Fem år med samhandlingsreform viser at små kommuner har færre overliggerdøgn

En analyse av tall fra Østfold viser at eldre over 80 år står for nesten 60 prosent av overliggerdøgnene på sykehus, selv om de bare utgjør fem prosent av befolkningen.

Marker kommune er en av de minste kommunene i Østfold, men Fredrikstad har flest innbyggere.

Dette gir en forekomst som er rundt 10–20 ganger høyere enn for aldersgruppen 50–79. Tallene viser også at overliggerdøgnene fordeler seg svært ulikt mellom store, mellomstore og små kommuner. Kommuner med over 15 000 innbyggere har betydelig høyere forekomst av overliggerdøgn, hele 22 ganger høyere enn i de minste kommunene.

Bakgrunn

Samhandlingsreformen ble iverksatt fra 2012 med mål om bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå) utgjør det faglige grunnlaget, mens de økonomiske virkemidlene blant annet var at kommunene «straffes» med over 4000 kroner pr. døgn for overliggerdøgn. I mange år har sykehusene hatt kapasitetsproblemer med køer og ventelister i sengeavdelingene. Kommunene på sin side har strevd med økende pågang av ressurskrevende eldre pasienter som følge av «den første eldrebølgen» som startet på 1970-tallet. Samhandlingsreformen har trolig vært mest utfordrende for kommunene, og antall overliggerdøgn kan tegne et bilde av kapasiteten i den enkelte kommune. Overliggerne er i hovedsak eldre med kroniske lidelser og økte pleiebehov, noe som ofte krever døgnbasert behandling. Dette betyr at det er behov for en tilstrekkelig god kapasitet på sykehjemsnivået, samtidig som det fører til et mer utfordrende og tidkrevende samarbeid mellom hjemmetjenestene og fastlegene om felles hjemmeboende pasienter. Med pasientstatistikk for perioden 2012–2016 oppsummerer vi her resultatene for de første fem år med samhandlingsreformen i Østfold.

Metode og materiale

Denne undersøkelsen er basert på to ulike målinger: De årlige fylkesresultatene for femårsperioden 2012–2016, og deretter resultatet for hver enkelt kommune. Resultatene omfatter seks grupper på kommunenivå: Fire byer (Moss og Rygge er en bykommune fra 2018 og er derfor slått sammen i denne beregningen), en gruppe av åtte mellomstore kommuner og en gruppe på fire mindre kommuner. Dette for å kunne vise betydning av kommunestørrelse med et stort nok tallgrunnlag. Variabelen i undersøkelsen er antall overliggerdøgn, og ikke antall overliggere.

Resultater

1. Utviklingen i Østfold fylke 2012–2016

Grunnlagstallene for undersøkelsen er forekomsten av overliggerdøgn målt som antall overliggerdøgn pr. 100 innbyggere 80 år og eldre (Tabell 1). Tabellen viser at forekomsten falt fra 40,4 overliggerdøgn per 100 innbyggere i 2011 til kun 1,6 i 2012. Senere har den økt igjen til 11,5 i 2016.

Tabell 1. Antall overliggerdøgn og forekomst av overliggerdøgn i forhold til aldersgruppen 80 år og eldre fra 2011 til 2016 i Østfold.

Årstall

Overligger-døgn

Antall innb. 80 år +

Antall overliggerdøgn pr. 100 innb. 80 år +

2011

5 295

13 094

40,4

2012

  210

13 153

 1,6

2013

  176

13 223

 1,3

2014

  646

13 076

 4,9

2015

1 117

12 990

 8,6

2016

1 487

12 899

11,5

En viktig observasjon kommer i tillegg: Tabell 1 viser at antallet 80 år og eldre i Østfold faktisk ble redusert med 1,5 prosent i denne perioden. Dette betyr at reformen ble iverksatt i en tid med en relativt gunstig demografisk utvikling. Dette vil imidlertid endre seg fra 2020, med en betydelig økning av aldersgruppen 80 år og eldre.

Sykehuset Østfold HF på Kalnes.

2. Betydningen av alder for forekomst av overliggerdøgn

Tabell 2 demonstrerer betydningen av alder for forekomst av overliggerdøgn. Alders-gruppen 80 år og eldre sto for nesten 60 prosent av overliggerdøgnene i 2016 ved kirurgiske, medisinske, ortopediske og nevrologiske avdelinger i Sykehuset Østfold, mens de kun utgjorde rundt fem prosent av populasjonen. Målt i antall overliggerdøgn pr. 100 innbyggere hadde aldersgruppen 80 år og eldre ni ganger høyere forekomst enn aldersgruppen 60–79 år (6,77 : 0,74), og 16 ganger høyere enn aldersgruppen 50–59 år (6,77 : 0,42).

Tabell 2. Antall overliggerdøgn og aldersfordelte rater for forekomsten ved utvalgte avdelinger på Sykehuset i Østfold i 2016.

