Allmennlegers erfaringer som portvakt: Utfordringer, håndtering og konsekvenser

Avhandlingens tittel: «Fastlegers erfaringer som portvakt: Utfordringer, håndtering og konsekvenser»

Bakgrunn

Oppgaven som portvakt har vært en naturlig del av allmennlegens funksjon i mange tiår, men portvakten er kommet under press ved fremveksten av nye idealer om pasientsentrert kommunikasjon og pasientautonomi. Allmennleger beskriver portvaktoppdraget som krevende. De opplever en økende konflikt mellom å skulle være pasientens hjelper og samtidig opptre som samfunnets kontrollør, og har fått kritikk for at de ikke vier denne oppgaven tilstrekkelig oppmerksomhet.

Metode

I avhandlingen er det brukt kvalitativ forskningsmetode. Delstudie I og II bygger på fokusgruppeintervjuer med 48 allmennleger (31 menn, 17 kvinner) knyttet til deres erfaringer med og forhandlinger rundt vanskelige sykemeldingstilfeller. I delstudie III hentet vi data fra individualintervjuer med seks erfarne allmennleger (tre menn og tre kvinner) der temaet var deres erfaringer med å avvise pasientens ønsker. Data er analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering (STC).

Resultater

I delstudie I beskrev allmennlegene sykemeldingsvurderinger for pasienter med medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) som en utfordrende oppgave, særlig fordi de savnet objektive tegn på sykdom. De valgte derfor å stole på pasientens fremstilling og vektlegge denne i sine vurderinger. De ble også påvirket av andre forhold, som pasientens evne til å vekke tillit, og tidligere kjennskap til pasienten. I delstudie II ga legene uttrykk for at langvarige sykemeldinger for disse pasientene kunne være uheldig, og beskrev hvordan de benyttet en gi-og-ta-strategi når de forhandlet med pasienten om sykemelding. Strategien gikk ut på først å bygge allianse ved å vise forståelse og etterkomme ønsket om sykemelding, for deretter å prøve å bringe pasienten tilbake i arbeid så raskt som mulig. I delstudie III beskrev allmennleger erfaringer med å avvise pasientens ønsker. Avvisningene endte ofte i uavklarte konflikter eller direkte konfrontasjoner, og kunne føre til sterke negative følelser, grubling og selvbebreidelser hos legen. I noen tilfeller kunne lege-pasient-forholdet bli skadelidende eller ødelagt.

Konklusjon

Avhandlingen viser hvordan allmennlegen strever med å veie flere ulike hensyn mot hverandre i utøvelsen av portvaktoppdraget. Allmennlegen prøver å ta hensyn til både lege-pasient-forholdet, egne følelser og jobbtilfredshet, og en riktig fordeling av helse- og velferdsgoder. Alle faktorene er hver for seg legitime, og et kompromiss mellom disse ofte motstridende hensynene må anerkjennes som grunnlaget for portvaktfunksjonen. Allmennlegens forutsetninger for å løse portvaktoppdraget bør styrkes. Dette kan skje gjennom bedre faglig kompetanse i klinisk kommunikasjon, en tryggere fagetisk forankring og et tydelig overordnet politisk mandat til å utøve portvaktoppdraget.