Kosthold og fysisk aktivitet hos skoleungdommer i Akershus

Skolen har stor betydning for elevenes matvaner, blant annet gjennom kantinetilbud, undervisning, nærmiljø og regelverk, for kjøp av mat utenfor skolens område. Det fremgår av ESSENS-studien blant ungdomsskoleelever på Øvre Romerike.

Miljømessige faktorer har stor betydning for mat og helsevaner på skolen, og det sosiale miljøet er den største påvirkningsfaktoren.

Illustrasjonsfoto: pixnio

Høsten 2015 gjennomførte forskere og studenter ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere HiOA) ESSENS-studien («Environmental determinants of health behaviors among adolescents»).

Studien inngår i et samarbeid mellom OsloMet og Folkehelseforum for Øvre Romerike (FØR). Formålet var å kartlegge vaner knyttet til kosthold, fysisk aktivitet og stillesitting blant ungdom på Øvre Romerike, hva som påvirker disse helsevanene, samt kartlegge eventuelle sosioøkonomiske forskjeller. Forumet FØR representerer de seks kommunene på Øvre Romerike (Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker) og støttes blant annet av Akershus fylkeskommune. Formålet med nettverket er å styrke barn og unges nysgjerrighet overfor aktiviteter og interesser som bidrar til trivsel, glede og et sunt liv. Fysisk aktivitet, sunt kosthold og miljø er blant temaene som står i fokus i FØR.

8. trinn, 11 ungdomsskoler

ESSENS-studien ble delt inn i en kvalitativ og en kvantitativ studie, der det ble utført henholdsvis intervjuer og observasjoner, og en elektronisk spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble gjennomført blant elever på 8. trinn ved 11 skoler på Øvre Romerike. I den kvalitative studien ble det gjennomført fokusgruppeintervjuer med elever på 9. trinn fra en ungdomsskole i hver av de seks kommunene, samt dybdeintervjuer med rektor og lærere på 9. trinn. I tillegg ble det gjort observasjoner på skolens område.

Økt forekomst av overvekt og fedme på tvers av befolkningsgrupper verden over blir omtalt som en global fedmeepidemi, og er en av de mest alvorlige helsemessige utfordringene verden står overfor. Genetiske faktorer kan påvirke menneskers disposisjon for vektøkning, men det er allikevel enighet om at endringer i miljø, livsstil og matatferd er blant de viktigste årsakene til fedmeepidemien. Forskning viser at overvekt og fedme i voksen alder ofte er et resultat av overvekt i barne- og ungdomsårene (Brug et al., 2010; Gebremariam et al., 2012). Det er derfor svært viktig å etablere gode kostholds- og levevaner som kan forebygge risikoen for livsstilssykdommer i voksen alder.

I Norge har man sett en økning i forekomst av overvekt og fedme, også hos barn og unge. Undersøkelsen Ungkost har over det siste tiåret vist at elever i 8. klasse har for høyt inntak av mettet fett og tilsatt sukker, som oversteg anbefalingene.

Resultater fra kartlegging av barn og unges fysiske aktivitet i 2011, viste at 15-årige jenter og gutter var i gjennomsnitt moderat aktive i henholdsvis 52 og 60 minutter per dag (Helsedirektoratet, 2014). Til tross for nasjonale anbefalinger om 60 minutter fysisk aktivitet om dagen, reduseres mengden fysisk aktivitet hos stadig flere barn og unge, samtidig som skjermbasert, stillesittende atferd øker. Der 80 prosent av niåringer møter anbefalingene for fysisk aktivitet, synker denne andelen betraktelig til 50 prosent for femtenåringer.

Studiene og resultatene

Intervjuer og observasjoner på skolene viste at elevene hadde stor interesse og kunnskap rundt kosthold og ernæring, men til tross for dette spiste de ofte usunn mat, dersom de hadde muligheten til det. Miljømessige faktorer viste seg å ha stor betydning for mat- og helsevaner på skolen, og det sosiale miljøet på skolen (medelever, venner) var den største påvirkningsfaktoren (Gjertsen, 2016). Skolen har også stor betydning for elevenes matvaner, blant annet gjennom kantinetilbud, undervisning, nærmiljø og regelverk, for kjøp av mat utenfor skolens område. En stor andel elever kjøpte mat fra skolens kantine én eller flere ganger i uken, men nettopp mattilbudet i kantinen ble pekt på som en barriere mot et sunt kosthold på skolen, og mange elever uttrykte et ønske om et sunnere mattilbud. Det var allikevel flere elever som valgte butikker og kiosker i nærområdet for å handle mer usunne alternativer. Elevene selv fremhevet at det å praktisere et strengere regelverk når det gjaldt å forlate skolens område, kunne ha en positiv effekt på elevenes matvaner.

Til tross for elevenes kunnskap om sunn mat og variert kosthold, kom det frem at kostholdet i denne gruppen bar de samme kjennetegnene som man har sett i Ungkost-undersøkelser over de siste ti årene. Kun 62 prosent spiste frokost regelmessig, og gjennomsnittlig inntak av frukt og grønnsaker var lavere enn anbefalingene, samtidig som at mange spiste en del usunn snacks. De vanligste drikkevarene på skolen var vann, iste og sjokolademelk, og det gjennomsnittlige inntaket av sukkerholdig brus var anslått til 7 dl pr. uke.

Matvalg

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Skolemiljøet fremmer eller hemmer sunne valg

En stor andel av elevene var inaktive i friminuttene, ofte på bakgrunn av vær og årstid, lite oppfordring til og manglende organisering av aktiviteter fra lærere, eller lite eller for dårlig utstyr og fasiliteter på skolen (Gjertsen, 2016). Utover kroppsøvingstimer var flertallet av elevene lite aktive på skolen. Lite fokus og oppmuntring fra lærere, samt mangel på utstyr eller fasiliteter, ble oppfattet som store hindringer for fysisk aktivitet på skolen.

