Legemidler på legekontoret:

Få studier og det meste er finansiert av industrien

En doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo har gjort opp status når det gjelder utprøving av legemidler på pasienter i allmennpraksis.

Kun to prosent av studiene Anja Brænd har sett på ble utført på pasienter i allmennpraksis.

Illustrasjonsfoto: Colourbox / modifisert

– Dette er et felt det fort kan bli mye synsing om, men nå har vi telt opp de konkrete tallene, sier Anja Brænd som i august 2018 disputerte for doktorgraden i medisin (1). I doktorgradsprosjektet satte hun seg fore å finne ut akkurat hvor mye legemiddelforskning som faktisk inkluderer pasienter fra allmennpraksis, og hvor lett det er for allmennlegene å dra nytte av den.

Kun to prosent allmennpraksis-studier

Sammen med kolleger har Brænd gått gjennom søknader om legemiddelutprøvninger i regi av Statens legemiddelverk i perioden 1998–2007. Dette var det hun fant:

  • Knapt ti prosent av alle legemiddelstudier i Norge i perioden ble gjennomført med pasienter fra allmennpraksis. Til sammen 196 av 2000 studier.

  • De fleste av disse studiene kombinerte pasienter fra spesialisthelsetjenesten og allmennpraksis. Bare 45 studier – to prosent – var kun utført i allmennpraksis.

  • Legemiddelstudiene var nesten utelukkende legemiddelfinansiert, kun sju studier ble initiert av forskere.

  • De fleste studiene var internasjonale studier som inkluderte pasienter fra flere land.

Forskeren selv er forsiktig med å trekke konklusjoner ut fra tallene, men mener at det er rom for mer forskning: – Det er snakk om veldig få studier når man tenker på at 90 prosent av resepter skrives ut i allmennpraksis.

Omfattende studie

Prosjektet tar utgangspunkt i studier det ble søkt om godkjenning til i perioden 1998–2007: – Studiene ble utført fram til 2012. Dette var et prosjekt som var igangsatt før jeg kom til instituttet, men som hadde stått på pause en stund og som det var behov for å fullføre, sier Brænd.

Siden søknadene tidligere ble behandlet kun på papir, har det vært et omfattende arbeid med å gå gjennom gamle papirarkiver.

– I 2008 ble det lagt om til elektronisk registrering, men kravene til å få tilgang gjør at det ikke er så lett å bare «legge til» søknader for senere år, sier hun.

Det kan også være fordeler ved å se på studier som ligger tilbake i tid: – Jeg har også sett på om studiene blir publisert. Da må man ha et tidsvindu, det er jo ikke sånn at en studie blir publisert dagen etter at den er fullført.

Publiserte ikke funn i 30 prosent av tilfellene

I avhandlingen har Anja Brænd sett på hvor mange av studiene som inkluderte pasienter fra allmennpraksis, altså 196 studier i alt, som endte med publiserte resultater.

– I klinisk forskning på legemidler bruker man pasienter som utsetter seg for potensielt ubehag. Enten man finner at dette virker eller ikke, har man en etisk forpliktelse til å offentliggjøre resultatene, så andre forskere kan bygge videre på resultatene, sier hun.

Slik fordelte studiene seg:

  • Av legemiddelstudiene som inkluderte pasienter fra allmennpraksis hadde drøyt 70 prosent publisert resultatene i en tidsskriftartikkel. 30 prosent hadde ikke publisert resultater.

  • Noen studier ble gjort tilgjengelig på andre måter enn gjennom tidsskriftartikler, for eksempel i databaser over kliniske studier. I 18 prosent av studiene var ikke funnene gjort tilgjengelige på noen måte.

– Det er generelt bekymringsfullt at funnene fra en del av studiene ikke blir publisert i det hele tatt, sier Brænd. – Men, understreker hun: – Det er ikke verre for allmennpraksis enn for legemiddelforskning generelt.

Andre sykdommer ofte ikke nevnt

For Anja Brænd var det også interessant å se på hvor vidt studiene ble gjort tilgjengelige på en måte som gjorde dem nyttige for allmennlegene. Søknadene til Statens legemiddelverk viste hvilke studier som inkluderte pasienter fra allmennpraksis, men dette gikk ofte ikke fram av de publiserte resultatene, ifølge Brænd. Det var også lite informasjon om pasientene.

– Det kan for eksempel være viktig om pasientene også har andre sykdommer eller om de brukte andre medisiner i tillegg. Det var ofte ikke nevnt i publikasjonene.

Ble bedre med årene

Til tross for bekymringsfulle funn etter «opptellingen», tror Brænd det har skjedd mye de senere årene som kan ha gjort at helhetsbildet er bedret i dag.

– Vi så at noen ting ble bedre i løpet av perioden. Flere meldte om hvilke andre sykdommer pasientene hadde. Vi så en slags positiv utvikling som man kan tenke seg har fortsatt i årene etter.

Referanse

  • 1.

    Brænd A. Clinical drug trials in Norwegian general practice. A study of a 10-year cohort of trials identified from applications to the Norwegian Medicines Agency 1998–2007. Oslo: Universitetet i Oslo; 2018.