Gjerdestauren

Livet mitt ble her nord. Men gjerdestauren hører også til barndomsminnene fra østlandsbygda. Her nord har den barske og omskiftelige naturen etter hvert lagt seg inn i bevissthet og tilværelse - over jordene og de myke åsene.

Sølvi Ytterstad er en lyriker som er bosatt i min hjemkommune Harstad. Hun skildrer mennesker og natur nakent og levende.

Virket som lege har vært givende, med nærhet til så mange liv og menneskeskjebner. Det er mange gjerdestaurer, noen litt mer forblåste enn andre, med behov for litt støtte.

Gode kollegaer en viktig del av legehverdagen når sørvestkulingen melder seg. Jeg sender stafettpinnen videre til min gode og oppmuntrende kollega ved Vågsfjord legesenter Ann Kristin Engstad.

Hilsen fra

Gjerdestauren

Han frys på de nakne skuldran,

er sjelden ordentlig varm,

jordlappans grå soldat.

Full av innkapsla sørvestkuling.

Så morken at ikke engang spettefuglan

ser mon i han.

Det svir av hundepiss rundt ankelen,

av maurskvett oppunder kneet.

Værgnagd aldeles, opp-eten nesten, ryen…

Fra jord er du kommen,

til jord…

Nå nei, du…

Han bøy ikke kne for kem som helst

En sesong til skal knipligskarven

utav piggtråd få pynte om halsen,

ruståt som den er.

En vår til bærre,

for å kjenne mild duft av bjørkefødsel,

og få stå rak blant myrdun og mjukgress.

Vann fra torvdamman kan få surkle smålunka

om den forhutra foten.

Han skutta seg mot stormen…

Bærre en varm måsesjit til på hauet.

Bærre ei flis til i en barne-neve.

Bærre en vår til.

Sølvi Ytterstad