Jubileumsforedrag: Totalt sjangerfritt

Jørund Strand til venstre holdt hovedforelesningen, som også var jubileumsforedag ved PMU. I midten på bildet Christian Fredrik Borchgrevink og til høyre Dag Bruusgaard som også deltok på Jubileumsseminaret for akademisk allmennmedisin.

– Akademisk allmennmedisin er et ektefødt barn av 1968, sa professor Jørund Straand i sin hovedforelesning ved PMU 25. oktober, som også var et jubileumsforedrag. Straand hedret akademisk allmennmedisins 50-års jubileum ved å ta oss gjennom en kavalkade av viktige milepæler for faget vårt – og han lot seg inspirere av Ketil Bjørnstads romansyklus Verden som var min fra 60-, 70-, 80- og 90-tallet. Foredraget om allmennmedisin-jubilanten ble formidlet i desennier under fanen: Verden som var vår.

Det var en spennende reise Straand berettet om. Hans historier om fagets ulike epoker og pionerer ble krydret med små anekdoter og bildecollage. I verdenssammenheng var Skottland først ute, understreket Straand, som fortalte om Richard Scott (1914–1983), som i 1948 etablerte en undervisningspraksis i Glasgow. Praksisen fikk stor internasjonal oppmerksomhet, og 15 år senere, i 1963, ble Scott verdens aller første professor i allmennmedisin.

Utrecht i Holland fikk det neste professorat, tre år etter Glasgow. En annen viktig milepæl i fagets utvikling. påpekte Jørund Straand, var utgivelsen av A Textbook of Family Medicine av McWhinney som kom ut i 1964. Denne læreboka har vært svært viktig for utviklingen av faget allmennmedisin – og den er ennå i bruk.

Straand tok historien tilbake til Norge og fortalte om den mektige helsedirektøren Karl Evang (1902–1981), som ikke så verdien av å fremme faget allmennmedisin. Sykehusene, derimot, skulle være navet i et sentralstyrt helsevesen. Samtidig var det krise i primærhelsetjenesten med forgubbing, faglig isolasjon, lange arbeidsdager og den overarbeidede distriktslegen ble sett på som sekunda vare fra store deler av helseforvaltningen.

Straand satt faget allmennmedisin inn i en historisk kontekst: Slutten av 60-tallet var preget av opprør mot sentralisering, miljøvernaktivisme, uro internasjonalt, opprør mot arkaiske institusjoner. Grasrotmedisinen hadde virkelig gunstig vekstmedium. Sterke pressgrupper blant disktriksleger påvirket Legeforeningen, som igjen ble en tydelig pådriver for at allmennmedisin skulle bli et eget universitetsfag. Så, i oktober 1967, kom Legeforeningen med et godt tilbud til staten: å finansiere et fem års professorat i allmennmedisin, samt lokaler for et nytt instituttet i Oslo. Dette kunne ikke staten si nei til. Og slik ble det!

Hovedforeleseren viste gamle fotografier av den særdeles staselige Fredrik Stangs statsministervilla hvor det nye instituttet flyttet inn i, via et tungt mursteinsbygg, til den «arkitektoniske nedturen» i dagens bygg på Ullevål – som han ordla seg med utilslørt ironi.

– Men den kjedelige fasaden på bygget representerer på ingen måte oppturen i det akademiske faget som skjedde inne i bygget. Tvert imot: Christian Borchgrevink ble den fjerde professor i allmennmedisin i verden!

Men det stoppet jo ikke der – som vi vet, sa Straand, som tok oss med videre gjennom 10-års epoker da han redegjorde for fond II, Aplf, NSAM, AFU og andre aktører – helt frem til dagens praksisNett.

Vi må for all del ta med at pianist og komponist Ketil Bjørnstad innledet hovedforelesningens time med en musikalsk hyllest til allmennmedisinen – det han selv kalte en «total sjangerfri konsert». Fra det atonale, via Debussys klangverden, Griegs lyriske akkorder og med en fin og myk overgang til synkoperende ragtime-rytmer. Fra det hakkende, opprørske fortissimo til fløyelsmyke, rolige, harmoniske toner. Og er ikke Bjørnstads sjangerfrie konsert en beskrivelse av 50-åringen? tenkte jeg, mens han spilte; Fra opprør mot etablissementet til velfungerende harmoniske akkorder.

Etter at hovedforelesningen var ferdig og tilhørerne stimet ut til sine kurs, kjente jeg på en ekte stolthet over å være en del av dette lauget som i mange tiår har be-stått av og – den dag i dag – består av innovative, uredde og kloke leger.