Å hjelpe ungdom med rusproblemer

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Bruk av rusmidler er et alvorlig folkehelseproblem i hele den vestlige verden og gir en stor sykdomsbyrde. Alkohol- og narkotikabruk i ungdomstiden er særlig bekymringsfullt, da det har potensial for å forstyrre den normale utviklingen på en rekke områder, ikke minst psykisk helse og sosial fungering. Det er lettere å forebygge slike problemer enn å behandle dem når de først har oppstått. Den pågående opptrappingsplanen for rusfeltet påpeker derfor at vi må identifisere og avhjelpe problemer hos ungdom før de manifesterer seg som rusproblematikk. Men hvilke ungdom er dette snakk om? Hvilke kjennetegn henger sammen med rusproblemer? Og hva kan hjelpeapparatet gjøre?

Ta bekymringsfull bruk av rusmidler på alvor

Det er lett å si at vi må forebygge utvikling av rusproblemer hos ungdom, men det kan være vanskeligere å si hva dette skal innebære i praksis. Det første vi må anerkjenne er at rusproblemer handler om mye mer enn å bli fanget inn under et gitt rusmiddels kjemiske innflytelse. Rusproblemer er mer enn avhengighetssymptomer. I ungdomstiden kan det være vel så meningsfullt å snakke om bekymringsfull bruk av rusmidler som det å snakke om rene ruslidelser.

En norsk studie som har undersøkt rusbruk blant ungdom er ung@hordaland-undersøkelsen. Dette er en stor befolkningsundersøkelse som ble gjennomført i 2012, hvor alle ungdommer født mellom 1993 og 1995 bosatt i Hordaland ble invitert til å delta. Over 10 000 ungdommer valgte å delta, det gir en svarprosent på rundt 53 prosent av den totale populasjonen. Ungdommene ble blant annet spurt om psykiske helseproblemer, sosiodemografiske forhold og bruk av rusmidler. Ikke overraskende viste studien at rusbruk er vanlig blant ungdom (Tabell).

Tabell 1. Bruk av rusmidler blant ungdom.

17 år

19 år

Gutter

Jenter

Gutter

Jenter

Prøvd alkohol

60%

69%

92%

94%

Prøvd narkotika

11%

  6%

19%

14%

Ved 17 års alder hadde rundt 60 prosent av guttene og rundt 70 prosent av jentene drukket alkohol, mens tallene lå på over 90 prosent blant 19-åringer hos begge kjønn (1). Blant 17-åringene hadde 6 prosent av jentene og 11 prosent av guttene prøvd narkotika, mens tallet steg til 14 prosent blant jentene og 19 prosent blant guttene i 19-års alder. Disse tallene stemmer rimelig godt overens med funn fra andre undersøkelser, blant annet Ungdata (2) og ESPAD (3).

Samtidig er det noen ungdommer som har en mer bekymringsfull bruk av rusmidler enn andre. I ung@hordaland ble det i tillegg til (a) narkotikabruk også målt (b) hvor høyt alkoholkonsum den enkelte ungdom hadde, (c) hvor ofte han/hun drakk seg full, og (d) hvor vidt han/hun hadde en positiv skåre på en screeningtest særskilt utviklet for å indikere rusproblemer blant ungdom (CRAFFT) (4). Rundt to tredjedeler av ungdommene hadde ingen av disse fire indikasjonene på et problematisk rusbruk, mens 19 prosent hadde én slik indikasjon, ytterligere 10 prosent hadde to indikasjoner, og 6 prosent hadde tre eller fire av indikasjonene (Figur 1).

Figur 1. Tegn på rusproblemer.

Det er med andre ord vanlig å prøvealkohol i ungdomstiden. Like fullt er det ´et mindretall av ungdommene som har et rusproblem. Disse ungdommene er det særlig viktig å være oppmerksomme på.

Vær oppmerksom på «nissen på lasset»

Det neste vi må anerkjenne er at bekymringsfull bruk av rusmidler ikke er tilfeldig fordelt blant ungdom. En rekke studier har demonstrert at både individuelle, sosiale og samfunnsmessige forhold kan utgjøre både risiko- og beskyttende faktorer for bruk av rusmidler i ungdomstiden. Blant annet er det vist en økt forekomst av rusbruk hos ungdom med positive holdninger eller forventninger til bruk av rusmidler (5), hos ungdom med familie og venner som har liberale rusvaner og holdninger (6) og hos ungdom som har opplevd ulike former for misbruk eller overgrep (7).

Det er også forskningsfunn som tyder på at risikoen for rusvansker øker proporsjonalt med summen av risikofaktorer hos individet (8–10). Mest kjent blant disse studiene er ACE-studien (11), som så på negative helsemessige utfall i voksen alder. Denne hadde fokus på belastninger i barndommen som misbruk, omsorgssvikt eller forstyrret familiefungering. Studien viste at det var en nær sammenheng mellom antallet belastninger i barndommen og en rekke uheldig helseutfall i voksen alder, herunder rusproblemer.

