Uheldig legemiddelbruk hos eldre – en moderne epidemiologi

Avhandlingens tittel: «Inappropriate Medication Use in the Elderly – A Modern Epidemic»

Bakgrunn

Moderne farmakologi har vært i rivende utvikling. Blant eldre er polyfarmasi blitt vanlig. Samtidig gjør fysiologiske aldersforandringer at eldre er ekstra utsatt for bi-virkninger og interaksjoner ved medisinbruk. Medisinering av eldre er derfor komplekst. «Potensielt uhensiktsmessige legemidler» er legemidler, eller kombinasjoner av legemidler, der risikoen for interaksjoner eller bivirkninger antas å overgå nytteeffekten. Formålet med denne studien var å belyse omfanget av potensielt uheldig legemiddelbruk hos eldre i Norge, hjemmeboende og sykehjemsbeboere, og å utvikle en liste med eksplisitte kriterier for potensielt uheldig legemiddelbruk beregnet på eldre sykehjemsbeboere.

Metode

I første del av avhandlingen ble prevalensen av, og prediktorer for, potensielt uhensiktsmessig legemiddelbruk hos hjemmeboende eldre undersøkt ved NORGEP-kriteriene i en nasjonal tverrsnittsundersøkelse. Data hentet fra Reseptregisteret inkluderte alle forskrivninger fra alle leger utenfor institusjon i hele Norge, for hele 2008, til alle eldre $ 70 år (445 900 individer, 88,3 prosent av befolkningen $ 70 år); til sammen 11 491 065 forskrivninger fra 24 540 leger. Deretter fulgte en tre-runders Delphi konsensusprosess med 49 deltakere: sykehjemsleger, spesialister i geriatri eller klinisk farmakologi, samt utvalgte farmasøyter, for å utvikle en liste med eksplisitte kriterier for potensielt uheldig legemiddelbruk hos eldre i sykehjem (NORGEP-NH-kriteriene). NORGEP-NH-kriteriene ble så benyttet i avhandlingens tredje del, der prevalens av, og faktorer forbundet med, potensielt uhensiktsmessig legemiddelbruk i sykehjem ble undersøkt blant 881 sykehjemsbeboere fra 30 sykehjem i Vestfold.

Resultater

34,8 prosent av alle hjemmeboende eldre i Norge fikk i løpet av 2008 forskrevet minst ett potensielt uhensiktsmessig legemiddel. Kvinner hadde høyere risiko enn menn (odds ratio 1,60, 99 prosent K.I. 1,58–1,64). 59,9 prosent var psykotrope legemidler; antidepressiva, antipsykotika, anxiolytika, hypnotika og/eller opioider. En av fem fikk forskrevet ti ulike medikamenter eller mer. Blant disse fikk 2/3 minst ett potensielt uheldig legemiddel.

Resultatet av Delphi-prosessen ble Norwegian General Practice – Nursing Home-kriteriene, bestående av 34 kriterier, 27 foreslått av forfatterne før prosessen startet, samt syv kriterier foreslått av panelet i prosessens runde 1.

44 prosent av sykehjemsbeboere i Vestfold brukte minst ett potensielt uheldig legemiddel fast, i henhold til NORGEP-NH-kriteriene del A (enkeltmedikamenter som bør unngås) og del B (kombinasjon av medikamenter som bør unngås). 70 prosent brukte minst ett psykotropt legemiddel fast. Kvinner hadde også her høyere risiko for potensielt uheldig legemiddelbruk (odds ratio 1,60, p=0,007). 93 prosent brukte medisiner som trenger spesiell overvåkning, fast og/eller ved behov.

Konklusjon

Omfanget av potensielt uheldig legemiddelbruk blant eldre i dag er så omfattende at det innebærer en helserisiko i seg selv. Funnene avdekket et behov for økt fokus på legemiddelbehandling hos eldre.