Samhandling uten bakkekontakt

Illustrasjonsfoto: Colourbox

I kjølvannet av samhandlingsreformen har det i hele landet blitt etablert omfattende samhandlingsstrukturer for oppfølging av de nye lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak (1). Organiseringen kan variere litt fra region til region, men er tuftet på en nasjonal veileder (2) slik at alle har en felles grunnstruktur. F.eks. er topplederforum og samhandlingsutvalget i Helse Fonna HF noenlunde det samme som partnerskapsmøter og administrativt samhandlingsutvalg ved Sykehuset Østfold HF.

Felles for de fleste av disse utvalgene er at fastlegene ikke har fått (eller tatt) en plass rundt bordet. De har dermed ikke vært involvert i å planlegge og avtale hvem som skal gjøre hva av medisinske oppgaver etter samhandlingsreformen. Samarbeidet har mange steder vært preget av ensidige beslutninger fra sykehuset uten involvering av eller systematisk informasjon til fastlegene. Samhandlingen har i så måte hatt manglende bakkekontakt. Men vi ser nå tegn til bevegelse på grasrota. Ved St. Olavs hospital HF er det etablert et eget legeutvalg (3), og et annet skal være i ferd med å konstituere seg i Sør-Trøndelag. Vi følger også med på erfaringene fra SUFF (samhandlingsutvalg for fastleger) i Helse Sør-Øst, og hva som skjer med praksiskonsulentordningen (PKO) som trenger en tydeligere forankring og profil enn den har i dag.

Dette er en utvikling Utposten er opptatt av å følge med på. Vi har derfor fått Bente Thorsen til å skrive for oss i dette nummeret. Hun er samhandlingsoverlege og praksiskoordinator i PKO ved UiO. Hun har sammen med to kolleger skrevet en artikkel om Møteplass Oslo, en ny arena for leger i og utenfor sykehus i hovedstadsområdet. Dette er arbeid som bør være av interesse for alle som er opptatt av utviklingen av primærhelsetjenesten og fastlegers deltakelse i samhandling og utviklingsarbeid. Møteplass Oslo har blant annet gitt opphav til anbefalinger om samarbeid mellom fastleger og sykehus,som senere har blitt videreutviklet til en nasjonal mal i regi av en ny faggruppe for samhandling i Legeforeningen (4). Dette kan inspirere til liknende prosesser i andre deler av landet, der målet må være at de som sitter tett på pasientforløpene ´og vet hvor skoen trykker faktisk får være med på å bestemme.

På ulikt vis, men alltid med medisinsk kunnskap i bunn, har vi som leger et felles samfunnsoppdrag med den samme befolkningen som målgruppe. Samtidig som vi fanger opp og behandler nye tilfeller, må vi forsøke å demme opp for sykdom, også med virkemidler utenfor helsevesenet. Det beste pasientforløpet er tross alt, å ikke bli pasient. Kan vi trekke en rød tråd fra Møteplass Oslo til for eksempel den nye sukkeravgiften? Ja, la oss prøve. Et av områdene helseforetak og kommuner skal inngå samarbeidsavtale på handler om forebygging (punkt 10 i § 6-2 i helse- og omsorgstjenesteloven). Kommuner og helseforetak kan, om de vil, for eksempel bli enige om hvordan de kan samarbeide for å forebygge for eksempel økende forekomst av overvekt og diabetes i befolkningen.

Som universelt tiltak er myndighetenes avgiftspolitikk et viktig virkemiddel. Men hvor godt treffer de ulike avgiftene? Knut Inge Klepp ved Folkehelseinstituttet har i dette nummeret skrevet en artikkel om den omdiskuterte sukkeravgiften: Hvorfor reageres det så sterkt på den nye sukkeravgiften, og hvorfor er prisvirkemiddelet et godt tiltak for å redusere sukkerinntaket spesielt blant barn og unge? Kanskje finner du gode argumenter du kan bruke når du havner i diskusjoner om norsk avgiftspolitikk? Mange mener visst sukkeravgiften er tullete, men slik var det også da røykeloven kom. Hva vil vi tenke om ti år fra nå? NRKs program Folkeopplysningen satte nylig fokus på sukker og kan supplere vår forståelse av sukker som næringskilde og potensiell årsak til sykdom. Hva tenker du om sukker, forekomst av diabetes, overvekt og den nye sukkeravgiften? Kanskje er det et godt tema for diskusjon i lunsjpausen på arbeidsplassen din.

Samhandling i helsetjenestene bør handle om det pasient- og befolkningsnære; det er der verdiskapingen i skjer. Fra avgiftspolitikk og rutiner om samhandling til behandling av diabetikere; vi trenger leger langs hele linja som sørger for bakkekontakt. En med en solid porsjon bakkekontakt er kommuneoverlege Einar Braateni Øvre og Nedre Eiker. I en årrekke har bloggen hans vært det nærmeste vi har kommet en lærebok i praksisnær kommunal samfunnsmedisin. Da han sist hadde kommuneoverlegepermisjon, var han vikar i Vei og park og kjørte opp skiløyper. Den røde tråden er lang, og Braaten er vårt intervjuobjekt i dette nummeret.

Med det går vi inn for landing.

God fornøyelse!

Referanser

  1. Lov om helse- og omsorgstjenester, §§ 6-1–6-6. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30#KAPITTEL_6

  2. Nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/dokumenter-sam/nasjonal-veileder-samarbeidsavtaler-mellom-kommuner.pdf

  3. Utviklingsplan St. Olavs hospital HF. https://stolav.no/Documents/Utviklingsplan/Utviklingsplan%20vedtatt%2022.02.2018.pdf

  4. Mal for avtale om samarbeid mellom fastleger og sykehus. https://beta.legeforeningen.no/contentassets/4c680a9c307640efaffda379b98f7528/anbefalinger-om-samarbeid-mellom-fastleger-og-sykehus-faggruppe-samhandling.pdf.