Ny spesialistutdanning – hvordan kan kommunene bli gode utdanningsvirksomheter?

Spesialistutdanning av leger har pågått i Norge i 100 år. I mesteparten av denne tiden har det vært en kollegial ordning i regi av Legeforeningen. I 2009 bestemte Stortinget at det offentlige skulle overta ansvaret for spesialistutdanningen, og ga Helsedirektoratet i oppdrag å utrede en ny modell for spesialistutdanningen, der aktørenes nye ansvar skulle tydeliggjøres. Siden 2012 har omlegging til ny spesialistutdanning blitt utredet, og rammene for spesialistutdanningen blitt forskriftsfestet. Ny spesialistutdanning ble iverksatt 1. september 2017 med oppstart av de første leger i spesialisering del 1 (LIS1), og ordningen er nå fullt implementert med oppstart av LIS2 og LIS3 fra 1. mars 2019.

Internasjonalt blir medisinsk utdanning, både grunn- og videreutdanning, stadig mer styrt mot kompetansemål og vurdering av læringsutbytte. Vi er på vei bort fra den tidligere spesialistgodkjenningen basert på tjenestetid og et forhåndsbestemt antall prosedyrer, også i vårt land. Den nye spesialistutdanningsmodellen for leger i Norge bygger på læringsmål: Hva en ferdig spesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre; ikke bare hvor lenge man har jobbet på bestemte typer avdelinger eller hvilke kurs man har tatt. Figuren nedenfor viser skjematisk hvordan den nye utdanningen er bygd opp:

Figur. Skjematisk fremstilling av hvordan spesialistutdanningen er innrettet.

Turnustjenesten for leger er avviklet, og det er innført en felles første del av spesialiseringen, ‘LIS1’, som må være fullført før man kan gå videre i spesialiseringsløpet. Læringsmålene her skal fortsatt oppnås gjennom ett år i spesialisthelsetjenesten etterfulgt av et halvt år i kommunehelsetjenesten. De indremedisinske og kirurgiske spesialitetene har deretter hver sin generelle del (LIS2), mens de tidligere grenspesialitetene nå er blitt hovedspesialiteter, med hver sin unike LIS3. Allmennmedisin og samfunnsmedisin er hovedspesialiteter, slik at de ferske legene går rett fra LIS1 til LIS3.

Kommunene får nytt ansvar

En viktig endring med innføringen av ny spesialistutdanning er at arbeidsgiver har fått et mye tydeligere ansvar for å legge til rette for utdanningen og dokumentere at læringsmål er oppnådd. For de 43 sykehusbaserte spesialitetene betyr det i hovedsak helseforetakene, men for allmennmedisin betyr det kommunene. I samfunnsmedisin kan det både være kommuner og andre offentlige eller private virksomheter. I arbeidsmedisin er arbeidsgivere hovedsakelig private aktører, men spesialistutdanningen kan også foregå i helseforetak, eventuelt i statlige etater.

For kommunene er dette en ny oppgave som de i varierende grad er forberedt på å ivareta. Vi vil her gå kort gjennom kommunens oppgaver og de hjelpemidlene som hittil er utviklet. De fleste kommuner har tidligere hatt ansvar for turnusleger, og overgangen til LIS1 er ikke så stor. Imidlertid er det noen nye administrative rutiner rundt godkjenning og dokumentasjon av læringsmål som kommunene er nødt til å kjenne til.

Årets nyhet i ordningen er LIS3 i allmennmedisin. De legene som allerede er i gang med spesialistutdanning i allmennmedisin før 1. mars 2019 og som søker om spesialistgodkjenning innen 1. mars 2025, kan fullføre etter gammel ordning. De kan også velge å ‘konvertere’ til ny spesialistutdanning. Leger som begynner spesialiseringen etter 1.mars 2019 må følge ny spesialistutdanning.

Spesialistudanningen er gull verdt.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ta vare på gullet!

Den norske spesialistutdanningen i allmennmedisin har helt fra begynnelsen bygd på prinsippene om at allmennmedisin læres best i allmennpraksis, ikke ved rotering på forskjellig sykehusavdelinger. Gruppebasert veiledning har bidratt til å skape faglige nettverk lokalt. I denne desentraliserte modellen har det meste av utdanningen kunnet gjennomføres hvor som helst i landet, og det har bidratt til at Norge har slitt mindre med allmennlegedekning i utkantstrøk enn vi ellers kunne ha gjort. Dette blir videreført i den nye spesialistutdanningen.

