Klok av erfaring

Ved inngangen til et nytt år kommer forsettene og med dem, endringene vi ønsker å få til i våre liv. Hva med å starte med å reflektere over erfaringene fra året som gikk, i stedet for bare å fortsette fremover slik vi stevner. Vi har rundet ett år til i levealder, men vi er forhåpentligvis også ett år rikere – og klokere – på erfaring. Erfaring er den kunnskap og viten vi får gjennom opplevelser, og satt i sammenheng med det vi vet og kan fra før, kan det gi oss nye veier å gå eller retninger å følge. Læring handler om å sette erfaring sammen med kunnskap og dele det videre. I bladet du nå holder i hånden er det mye erfaringskunnskap å dele!

Innledningsvis i portrettintervjuet deler Marit Hermansen sine erfaringer etter tre og et halvt år i rollen som president i Legeforeningen. Hun understreker selv sin oppgave i å omsette vedtak og prinsipper til handling og praktisk politikk. Men for å gjøre det, sier hun, må hun se «hele bildet». Hun må se både sin egen og foreningens rolle i et større og lengre perspektiv. Å se det store bildet, som hun snakker om, krever erfaring. Med erfaring, vokser man med oppgavene.

I 2019 er det 500 år siden den første norske boka ble trykket. Nasjonalbiblioteket feirer med nasjonalt bokår og minst 500 arrangementer og bokmesser. Her i Utposten markerer vi jubileet ved å trykke en føljetong av artikler om medisinsk historie. Først ut er Arild Aambø med sin artikkel om Peder Harboe Herzberg og hans lærebok om potetdyrking og potetens medisinske egenskaper – skrevet med bakgrunn i egne erfaringer med poteten. Den andre artikkelen i serien er fra Harald Siem og handler om den ungarsk-østerrikske legen Ignaz Semmelweis’ erfaringer med håndvask i tilknytning til barselfeber. Et glimrende eksempel på hvordan erfaring gav ny og banebrytende kunnskap.

Flere eldre og syke hjemmeboende fordrer økte kompetansekrav til primærhelsetjenesten i alle ledd. Les om det pågående NOKLUS-prosjektet som omhandler det økende omfanget av laboratorietjenester utført i hjemmetjenesten. Omfanget av laboratorievirksomheten er større enn forventet – og med økende aktivitet er det behov for å se på hvordan kvaliteten på dette arbeidet kan bedres.

Sykehjemmene er i økende grad en sentral arena for både avansert behandling og den siste fase av livet. Kristian Jansen har skrevet et resymé av sitt doktorgradsprosjekt, der han tok for seg legens arbeid med døende sykehjemspasienter. Han påpeker at legens involvering i terminalomsorgen etterspørres av både pasientene, deres omsorgspersoner og fagmiljøet, men at det fremdeles har relativt liten oppmerksomhet i forskningen.

En annen som forsker på sykehjemsmedisin og livets sluttfase er Anette Fosse. Hennes doktorgrad i fjor omhandlet livets slutt i sykehjem. Treffende formulerer hun at døden har flyttet ut fra sykehusene og inn i sykehjemmene – det er blitt vanlig med død i sykehjemmet, men legen må respektere at dette likevel er en engangshendelse i livet. I intervjuet med Fosse får vi del i hennes erfaringer og refleksjoner rundt dette.

Skabb synes å opptre i sykluser på 20–30 år. I Norge har det vært en betydelig nedgang i tilfeller av skabb siden slutten av 1970-tallet, men tilstanden ser nå ut til å øke igjen. Utbrudd i helseinstitusjoner (særlig sykehjem) og barnehager forekommer. Ofte tar det lang tid før diagnosen stilles, og skabben kan allerede ha etablert seg og spredt seg. Folkehelseinstituttet har levert en opplysende oversiktsartikkel om erfaringer med skabbutbrudd i institusjoner.

Bekjemping av legionella hjemles i folkehelseloven og Forskrift om miljørettet helsevern. En kommuneoverlege deler sine erfaringer med legionellautbrudd i et relativt nybygd og moderne sykehjem. Artikkelen gir noen aha- opplevelser om hvor intrikat bekjemping av legionella kan være og hvilken årvåkenhet det forutsetter.

I en annen artikkel om sykehjemsmedisin kan du lese om hvorfor det er viktig at legen tar styring på den medisinske utredningen dersom en ønsker å unngå utvikling av antibiotikaresistens.

Artikkelen om ESSENS-studien er spennende forskningsformidling om hvilke faktorer som påvirker norske ungdomsskoleelevers vaner knyttet til kosthold og fysisk aktivitet. Det viser seg at man ikke bare kan skylde på forhold hjemme eller i familien. Hvordan skolen er organisert og tilrettelagt er avgjørende. Kanskje ingen bombe, men likevel en indikator på at folkehelsearbeid og miljørettet helsevern er viktigere enn vi aner?

Avslutningsvis vil jeg dele diktet «Sure on this Shining Night» som er hentet fra diktsamlingen Permit Me Voyage av James Agee – utgitt i 1934. Samuel Barber har satt melodi på diktet som består av bare ti linjer. Hans enkle komposisjon setter den musikalske rammen rundt diktet som gir rom for mange tolkninger og assosiasjoner. Tolv linjer kan skape tankerekker, og treffe deg på flere plan.

Sure on this shining night

Sure on this shining night

Of starmade shadows round,

Kindness must watch for me

This side the ground.

The late year lies down the north.

All is healed, all is health.

High summer holds the earth.

Hearts all whole.

Sure on this shining night

I weep for wonder

Wandering far alone

Of shadows on the stars.

James Agee

Ta deg tid til å stoppe opp et øyeblikk i året som allerede er godt i gang. Hvilke erfaringer har du med deg fra året som gikk? Men først og fremst: Gled deg over det du fikk til, enten alene eller sammen med andre!