Kjennskap til egen diagnose – helsemessige konsekvenser?

Avhandlingens tittel: «Diagnostic labelling and implications for health, a population-based study»

Bakgrunn

Begrepet «diagnostic labelling», definert som det å ha kjennskap til egen diagnose, har stort sett vært brukt i studier av hypertensjon «labelling». De første studiene viste hvordan sykefraværet økte i etterkant av at industriarbeidere var diagnostisert med hypertensjon ved screening. Screening av asymptomatiske personer er nødvendig hvis man skal spore opp de tidligste stadier av vår tids største helsetrussel: «ikke-smittsomme sykdommer». Teoretisk sett, og rent intuitivt, virker det rimelig at tidlig diagnostikk av sykdom og risikotilstander vil føre til økt nytte av behandling. Dette har imidlertid ikke latt seg vise for diabetes type to (DM2) – eller hypertensjonsscreening, ei heller for generelle helsesjekker i allmennmedisinske populasjoner.

Metode

Vi studerte «diagnostic labelling» av stoffskiftesykdom, DM2 og hypertensjon i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2 (1995–97) og HUNT3 (2006–08)), ved å bruke selvopplevd helse og mortalitet som utfallsvariabler. Personer som rapporterte at de hadde en av diagnosene ble sammenlignet med friske. Det samme ble de som rapporterte at de ikke hadde diagnosene, men hvor målingene i HUNT kvalifiserte for den aktuelle diagnosen.

Resultater

Den første studien i avhandlingen var en tverrsnittsundersøkelse av HUNT2 populasjonen. Vi fant at personer med diagnostisert sykdom rapporterte dårligere selvopplevd helse enn friske, mens kvinner som hadde udiagnostisert eller subklinisk hypotyreose, og personer med udiagnostisert alvorlig hypertensjon, rapporterte bedre selvopplevd helse enn friske. For øvrig var selvopplevd helse lik blant udiagnostiserte og friske. Den andre studien var en prospektiv studie. Vi kunne da fange opp endring i diagnostisk status fra HUNT2 til HUNT3. Vi fant at personer med diagnostisert sykdom (enten det var ved inklusjon ved HUNT2 eller som ble diagnostisert i løpet av oppfølgingstiden) stort sett rapporterte dårligere selvopplevd helse sammenlignet med friske. Personer med udiagnostisert sykdom derimot, rapporterte lik selvopplevd helse som friske. I den tredje studien analyserte vi totaldødelighet fram til 15. juni 2016 blant deltagere (20 år eller eldre) med uoppdaget og oppdaget sykdom i HUNT2, sammenlignet med friske. Vi fant at dødeligheten var økt hos de med diagnostisert DM2 og hypertensjon, sammenlignet med friske. Ved udiagnostisert sykdom var det kun de med uoppdaget DM2 i HUNT2 som hadde økt dødelighet.

Konklusjon

Funnene tyder på at personer med udiagnostisert sykdom har like god selvopplevd helse som friske. Og med unntak for DM2, fant vi ikke økt mortalitet blant de udiagnostiserte sammenlignet med friske. Funnene kan indikere en negativ helsemessig effekt av kjennskap til egen diagnose, målt ved selvopplevd helse og mortalitet.