Læringsmålene, som er utarbeidet for alle deler av spesialistutdanningen, angir minstekompetansen en spesialist skal inneha. Det vil fortsatt være anledning til individuell spesialkompetanse og -interesse, f.eks. spesiell kompetanse man trenger i kommuner langt fra sykehus. Læringsmålene inkluderer både kliniske læringsmål i spesialiteten og mer generelle læringsmål innen utøvelse av legerollen, kalt felles kompetansemål, som er felles for alle spesialiteter. I LIS1 vil enkelte læringsmål påbegynnes i spesialisthelsetjenesten og avsluttes i kommunehelsetjenesten. Kommunen står ansvarlig for å godkjenne kompetansen til LIS ved å dokumentere at læringsmålene er oppnådd. Det er et lederansvar å godkjenne læringsmålene; oppgaven kan delegeres f.eks. til kommuneoverlege, men ansvaret vil fortsatt ligge hos leder. Før leder kan godkjenne læringsmål, skal det innhentes vurderinger fra veileder og andre som har observert LIS i arbeid.

Utdanningsplan

Læringsaktiviteter er det man gjør for å oppnå læringsmålene; både de kliniske læringsmålene og felles kompetansemål. Den viktigste læringsaktiviteten er fortsatt det daglig arbeidet under veiledning og supervisjon ved legekontor, helsestasjon, sykehjem osv. Det kan også være trening i praktiske prosedyrer, kurs, gruppeveiledning og andre aktiviteter. Læringsaktivitetene foregår på ulike læringsarenaer. Kommunen skal utarbeide en utdanningsplan for LIS i kommunehelsetjenesten, som skisserer hvordan utdanningen skal gjennomføres i virksomheten, hvilke læringsarenaer som finnes og hvilke læringsaktiviteter som tilbys; enten i kommunen selv eller i samarbeid med andre.

For å få godt læringsutbytte av sitt daglige arbeid, vil LIS trenge supervisjon. Med supervisjon menes her den fortløpende bistand, rådgivning og vurdering som LIS får i konkrete arbeidssituasjoner. Supervisjonen gis av mer erfaren kollega (‘supervisør’) som følger LIS i det daglige arbeidet. Supervisjon skal føre til læring, ikke bare sikre forsvarlig pasientbehandling. Det er derfor viktig at supervisøren ikke bare slenger ut av seg en ‘fasit’, men utfordrer LIS til å resonnere i situasjonen. Avhengig av hvordan praksisen er organisert der hvor LIS arbeider, kan man tenke seg forskjellige ordninger for supervisjon i kommunene. For enkelte læringsmål kan det være aktuelt å få supervisjon også fra andre enn leger, f.eks. ambulansepersonell, helsesykepleier e.l.

Veiledning i grupper og individuelt

Deltagelse i gruppeveiledning er fremdeles obligatorisk for både LIS1 og LIS3. For LIS3 i allmennmedisin skal gruppeveiledningen, som før, foregå over minst to år. I tillegg til gruppeveiledningen skal det oppnevnes en individuell veileder for hver LIS. Veileder skal følge LIS gjennom utdanningsløpet. Dette er nytt i allmennmedisin. Veiledningen skal være planlagt, regelmessig og skjermet fra det daglige arbeidet, slik at kandidaten kan reflektere over og drøfte spørsmål, erfaringer og egen læring. For LIS1 i kommunehelsetjenesten bør det gjennomføres minimum seks individuelle veiledningssamtaler, inkludert oppstart-, midtveis- og sluttsamtaler. Det er forskriftsfestet at veiledningen for LIS3 i allmennmedisin i gjennomsnitt skal utgjøre minimum tre timer pr. måned i 10,5 av årets 12 måneder.

