Mine pakker

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Noe av det mest givende ved å være allmennlege, er alle de ulike mennesketypene man får anledning til å stifte bekjentskap med. Til fastlegen kommer et ganske så usortert utvalg av befolkningen. Noen er åpne og rett på sak om hva som plager dem, mens andre trenger mer tid og gjerne går noen omveier. Det er vår oppgave å hjelpe dem til å få formidlet det de har på hjertet. Av og til kan dette oppleves som å åpne en pakke.

Noen pakker mangler bånd og løsner så fort man tar i dem. Innholdet kan ofte skimtes ved første øyekast. Av og til har avsender ikke sett behovet for å pakke inn i det hele tatt.

På noen pakker står det trykket «handle with care» over alle overflater; «kan knuses!». Disse kan ofte ha grov innpakning av pappkartong som er stiftet sammen. Det kan av og til være vanskelig å få løsnet pappen, men inni er pakkene ofte skjøre. Disse må man selvfølgelig være svært varsom med. Men når pappen er av, kommer det ofte til syne vakre gjenstander.

Enkelte pakker er svært forseggjorte. De kan ha fint mønstret gavepapir i flott kvalitet, være pyntet med ulike bånd og kanskje hjerter og stjerner. Det er tydelig at avsender har brukt lang tid og flid med å få til det riktige uttrykket. Likevel er det sjelden at innholdet skiller seg så mye fra de andre pakkene under treet.

Noen kan ha et skarpt uttrykk; papiret er brettet stramt og i rette linjer. Båndet er helt symmetrisk påsatt og endene uten en eneste oppflising. De kan være så stilrene at de nærmest er fryktinngydende. Likevel kan de ofte skjule myke skatter.

Av og til er pakkene så omhyggelig pakket inn at det kreves verktøy for å få ut innholdet. Dette tar oftest mye tid, og man kan nesten miste motet underveis.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Innimellom kan man oppdage en ny pakke inni pakken. Når man tror man har kommet til kjernen, blir man gjentatte ganger overrasket over at det stadig fremkommer en ny innpakning.

Man kan selvfølgelig bli skuffet når man pakker opp gaver. Når det gjelder pasienter, er oftest det som er inni vakrere enn det ytre. Å ha et arbeid som gir muligheten til å komme nærmere inn på folk, er ganske fantastisk. Det er mange pasienter som fremstår mer utilnærmelige enn de viser seg å være. Å nå gjennom skallet til dem er veldig spennende og kjennes givende. Når mennesker viser sin sårbarhet og åpner seg, er det lett å kjenne på en takknemlighet for yrket. Pasienter gir oss av og til anledning til å slippe til i rom de vanligvis ikke åpner. Denne tilliten må verdsettes og vernes om som den vakre gaven den er.

Vi må være forberedte på at alle gavene trenger forskjellig håndtering når de pakkes ut, og være klare for å ta imot det som skjuler seg inni. Dette er spennende og utfordrende. Når arbeidsdagen består av å åpne pakker, er det vel ikke underlig at man elsker jobben!