I en nyere nordisk studie hvor det ble benyttet data fra seks forskjellige utvalg fra flere nordiske land (YouthMap-studien), ble det tilsvarende konkludert med at misbruk og omsorgssvikt i barndommen var et av forholdene som hang klart sammen med problematisk bruk av rusmidler (12). Kort sagt er det mye som tyder på at rusproblematikk er «nissen på lasset» i det som fra før av har vært vanskelige og belastningsfulle liv. Dette er et helt sentralt perspektiv i rusforebygging. Dersom rusproblemene kommer i kjølvannet av andre problemer i livet, så vil det å redusere de mer generelle livsproblemene kunne bidra til bedre prognoser ved senere rusproblematikk.

Unge med atferdsproblemer står i særlig risiko

Et tredje forhold som vi skal være oppmerksomme på, er at barn og unge med atferdsproblemer har økt risiko for å utvikle en problematisk bruk av rusmidler. I forsk-ningslitteraturen omtales slike vansker gjerne som eksternaliserte vansker. Dette er atferdsmønstre som skaper problemer utover, som aggresjon, dårlig impulskontroll, hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker. Disse vanskene skilles fra internaliserte vansker, som er atferdsmønstre hos barn og unge som representerer problemer som går innover. Dette inkluderer symptomer på angst, depresjon og ensomhet.

Trolig er eksternaliserte og internaliserte vansker to separate veier inn i rusproblemer. Når det gjelder rusproblematikk blant ungdom, er det imidlertid best støtte for at det er eksternaliserte vansker som har mest å si. Forskningen på internaliserte vansker og rus er atskillig mer inkonsistent, og flere nyere studier har vist at internaliserte vansker faktisk kan ha en redusert risiko for bruk av rusmidler i ungdomstiden.

I en nylig publisert studie hvor vi brukte et longitudinelt datasett (hvor endemålet var data fra ung@hordaland-studien), ville vi undersøke nettopp dette: Hvorvidt eksternaliserte vansker eller internaliserte vansker, eller begge deler, hang sammen med en økt risiko for rusproblemer blant ungdom (13). Funnene viste med stor tydelighet at det var kun eksternaliserte vansker hos barn som økte risikoen for rusproblemer i ungdomstiden, mens barn med internaliserte vansker – som gruppe – hadde sjeldnere rusproblemer i ungdomstiden sammenlignet med ungdom flest. Et lignende mønster ble også funnet i YouthMap-studien, som konkluderte med at eksternaliserte vansker hang sterkt sammen med alle former for bruk av rusmidler hos ungdommene (12).

Med andre ord er det grunnlag for å si at det ikke er slik at alle former for psykiske problemer hos barn og unge øker risikoen for rusproblemer blant ungdom, men at rusforebyggende arbeid bør ha et særlig fokus på det vi kan kalle «de ville barna.» Dette er barn med symptomer på utagerende atferd, konsentrasjonsvansker, impulsivitet og grensebrytende atferd. Rusforebyggende innsats bør rettes mot disse barna, da det er stor risiko for problematiske former for rusbruk om det ikke tas grep.

Ungdom med traumelidelser er en høyrisikogruppe

For det fjerde må vi anerkjenne at psykiske lidelser i noen tilfeller er sentrale risikofaktorer for rusbruk i ungdomstiden. De ovenfor nevnte funnene utelukker med andre ord ikke at enkelte former for internaliserte vansker også kan øke risikoen for rusproblemer. Mange unge voksne med rusproblemer har også omfattende psykiske vansker. Mange gir uttrykk for at de begynte å ruse seg på grunn av vanskeligheter i livet. Det kan være at de opplever å ha mistet kontrollen over livene sine, at det er forhold i livene som ligger som mørke skyer over dem, at de har en «styggen på ryggen» for å bruke en terminologi fra artisten OnklP & De Fjerne Slektningene. Slike observasjoner gjør det tydelig at psykiske lidelser og rus må ses i sammenheng. Men et sentralt spørsmål blir da hvilke psykiske lidelser som i særlig grad henger sammen med rusproblematikk blant ungdom.

I en av våre studier var nettopp dette tema. Vi koblet data fra ung@hordaland oppimot data fra Norsk pasientregister (NPR). Dermed kunne vi undersøke hvilke psykiske lidelser som i særlig grad er assosiert med rusbruk og rusproblemer hos ungdommene. Det er få tilsvarende studier, da flertallet av tidligere publikasjoner har sett på sammenheng mellom enkeltdiagnoser og rus, uten å justere for komorbide lidelser. Vår studie kan gi interessant, ny kunnskap på et viktig felt.

Vi fant store forskjeller på hvor sterkt ulike psykiske lidelser hos ungdom hang sammen med samtidig rusbruk. Traumelidelser hadde den sterkeste sammenhengen med rusproblemer, tett etterfulgt av atferdsforstyrrelser (Figur 2). I tillegg fant vi at depresjon og spiseforstyrrelser i noen grad også hang sammen med rusproblematikk. Derimot hadde angst- og ADHD-diagnoser liten betydning i forhold til risikoen for rusproblemer, ikke minst når det ble tatt hensyn til komorbide psykiske lidelser.

Figur 2. Psykiske lidelser og rusproblemer.