Veileder får en sentral rolle i vurderingen av LIS sin kompetanse sammen med supervisører. Disse skal vurdere LIS sin kompetanse fortløpende underveis i utdanningsløpet, og ut ifra dette rettlede den som godkjenner læringsmålene for LIS. I løpet av våren 2019 vil Helsedirektoratet utgi en ‘veileder i vurdering’ til hjelp i dette arbeidet. Med utgangspunkt i kommunens utdanningsplan, skal det lages en individuell utdanningsplan for hver enkelt LIS1 og LIS3, som angir mer konkret når og hvor de enkelte læringselementene skal foregå. Denne planen utformer LIS i samråd med veileder. Utdanningsplanen bør fungere som et arbeidsdokument for begge parter, og skal gi retning i LIS sitt arbeid for å oppnå læringsmålene.

Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål

I ny spesialistutdanning skal oppnådd kompetanse vurderes fortløpende. Oppnådde læringsmål og gjennomførte læringsaktiviteter som kurs, veiledning og prosedyrer skal dokumenteres og godkjennes i det elektroniske verktøyet, Kompetanseportalen. Denne ligger åpent for alle på nett og vil snart oppdateres slik at LIS1 og LIS3-løsningene får hvert sitt domene. LIS1 har benyttet Kompetanseportalen i halvannet år. På samme måte som i LIS1, skal LIS3 laste ned Kompetanseportalen med tilhørende utdanningsplan og inviterer deretter leder, veileder og supervisører inn i portalen.

LIS har selv ansvar for at læringsaktiviteter blir dokumentert, blant annet gjennom å laste opp kursbevis eller be om vurdering av gjennomført prosedyre av supervisør. I veiledningen skal måloppnåelse diskuteres, og når LIS og veileder er enige i at læringsmål er oppnådd, skal LIS sende læringsmålet til veileder for dokumentasjon av vurderingen. Når veileder har bekreftet måloppnåelse, sender LIS oppnådde læringsmål til godkjenning hos leder eller den som oppgaven er delegert til.

I Kompetanseportalen har LIS, veileder, supervisør og leder oversikt over oppnådde og gjenstående læringsmål. Likeledes dokumenteres læringsaktiviteter og veiledingssamtalene. Det er kun LIS og veileder som har tilgang til innholdet i veiledersamtalene.

Kommunen må registrere seg som utdanningsvirksomhet

Kommuner som skal utdanne LIS3 i ny ordning, må søke om registrering som utdanningsvirksomhet. Det er rådmannen som er ansvarlig for dette, men som regel vil oppgavene være delegert til virksomhetsleder for legetjenesten. Søknad om registrering som utdanningsvirksomhet sendes via Altinn. Informasjon om registrer- ingsordningen ligger på Helsedirektoratets nettsider.

For å kunne bli registrert som utdanningsvirksomhet, må kommunen oppfylle bestemte krav. Blant annet skal det bekreftes at det utarbeides utdanningsplan, at det utnevnes veileder, at det gis tilstrekkelig supervisjon og veiledning, samt at utdanningen foregår i tråd med spesialistforskriftens bestemmelser. For å være registrert som utdanningsvirksomhet helt fra forskriften trådte i kraft, må søknaden om registrering være sendt inn innen 1. juni 2019. Kommuner som får utdanningskandidater i den nye ordningen på et senere tidspunkt, kan søke fortløpende.

Samarbeid mellom kommunene?

For å få til en god spesialistutdanning i allmennmedisin rundt i hele landet, tror vi at kommunene må samarbeide; både med hverandre og med det lokale helseforetaket om læringsarenaer, læringsaktiviteter og oppfyllelse av læringsmål. Noen kommuner må kanskje leie inn en veileder fra nabokommunen, andre kan samarbeide om enkelte læringsaktiviteter eller tilby hverandre enkelte læringsarenaer. Det skal bygges opp kompetanse både i veiledning, supervisjon og vurdering, og dette vil det være lurt å samarbeide om.

Kommunene har fått nye oppgaver i den nye spesialistutdanningen – men også nye muligheter. De kommunene som kan tilby gode opplegg for spesialistutdanning i allmennmedisin, vil skaffe seg et fortrinn i rekrutteringen av nye leger. Vi i Helsedirektoratet står gjerne til disposisjon for råd og veiledning til kommunene, og legger fortløpende ut ny informasjon på våre nettsider.