Kanskje vil ikke pasienten reise den lange veien til sykehuset så ofte? Kanskje er hun villig til å leve med en litt høyere risiko heller enn å stå på faste medisiner? Eller kanskje ønsker pasienten mest av alt å bli fort ferdig med behandlingen, så hun kan komme seg fort hjem til familien?

Disse tingene kan ikke du som lege finne ut alene. Når pasientene forteller hva som er viktig for dem, kommer det ofte fram at én løsning ikke passer for alle. Samvalg bidrar til å strukturere samtalen om behandlingsvalg, slik at dere sammen kan komme fram til den beslutningen som er best for pasienten.

En metode for samarbeid

«Men dette gjør vi allerede!» sier mange leger når de hører om samvalg. Og det har de delvis rett i. Men selv om det ikke finnes en entydig oppskrift på nøyaktig hvordan samvalg skal gjennomføres, er det noen spesifikke ting som må til:

  • Både pasient og lege må være aktivt involvert i beslutningen

  • Både pasient og lege må dele av sin kunnskap

  • Både pasient og lege må dele sine preferanser

  • Pasient og lege kommer fram til en enighet

Samvalg er med andre ord noe mer enn empatisk og hensynsfull kommunikasjon, og det stiller krav til både lege og pasient. Utfordringen for pasienten kan være å tro på at hennes eget bidrag er viktig, og at hun har en vesentlig og berettiget plass i beslutningsprosessen. Legen må på sin side ha god relasjonskompetanse. Hun må også kunne kommunisere risiko på en forståelig måte, slik at pasienten får åpen, ærlig og korrekt informasjon om fordeler og ulemper ved alle behandlingsmulighetene.

Autonomi og avmakt

Samvalg er ikke bare informasjonsutveksling. Professor Pål Gulbrandsen ved Universitetet i Oslo kaller samvalg en eksistensiell reise, hvor målet er å «gjenreise pasientens autonomi». Vi kunne også si at det handler om å beholde grepet om seg selv og sitt eget liv, også når man opplever den fundamentale usikkerheten og sårbarheten ved å være syk.

I artikkelen «Shared decision-making as an existential journey: Aiming for restored autonomous capacity» viser Gulbrandsen det som er samvalgets store utfordring og paradoks: Vi tror på at pasienten bør involveres i helsebeslutninger om dem selv, men vi vet at angsten for å delta blir større når vi har et helseproblem. Mange vil huske Per Fuggellis sterke fortellinger om avmakten han følte da han gikk fra å være lege til selv å bli pasient. Det er noe vi alle kan kjenne oss igjen i, og for mange skal det ikke mer til enn et tannlegebesøk for å kjenne på hjelpeløsheten. Den autonome kapasiteten, altså det å klare å gjøre selvstendige vurderinger og valg, svekkes dess sykere vi blir. Gulbrandsen mener at pasienter likevel kan gjenvinne sin autonome kapasitet dersom de får støtte til å delta i samvalg.

Samvalgsverktøy gir støtte i valgprosessen

Samvalgsverktøy er digitale hjelpemidler som gir pasienter og pårørende korrekt, oppdatert og kvalitetssikret informasjon om sykdommer, hvilke behandlingsmuligheter som finnes og hvilke fordeler og ulemper som følger med de forskjellige mulighetene.

Samvalgsverktøyene kan hjelpe pasienter å vurdere de ulike mulighetene de har. De kan brukes både før, under og etter konsultasjon. Forskning viser at samvalg og samvalgsverktøy gir mer tilfredse pasienter, mer kunnskap om alternativene og bedre etterlevelse av behandlingsopplegg.

I Norge er det foreløpig bare Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) som leverer samvalgsverktøy for ulike diagnoser. Flere av dem er relevante for fastleger, og du finner dem på helsenorge.no/samvalg:

  • Prostatakreft lav risiko (bokmål og samisk)

  • Prostatakreft middels/høy risiko (bokmål og samisk)

  • Bukspyttkjertelcyste

  • Bukspyttkjertelkreft som ikke kan opereres

  • Kneartrose

  • Kronisk nyresvikt

  • Sykelig overvekt

Samvalgssenteret ved UNN utvikler også samvalgsverktøy for:

  • Idiopatisk normaltrykkshydrocephalus (iNPH)

  • Kirurgi ved brystkreft (sammen med Helse Sør-Øst)

  • Livmorknuter

  • Hofteartrose (sammen med Helse Sør-Øst)

  • Prostatakreft med spredning

  • Graves sykdom

  • Aortastenose

  • Psykose (sammen med Helse Vest)

Pasientens helsetjeneste

Samvalg styrker pasienten, og åpner opp for en ny innsikt hos både pasienter og behandlere. I 2018 ble alle landets helseforetak pålagt å jobbe med samvalg, og fra 2020 skal samvalg inn i utdanningen for alle helsefag. Dermed har vi alle fått en stor utfordring til å tenke nytt om oss selv – som pasienter, helsearbeidere og medmennesker. Men vi er også et stort skritt nærmere det helseministeren kaller «pasientens helsetjeneste». Han formulerte det godt i årets sykehustale:

«Hvis vi virkelig klarer å skape pasientens helsetjeneste. Da håper og tror jeg, at det øverst på listen over de mektigste i Helse-Norge (…) troner ett enkelt ord: Pasienten.»

Samvalgssenteret jobber med å koordinere innføring av samvalg i Norge, og arrangerte Samvalgskonferansen 2019 i Tromsø 5. og 6. juni. Senteret kan følges på Facebook og på nettsiden www.unn.no/samvalg.