Kategorier

Totalt

80 år+

60–79 år

50–59 år

Under 50 år

Antall overliggerdøgn

1487

873

377

192

45

Antall overliggerdøgn pr. 100 innbyggere

6,77

0,74

0,42

0,02

Andel av overliggerdøgn, prosent

 100

 59

 25

 13

 3

3. Store forskjeller mellom kommunegrupper

Det er store forskjeller mellom kommunene i Østfold både når det gjelder folketall og organisering av helse- og omsorgstjenestene. Kommunene har også hatt en litt ulik demografisk utvikling i perioden 2012–2016. Disse faktorene tilsier en hypotese som sier at det vil være betydelige kommuneforskjeller i resultatoppnåelse. Dette bekreftes av resultatene av denne undersøkelsen (Tabell 3). For de fire byene var forekomsten av overliggerdøgn 8,6 pr. 100 innbyggere i 2016. Dette er fire ganger høyere enn i gruppen av mellomstore kommuner (8,6 : 2,0) og hele 22 ganger høyere enn for gruppen av mindre kommuner (8,6 : 0,4).

Tabell 3. Forekomst av overliggerdøgn i kommuner/kommunegrupper i Østfold i 2016, rangert etter kommunestørrelse, og målt som aldersspesifikke rater og som prosent av fylkesgjennomsnitt.

Kommuner/

kommunegrupper

Antall innbyggere

Overliggerdøgn pr. 100 innb.

80 år+

prosent av fylkes-gj.sn.

Overliggerdøgn pr. 100 innb.

60-79 år

prosent av

fylkes-

gj.sn.

Overliggerdøgn pr. 100 innb. 50-59 år

prosent av fylkes-gj.sn

Sarpsborg

 54 678

10,2

151

2,35

141

0,66

157

Halden

 30 544

 9,1

134

2,21

132

0,89

212

Fredrikstad

 78 967

 8,3

122

1,93

115

0,54

129

Moss/Rygge

 47 640

 7,2

107

1,67

100

0,78

186

Gjennomsnitt for byene

 48 802*

 8,6

128

0,88

106

0,57

134

Åtte mellomstore kom.**

 64 099

 2,0

 30

0,24

 14

0,16

 38

Fire mindre kom.***

 13 267

 0,4

  6

0,09

  5

0,42

100

Østfold****

289 195

 6,8

100

0,83

100

0,42

100

Det har vært en stor reduksjon i antall overliggerdøgn i Østfold de siste fem årene.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Diskusjon

Vi vet at antallet av overliggerdøgn gikk dramatisk ned på landsbasis da samhandlingsreformen trådte i kraft i 2012 (1). For sykehusene medførte dette nærmest en revolusjon med tanke på pasientsirkulasjonen og ventelistene i sykehus. Men reformen gjorde ikke at pasientene ble mindre ressurskrevende, og for kommunene medførte den derfor en betydelig utfordring idet pasientene i større grad skulle behandles på kommunalt nivå, enten på sykehjem, i omsorgsboliger eller i eget hjem.

I Østfold har de første fem årene med samhandlingsreform resultert i en stor reduksjon av forekomsten av overliggerdøgn, selv om effekten er noe svekket de tre siste årene. Vår undersøkelse viser at eldre over 80 år står for nesten 60 prosent av overliggerdøgnene på sykehus, selv om de bare utgjør fem prosent av befolkningen. Dette gir en forekomst som er henholdsvis ni og 22 ganger høyere enn for aldersgruppene 60–79 og 50–59 år. Men minst like viktig er den betydelige forskjellen mellom kommunegrupper der de minste kommunene ser ut til å ha klart denne utfordringen best. De mellomstore kommunene har også klart tilpasningen godt, mens de større kommunene med over 15 000 innbyggere har en betydelig høyere forekomst av overliggerdøgn enn de mindre og mellomstore kommunene.

Vår undersøkelse viser demografiens betydning for utviklingene i sykehus og kommuner, og gir en pekepinn på de utfordringene som helsevesenet i Østfold vil møte når den andre eldrebølgen begynner etter 2020. Det er først og fremst resultatene for aldersgruppen 80 år og eldre som gir den viktigste informasjonen, der kommunestørrelse ser ut til å spille en sentral rolle. Tallmessig sett har de største kommunene alene bestemt nivået på forekomsten av overliggerdøgn i fylket, da grunnlagstallene viser at de fire store byene i undersøkelsen hadde 1399 av 1487 overliggerdøgn i hele Østfold (94 prosent). Fra et helsetjenesteperspektiv synes derfor kommunesammenslåinger å være en dårlig strategi for å imøtekomme eldrebølgens utfordringer.

Den positive utviklingen med færre overliggerdøgn skjedde i en periode der antallet eldre over 80 år faktisk ble redusert. Hva vil skje etter 2020 når den «andre eldrebølgen» starter og de statlige myndigheter har sterke intensjoner om flere kommunesammenslåinger?

Konklusjon

Resultatene viser at effekten av samhandlingsreformen var imponerende de to første årene, mens forekomsten av overliggerdøgn har økt igjen de tre siste. Det er betydelige kommuneforskjeller, og alder og kommunestørrelse synes å spille en avgjørende rolle for resultatene. Mønsteret er at de små kommunene har klart seg best, mens aldergruppen 80 år og eldre omfatter 60 prosent av alle overliggerdøgn.

Referanse

  1. Otterstad HK og Birkestrand T: Færre overliggere i sykehus. Samhandlingsreformen har bidratt til at langt færre utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus i Østfold. « Sykepleien» nr. 2. 2014.