En god latter forlenger livet

Illustrasjonsfoto: Colourbox. Collage: Morten Hernæs, 07 Media

Jeg valgte legestudier fordi jeg alltid har vært glad i mennesker. Dette har forsterket seg etter at jeg begynte å jobbe som lege. Det beste med legeyrket er å bli kjent med ulike typer pasienter, personligheter, skjebner, livssituasjoner – og med det som bakteppe utvikle og kultivere gode pasientrelasjoner. Alle – fra gamlemor på 90 år, voksne i arbeidsfør alder, ungdom og til de minste barna – ønsker jeg å ha et godt og gjensidig tillitsfullt forhold til.

Gjennom årene er jeg blitt godt kjent med pasientene. Det gjør meg ingenting å snakke om løst og fast med dem, slik at vi kan «bryte isen», bli godt kjent og sammen bygge en god lege-pasient-relasjon. I allmennmedisin skal vi leger mestre mye: kunnskapsoppdatering, kliniske ferdigheter og evne til problemløsning er helt sentralt i yrket. Men allmennmedisin dreier seg også om gode og trygge relasjoner – over tid! Pasientene skal føle at de blir hørt og at de kan komme til en konsultasjon med både små og store ting.

Humor er noe jeg bruker i konsultasjoner når det passer seg. Her er det viktig å føle seg litt fram, for det er selvsagt ikke i enhver situasjon det passer seg, heller ikke overfor alle pasientene. Humor kan brukes til å få folk til å senke skuldrene og slappe av bedre. Det kan igjen føre til at de føler seg tryggere på legen og situasjonen.

En morsom episode med utilsiktet humor: Jeg var midt i en konsultasjon med en pasient jeg ikke kjente fra tidligere, da jeg var vikar for en annen lege. Konsultasjonen gikk tregt og jeg fornemmet at vedkommende var skeptisk til meg og om jeg kunne hjelpe henne. Jeg satt på kontorstolen, som jeg hadde kjørt fram til pasienten. Da jeg skulle trille stolen tilbake mot datamaskinen, gled stolen litt for fort og forsvant under meg. Jeg falt bakover og landet på gulvet, sittende på baken med beina rett ut! Pasienten ble tydelig brydd; hva skulle hun gjøre? Det var jo vondt å falle, jeg jamret meg nok litt og kjente at dette var pinlig – men like fort kjente jeg på det komiske i situasjonen og jeg begynte å le. Pasienten pustet lettet ut og lo godt med. Så befriende det var for oss begge! Etter dette forløp konsultasjonen i en mye mer avslappet tone. Og relasjonen mellom oss ble preget av at vi hadde en felles, morsom historie.

Jeg blir spesielt glad og takknemlig når det går bedre med folk som har hatt utfordringer i livet, men på tross av det klarer å ta tak i helseutfordringene. Jeg har fulgt en middelaldrende kvinne som har hatt mange helseplager. Hun var ofte innom kontoret på grunn av omfattende muskel- og skjelettplager, og hun ble etter hvert langtidssykemeldt. Hun var engstelig da hennes gamle fastlege pensjonerte seg og jeg overtok. De hadde hatt en langvarig lege-pasient-relasjon. Det hun spesielt bekymret seg for var om jeg ville forstå henne og de utfordringene som hun hadde. Gradvis ut-viklet det seg en relasjon og hun fikk mer tillit til meg. Hun slet med mye, blant annet med overvekt. Da hun fikk diagnosen diabetes, gjorde det noe med henne. Hun tok tak i uheldige vaner, spurte meg ut og jeg gav henne livsstilsråd som hun fulgte nøye opp. Hun er spent, men også jeg, hver gang hun kommer på kontroll på kontoret og skal veie seg. Vektnedgang gjør meg like glad og fornøyd som pasienten selv blir!

Gode og trygge relasjoner mellom lege og pasient er essensielt for å kunne hjelpe på best mulig måte. Men dette gjør seg ikke selv. Jeg tror nok de fleste leger har opplevd at man ikke alltid lykkes med å etablere god kontakt med den enkelte. Dette tror jeg vi må leve med. Noen ganger ordner det seg over tid. Andre ganger skjer ikke det. Da er det bra at fastlegeordningen gir mulighet for pasienten å bytte lege. Allmennmedisin er et flott fag som er svært variert og mangslungent. Jeg opplever at allmennmedisinen gir gode muligheter til å bruke flere sider av meg selv, og at jeg får mange «rewards», som for eksempel felles latter etter et klønete fall fra stol.