Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Fastlegene er helt sentrale i de nye pakkeforløpene for psykisk helse og rus.

Fra 1. januar 2019 kan fastleger henvise pasienter til de tre generelle pakkeforløpene for psykisk helse og rus, henholdsvis utredning og behandling i psykisk helsevern for barn og unge, utredning og behandling i psykisk helsevern for voksne, og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling).

Pakkeforløpene skal bidra til å løse noen av de utfordringene som finnes i dag. Blant annet er det variasjon i ventetider og i utrednings- og behandlingstilbudet pasientene får. Mange pasienter opplever at de ikke har innflytelse i behandlingen og at behandlingen de får ikke er godt nok koordinert.

Pasienter med alvorlig psykisk lidelse eller rusmiddelproblemer har også betydelig lavere levealder enn resten av befolkningen, noe som i stor grad skyldes somatiske sykdommer og livsstilsutfordringer. Alle pakkeforløpene har derfor anbefalinger om oppfølging av somatisk helse og levevaner.

Enkelt sagt er pakkeforløpene god praksis satt i system. Det betyr at tjenestetilbudet i større grad blir kvalitetssikret, blant annet gjennom forløpstider, innhold i utredning og evalueringspunkter underveis i behandlingsforløpet.

Fastlegenes sentrale rolle

Fastlegene skal henvise på vanlig måte. I det enkelte pakkeforløpet og i Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) er det oversikt over hva som bør være med i en henvisning, hvilken kartlegging som bør gjennomføres og forventninger til dialog med pasient og pårørende.

Dialogen om henvisningen er avgjørende. Mange brukere, pasienter og pårørende kan synes det er vanskelig å finne de rette ordene når man er i en konsultasjon. En invitasjon til å selv formulere en tekst eller få hjelp til å sette ord på hva som er viktig å få hjelp til, er en vesentlig og god start på pakkeforløpet.

En pasient som blir involvert i arbeidet med egen henvisning, vil i tillegg til å beskrive utfordringene og symptomene, kunne beskrive erfaringer med tidligere behandling og egen mestring. En slik dialog vil også kunne bidra til at pasienten kjenner seg bedre igjen i henvisningen når vedkommende kommer til spesialisthelsetjenesten.

Henviser bør derfor informere og drøfte med pasienten bakgrunnen for henvisningen, henvisningens innhold, og hva som vil skje når henvisningen er mottatt i spesialisthelsetjenesten.

Spesialisthelsetjenesten vurderer på vanlig måte om pasienten har rett til helsehjelp. Denne vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjon i henvisningen, og i tråd med prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne. Henvisningen fra fastlegen er nøkkelen til en god rettighetsvurdering.

I tillegg til muntlig informasjon kan fastlegen skrive ut informasjon til pasienten fra helsenorge.no (https://helsenorge.no/psykisk-helse/pakkeforlop-for-psykisk-helse-og-rus). Pasienten kan også hente mer informasjon her om hva pakkeforløp betyr for pasient eller pårørende.

For ordens skyld: ved behov for øyeblikkelig hjelp skal pasienten henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Hvilke fordeler kan du som henviser oppleve?

  • En henvisning i tråd med anbefalingene i pakkeforløpene forventes å gi færre avslag fra spesialisthelsetjenesten.

  • Henviser skal få en anbefaling om videre oppfølging dersom det vurderes ikke rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

  • Henviser skal få regelmessig tilbakemelding på behandlingsplan og ved større endringer i behandlingen.

  • Ved avslutning av behandlingen skal spesialisthelsetjenesten lage en konkret skriftlig plan for videre oppfølging.

Pakkeforløpet kan for øvrig ikke avsluttes i spesialisthelsetjenesten før det er sendt epikrise til henviser og fastlege.

Hvilke fordeler vil pasienten oppleve?

Pakkeforløp innen psykisk helse og rus skal gi pasienter og pårørende mer forutsigbarhet i utredningen og behandlingen. I forløpene er det blant annet definert noen forløpstider. Dette skal bidra til mindre variasjon i ventetid, utredning og behandling og oppfølging.

Økt brukermedvirkning skal bidra til mer innflytelse i behandlingen. Det er et mål at pasienten skal oppleve et bedre koordinert forløp. For å sikre dette skal forløpene koordineres både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Forløpskoordinatoren skal være med og sikre sammenhengende pasientforløp og oppfølging uten unødig ventetid.

Flere kommuner har allerede publisert navn og kontaktinformasjon til sine koordinatorer. Sjekk gjerne hvilke tilbud innen psykisk helse og rus som finnes i din kommune og hvem som eventuelt er kontaktperson/koordinator for pakkeforløp psykisk helse og rus.

Tre tilstandsspesifikke pakkeforløp fra 15.3

I tillegg til de generelle pakkeforløpene er det utviklet tre tilstandsspesifikke pakkeforløp som er publisert på helsedirektoratet.no. Pasienter kan henvises til disse forløpene fra 15. februar 2019:

  • Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser

  • Utredning og behandling av tvangslidelse (OCD)

  • Spiseforstyrrelser hos barn og unge

Løser ikke alt

Mange har engasjert seg i de nye pakkeforløpene.

De bygger blant annet på beste praksis fra spesialisthelsetjenesten, tydelige innspill fra brukerne og gode refleksjoner fra både fastleger og kommuner.

Målet er et bedre tilbud til pasienter, brukere og pårørende.

Samtidig er det viktig å huske at pakkeforløp ikke løser alle utfordringer. Vi må se dem i sammenheng med blant annet Nasjonal helse- og sykehusplan, opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse, opptrappingsplanen for rusfeltet og regjeringens strategi for god psykisk helse «Mestre hele livet».