Selv om bildet er nyansert, tyder disse funnene på at det er meningsfulle forskjeller mellom ulike psykiske lidelser og risiko for samtidig rusproblemer i ungdomstiden. Ungdom med traumelidelser ser ut til å være en gruppe med særlig høy risiko for rusproblemer.

Komplekse problemer – komplekst å gi hjelp

For mange ungdommer fører ikke bruken av rusmidler til langvarige problemer eller til skadelig utvikling, mens det for andre blir starten på en karriere med omfattende rusproblematikk – ofte i kombinasjon med psykiske lidelser. Når ungdommen først har fått rusvansker, er det en vanskelig jobb å snu denne utviklingen. Rusproblemer er omfattende, og forebyggende og behandlingsrettede innsatser blir derfor også komplekse. Det vil ofte være behov for tidlig og koordinert innsats fra mange tjenester for å forebygge og gripe tak i uheldig utvikling hos ungdom. I dette arbeidet har fastlegen, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten alle sentrale roller.

Oppsummert

  • Rusmidler er vanlig blant ungdom, men et mindretall har betydelige rusproblemer i ungdomstiden. Det er viktig å ta dette på alvor og å gi ungdom anledning til å snakke om problematisk rusbruk.

  • Problematisk rusbruk blant ungdom er ikke tilfeldig fordelt. En rekke psykososiale risikofaktorer er beskrevet i litteraturen. Rusproblemer springer ofte ut ifra allerede vanskelige liv. Tidlig innsats og samordnet hjelp kan være rusforebygging – lenge før livsproblemene manifesterer seg i bruk av rusmidler.

  • Barn og unge med eksternaliserte vansker – som inkluderer atferdsproblematikk, hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker, impulsivitet, aggresjon, og regelbrytende atferd – kan ha bekymringsfull rusbruk i ungdomstiden. Tidlig hjelp for atferdsproblemer er viktig rusforebyggende tiltak.

  • Ungdom med traumelidelser er en høyrisikogruppe for å utvikle problematisk rusbruk. Det er viktig å gi god oppfølging til ungdom med symptomer på traumereaksjoner og å ha fokus på bruk av rusmidler i denne gruppen. Andre psykiske lidelser kan også øke risikoen for rusvansker i ungdomstiden, herunder atferdsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og depresjon.

Referanser

  1. Skogen JC, Sivertsen B, Lundervold AJ, Stormark KM, Jakobsen R, Hysing M. Alcohol and drug use among adolescents: and the co-occurrence of mental health problems. Ung@ hordaland, a population-based study. BMJ open. 2014; 4(9): e005357.

  2. Bakken A. Ungdata 2018. Nasjonale resultater, NOVA Rapport 8/18. 2018.

  3. Kraus L, Guttormsson U, Leifman H, Arpa S, Molinaro S. ESPAD Report 2015: Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs: Publications Office of the European Union; 2016.

  4. Heradstveit O, Skogen JC, Hetland J, Hysing M. Alcohol and Illicit Drug Use Are Important Factors for School-Related Problems among Adolescents. Frontiers in psychology. 2017; 8: 1023.

  5. Smit K, Voogt C, Hiemstra M, Kleinjan M, Otten R, Kuntsche E. Development of alcohol expectancies and early alcohol use in children and adolescents: A systematic review. Clinical psychology review. 2018.

  6. Donovan JE. Adolescent alcohol initiation: A review of psychosocial risk factors. Journal of adolescent health. 2004; 35(6): 529. e7–e18.

  7. Jasinski JL, Williams LM, Siegel J. Childhood physical and sexual abuse as risk factors for heavy drinking among African-American women: a prospective study. Child Abuse & Neglect. 2000; 24(8): 1061–71.

  8. Hayatbakhsh MR, Najman JM, Bor W, O’Callaghan MJ, Williams GM. Multiple risk factor model predicting cannabis use and use disorders: a longitudinal study. The American journal of drug and alcohol abuse. 2009; 35(6): 399–407.

  9. Farrell AD, Danish SJ, Howard CW. Relationship between drug use and other problem behaviors in urban adolescents. Journal of consulting and clinical psychology. 1992; 60(5): 705.

  10. Dube SR, Felitti VJ, Dong M, Chapman DP, Giles WH, Anda RF. Childhood abuse, neglect, and household dysfunction and the risk of illicit drug use: the adverse childhood experiences study. Pediatrics. 2003; 111(3): 564–72.

  11. Felitti VJ, Anda RF, Nordenberg D, Williamson DF, Spitz AM, Edwards V, et al. Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults: The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. American journal of preventive medicine. 1998; 14(4): 245–58.

  12. Pedersen MU, Thomsen KR, Heradstveit O, Skogen JC, Hesse M, Jones S. Externalizing behavior problems are related to substance use in adolescents across six samples from Nordic countries. European Child & Adolescent Psychiatry. 2018: 1–11.

  13. Heradstveit O, Skogen JC, Bøe T, Hetland J, Pedersen MU, Hysing M. Prospective associations between childhood externalising and internalising problems and adolescent alcohol and drug use: The Bergen Child Study. Nordic Studies on Alcohol and Drugs. 2018:1455072518789852.