Over 10 000 legebesøk om flått hvert år

Forsker Knut Eliassen har fire tommelfingerregler til leger som får inn pasienter med flåttbitt.

Etter et flåttbitt er det rundt én prosent sjanse for å utvikle sykdom. Av den ene prosenten, får 90 prosent erythema migrans.

Alle foto: Colourbox

Hver sommer, nesten uten unntak, slår avisene opp store oppslag om den farlige flåtten. Redselen for flåtten er ikke til å kimse av, mener Knut Eliassen. Han er allmennlege og forsker ved Universitetet i Oslo, med flått som spesialfelt.

– Vi har andre dyr som kan stikke og bite oss, men ingen andre dyr biter seg fast, suger blod og kan overføre sykdommer til oss – til og med uten at man merker at den har gjort det. Det er en hel del skremmende momenter i måten flåtten interagerer med oss på.

Registrerer kun alvorlig sykdom

Det er likevel få som får varige mén som følge av flåttbitt. Årlig rammes kun 400 mennesker av alvorlig borreliose i Norge.

– Da jeg begynte å jobbe med dette i 2008, lurte vi på hvorfor folk var så opptatt av en tilsynelatende sjelden sykdom, utover det at den er ekkel og skummel, sier Eliassen.

Han og hans kollegaer la merke til at det bare er de mest alvorlige tilfellene som ble registrert hos Folkehelseinstituttet. Ingen visste hvor vanlig den mildeste formen for borreliose, erythema migrans, var. Derfor bestemte de seg for å kartlegge hvor ofte personer oppsøker fastlege eller legevakt med mistanke med hudutslett som følge av flåttbitt i de fire fylkene med høyest forekomst av flått: Aust- og Vest-Agder, Telemark og Vestfold. Basert på funnene satte forskerne opp et nasjonalt estimat.

– Det er minimum 7000 personer som går til lege med erythema migrans hvert år. I tillegg går 4000 personer til lege etter bitt uten å ha blitt syk av det. Da ser vi at dette har betydning for folkehelsa, og at det er en viktig problemstilling på legekontoret og legevakten, understreker Eliassen.

Flåtten kan for eksempel komme til landet med trekkfugler.

Flåtten sprer seg

Flåttforekomsten har økt de siste årene, forklarer Eliassen.

– De siste ti årene har det vært en vekst i forekomsten av flått. Flåtten kan for eksempel komme til landet med trekkfugler. En økt temperatur i verden er med på å flytte trekkfuglene og å flytte flåtten til nye områder. I tillegg gjør økt middeltemperatur at flåtten er aktiv i flere dager i året. Om det er klima godt nok til at ting kan gro, så kan flåtten være der, sier han.

Flere fylker har nå like høy forekomst som fylkene Eliassen og kollegaene studerte, blant annet Rogaland og Møre- og Romsdal. Men at det har blitt flere flått betyr ikke at flere blir syke.

– Det er omtrent like mange som blir syke i dag som tidligere, forklarer Eliassen og legger til: – Etter et flåttbitt er det rundt én prosent sjanse for å utvikle sykdom. Av den ene prosenten, får 90 prosent erythema migrans.

Vanlig penicillin ved behandling

Behandling må alltid skje etter påvist sykdom, påpeker forskeren:

– Man skal ikke behandle forebyggende med antibiotika for unngå smitte. Det vil ikke hjelpe. Men ved smitte av borreliose skal man alltid behandle. Det har lenge vært en nordisk konsensus om at man kan behandle med alminnelig penicillin for erythema migrans, som er forbundet med en økt sjanse for nervebetennelse etterpå, sier han.

Eliassen gjennomførte derfor en studie på 188 pasienter med tre forskjellige behandlinger: amoxicillin, doxycillin og penicillin. Han fant ingen forskjeller i varighet av sykdom eller følgesymptomer i de ulike behandlingsgruppene.

– Derfor anbefaler vi å bruke vanlig penicillin. Som med alt annet er det om å gjøre å behandle med så mild og snill antibiotika som mulig, sånn at vi kan beholde effekten av antibiotika så lenge som mulig, poengterer han.

I studien av hvor mange som oppsøkte helsetjenesten på grunn av erythema migrans, så Eliassen også på hvilken behandling pasientene fikk.

– Behandlingen var i veldig stor grad i overensstemmelse med retningslinjer for antibiotikabruk, sier han.

Det så likevel ut til at det ble gjort i overkant mange tester: – Vi så en ganske høy andel av prøvetaking, kanskje også der det ikke var nødvendig. Budskapet om at dette ikke er noe å tulle med, har nok kommet gjennom. Om en lege har tenkt at dette kan være borreliose, er det lav terskel for å sjekke for det, sier Eliassen.

Råder leger til å sjekke grundig

Forskeren har fire klare råd til leger som får inn pasienter og mistenker flåttbåren sykdom:

1) Ikke utelukk flåtten

– Hvis du har tenkt at noe kan være flåttbåren sykdom, kan du ikke utelukke dette fordi pasienten ikke vet at han eller hun har blitt bitt. Man legger ikke nødvendigvis merke til flåttbitt. Er du bitt i knehasen, på ryggen eller bak øret, har du kanskje ikke sett det. Har pasienten vært i områder der det er flått, kan det være en god nok indikasjon.

2) Undersøk kroppen grundig

– Pass på å kle av pasienten og se godt på hele kroppen. Erythema migrans ser ut som en ring på huden rundt flåttbittet. Har pasienten hatt det lenge nok har ringen kanskje blitt en halvmeter i diameter, og da må man få av klærne for å se hele bildet.

3) Vær obs på brennende smerter

– Det er lett å tenke at nevroborreliose først vises med en ansiktslammelse; at man blir skeiv i ansiktet. Men det vanligste tegnet er proksimal nevralgi, brennende smerter enten i skuldre, overarmer eller hofte/lår.

4) Ikke start behandling for nevroborreliose

– Har man først tenkt at det kan være nevroborreliose, bør man ikke behandle for sikkerhets skyld. Da skal man videresende pasienten til spesialist, slik at man får gjennomført en ordentlig diagnostikk ved å sjekke for antistoffer i spinalvæska, før man starter behandling.