Helseinformasjonens røtter

Aelius Galenus (født i Pergamon i år 129 etter Kristus, død ca. 216), gjerne omtalt som Galen, var i over 1300 år selve krumtappen innen medisin og medisinsk tenkning. For Galen handlet god helse ikke bare om fravær av sykdom, men at kroppen befant seg i en balansert tilstand.

Aelius Galen (øverst i midten) og en gruppe leger i et bilde fra «Vienna Dioscorides», publisert tidlig i det 6. århundre. Galens bok «Hygiene» er utgitt i flere oversettelser. Dette er en engelsk oversettelse fra 1951 av «De Sanitate Tuenda» .

Foto: Wikimedia Commons

Hans teorier, som bygde på direkte observasjon, disseksjon og viviseksjon av dyr - fortrinnsvis griser og macaque-aper - holdt seg til langt inn på 1800-tallet. Galen er i dag kanskje mest kjent for sine fire «temperamenter»: den flegmatiske (slim), den koleriske (gul galle), den sangvinske (blod) og den melankolske (svart galle). Han skrev dessuten et stort antall avhandlinger om ulike emner, hvorav hans Hygiene (Bok I–VI) må kunne sies å ha en viss aktualitet selv i dag. Her lanserer han seks faktorer som er vesentlige for å fremme helse og velvære. Disse er: Et sunt kosthold, passe mosjon og bevegelse, stimulerende omgivelser, inkludert et godt arbeidsmiljø, nok søvn, at en søker mentalt velvære og, ikke minst, at en oppnår god balanse mellom de foran nevnte faktorene.

Ibn Butlans bok «Tacuinum Sanitatis» i en utgave fra Rhinland, datert fra annen halvdel av det 15. århundre.

Ibn Butlan og Taquinum Sanitatis

En av dem som bygde videre på Galens seks helsefremmende prinsipp, var den irakiske legen og filosofen Ibn Butlan (d. 1068). Ibn Butlan var født i Bagdad, i det nestoriansk-kristne samfunnet der. Det var også i Bagdad han fikk sin utdannelse, men senere reiste han vidt omkring og besøkte en rekke steder i Midtøsten og Nord-Afrika. Med tiden slo han seg ned i Konstantinopel, og han endte sitt liv i et kloster i Antiokia.

Miniatyr fra kodeksen «Tacuinum Sanitatis» trykt i slutten av det 14. århundre.

I sin bok Taqwim al-Sihhah, som i mange hundrede år var det helt sentrale verket om hvordan en best kunne bevare helsen, både blant arabisk- og latinsktalende, påpeker Ibn Butlan nytten av daglig omsorg for sitt fysiske og psykiske velvære. I likhet med Hippokrates og Galen, mente også han at helsen var en avbalansert tilstand eller form for kroppslig harmoni som kunne oppnås ved et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet. Han oppsummerer i tabellform informasjon om 280 helserelaterte remedier, med særlig vekt på hagen, både som rekreasjonsområde og som et sted for dyrking av nyttevekster. Hans tabeller inneholder opplysninger om navn, kvalitet, anvendelse, effekter og bivirkninger, samt opplysninger om hvem som kan ha nytte av remedien og under hvilke betingelser. Dessuten hvilke kilder som var benyttet og noen kommentarer knyttet til dette. Spesielt synes han å ha vært opptatt av den helsefremmende virkningen av frukt og grønnsaker. Selv om vår forståelse av sammenhengen mellom ernæring og helse er betydelig endret og vi i dag heller er opptatt av kalorier, vitaminer, antioksidanter, polyfenoler, adipokiner enn Galens humorale teorier, er konklusjonen den samme: Våre naturlige omgivelser, våre aktiviteter og maten vi spiser har stor betydning for helsen.

Taqwim var på Ibn Butlans tid en etablert sjanger, omtalt som kunsten å presentere kunnskap for allmennheten på en konsis og lett forståelig måte. For å tilfredsstille lekmannens behov, måtte innholdet være målrettet og erfarings-basert. God praksis måtte fremheves, og det teoretiske aspektet nedtones. I forordet til boken angir Ibn Butlan da også at ved å presentere den viktigste medisinske kunnskapen i en lett tilgjengelig form, ville han gjøre allmennheten i stand til å forstå og bedre bevare helsen.

Taqwim al-Sihha ble oversatt til latin på 1200-tallet, og i Europa kjent som Tacuinum Sanitatis. Det første gjennomillustrerte manuskriptet, hvor en betydelig forkortet versjon av teksten følger illustrasjonene, kom ca. 100 år etter, på bestilling av Visconti-familien i Pavia, Lombardia. Senere kom det flere utgaver, og i dag finnes komplette, vakkert illustrerte manuskript bl.a. ved de største bibliotekene i Wien, Paris og Roma.

Opprinnelig var slike prakteksemplarer av Tacuinum Sanitatis forbeholdt konger og den opplyste, privilegerte elite. Men de vakre illustrasjonene ble likevel kopiert og videreformidlet, og hadde således betydning for langt flere. Da Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten, var Tacuinum Sanitatis en av de første bøkene som ble trykket – i Strasbourg i 1531 – nærmere 500 år etter at den ble skrevet. Den fikk etter hvert stor utbredelse og var svært viktig for datidens helseopplysning. I moderne tid har det spanske forlaget M. Moleiro Editor publisert en annotert faksimileutgave av det gjennomillustrerte manuskriptet. Denne utgaven, som var begrenset til 987 kopier, finnes bl.a. ved Nasjonalbiblioteket i Paris.

Kilder

  • Galen (2018) Hygiene, Bok 1–6, Oversatt og utgitt av Ian Johnston Cambridge: Harvard University Press.

  • Berryman, J.W. (2012) The art of medicine. Motion and rest: Galen on exercise and health, The Lancet Vol. 380, s. 210–212.

  • Janick, J. et al. (2010) Horticulture and Health in the Middle Ages: Images from the Tacuinum Sanitatis, HortScience Vol. 45, No. 11, s. 1592–1596.

  • Hoeninger, C. (2016) The Illuminated Tacuinum Sanitatis Manusctripts from Northern Italy ca 1380–1400, I J.A. Givens et al (red.) Visualizing Medieval Medicine and Natural History, 1200–1550, New York: Routledge.