Lærere ved skolene oppfattet at elev-initierte aktiviteter skapte økt aktivitet blant ungdommen. Derimot mente de at hyppig mobilbruk medførte mye stillesittende atferd. Skoleansatte ansa ̊ at mangler i skolens struktur, samt begrensede økonomiske ressurser var utfordringer mot å tilrettelegge et helsefremmende miljø for elevene. Deres opplevelse av ansvar knyttet til elevenes helse påvirker trolig skolens organisering av mat og måltider samt fysisk aktivitet. Den interne organiseringen ved skolen kan dermed påvirke hvorvidt skolemiljøet fremmer eller hemmer sunne valg.

I strid med nasjonale anbefalinger svarte kun 15 prosent av elevene at de var fysisk aktive i 60 minutter hver dag. Andelen økte til 57 prosent for 60 minutters aktivitet fem til seks dager pr. uke. Det kom også frem at det var enkelte elever som ikke deltok i fysisk aktivitet i skolens regi. Videre ble det kartlagt at ungdommene i gjennomsnitt brukte 36 timer pr. uke foran skjerm, hvilket tilsvarer fem timer pr. dag, utover tiden de bruker på skolen. Dette var fordelt på TV, PC og elektroniske spill.

Foreldrenes rolle

Foreldrenes sosioøkonomiske status har påvirkning på barns kosthold og aktivitet. Tidligere forskning har vist at ungdom fra familier med lavere sosioøkonomisk status generelt har et mer ugunstig kosthold og er mindre fysisk aktive enn ungdom fra familier med en høyere sosioøkonomisk status. Disse elevene drakk mer brus enn gjennomsnittet pr. uke, spiste flere usunne snacks og mindre grønnsaker og spiste sjeldnere frokost. De var også mindre fysisk aktive og hadde høyere grad av stillesitting foran skjerm pr. uke. En videre analyse av disse resultatene i 2017 (Gebremariam et al., 2012) fant at jo mer skjermtid, desto lavere er sannsynligheten for inntak av frokost. Dette var også relatert til lavere sosioøkonomisk status blant foreldre.

I tillegg til skolen og medelevene viste det seg også at foreldrene spilte en viktig rolle for ungdommenes kostholdsvaner. Ungdommenes inntak av frukt, grønnsaker, usunne snacks og brus ble særlig påvirket av hvor mye foreldrene selv spiste av matvarene; tilgangen til matvarene i hjemmet, samt regler i hjemmet for hvor mye og hvor ofte ungdommene fikk konsumere usunne snacks og brus. Ungdommene som oftest spiste frokost, hadde blant annet regler for om de måtte spise frokost; de hadde større tilgjengelighet til frokostprodukter, og de hadde foreldre som selv spiste frokost.

Videre arbeid

Videre analyser av data fra ESSENS-studien pågår fremdeles. En artikkel med fokus på ungdommens spisevaner, med vekt på ungdommer som spiser medbrakt matpakke sammenliknet med dem som benytter seg av skolekantina i løpet av skoledagen, ble nylig publisert i BMC Pediatrics (Chortatos et al., 2018). Resultatene viste blant annet at elever som spiste matpakke hadde en tendens til å spise mindre usunn mat enn elever som spiste kantinemat, hovedsakelig fordi de som spiste kantinemat var de samme som handlet mat i butikker på vei til og fra skolen.

Fremtidige artikler vil ha fokus på fysisk aktivitet og stillesittende atferd. Målet er å få bedre forståelse for hvilke faktorer som utløser elevenes stillesittende atferd og hvilken innvirkning dette har på deres ukentlige aktivitetsnivå. En slik kartlegging vil avdekke faktorer og sammenhenger som påvirker elevenes atferd, slik at man i fremtiden kan implementere eller tilpasse nye helsetiltak i regionen Øvre Romerike for å ta tak i disse utfordringene. Dette er et eksempel på hvordan studier innen samfunns-epidemiologi kan bidra til helsefremmende arbeid i befolkningen.

Referanser

  1. Romeriksløftet. (2015). Romeriksløftet. Fysisk aktivitet, kosthold, miljø. Hentet fra www.romeriksloftet.no/om-romeriksloeftet

  2. Brug, J., te Velde, S., Chinapaw, M., Bere, E., De Bourdeaudhuij, I., Moore, H.,. Singh, A.S. (2010). Evidence-based development of school-based and family-involved prevention of overweight across Europe: the ENERGY-project’s design and conceptual framework. BMC Public Health, 10(1), 1.

  3. Gebremariam, M.K., Andersen, L., Bjelland, M., Klepp, K. I., Totland, T., Bergh, I. & Lien, N. (2012). Does the school food environment influence the dietary behaviours of Norwegian 11-year-olds? The HEIA study. Scandinavian Journal of Public Health, 40(5), 491–497.

  4. Helsedirektoratet (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (Rapport IS- 2170/2014). Oslo: Helsedirektoratet.

  5. Gjertsen, M (2016). Elevers vurdering av matmiljø og fysisk miljø på skolen, og hvilke muligheter og barrierer dette utgjør for et sunt kosthold og fysisk aktivitet. (Masteroppgave i Samfunnsernæring). Høgskolen i Oslo og Akershus.

  6. Chortatos, A., Terr agni, L., Henjum, S., Gjertsen, M., Torheim, L.E., Gebremariam, M.K. (2018). Consumption habits of school canteen and non-canteen users among Norwegian young adolescents: a mixed method analysis: BMC Pediatrics, 18(1), 328–350.