En perle for leger

Åge Wifstad

Vitenskapsteori for helsefagene

Universitetsforlaget

Oslo, 2018

202 sider

ISBN 978-82-15-02761-6

Åge Wifstad er førsteamanuensis i medisinsk filosofi ved universitetet i Tromsø. Han har mange års erfaring med undervisning av studenter i medisin og andre helsefag. Dette er nok en av grunnene til at denne boken er blitt en «perle» – ikke minst for oss leger. Vi kan ane et stort arbeid bak en såpass kortfattet bok om et så omfattende tema som denne utgivelsen favner. Forfatteren evner både å ta et solid dypdykk i filosofien bak de ulike teoriene for medisinsk tenkning og praksis, samtidig som han har «beina i bakken» med eksempler som gjør at en «alminnelig doktor» kan følge tankerekkene og finne dem svært relevante for vår tids medisinske praksis. Ikke minst de uløste dilemmaene i faget vårt får en sentral plass i teksten.

Boken er kanskje ikke «sengelektyre», selv om den har et lett og flytende språk. Her må i alle fall jeg tenke – og tenke en gang til – ved flere av gjennomgangene av filosofers bidrag til medisinens utvikling gjennom historien fra Aristoteles og fram til i dag. Dette ment som et kvalitetsstempel.

Boken er delt i tre deler, og jeg siterer fra Åge Wifstads innledning:

«Boka er tenkt som en helhet på den måten at det objektive kunnskapsgrunnlaget i del 1 kompletteres i løpet av del 2 til en mer helhetlig forståelse av kunnskapsmangfoldet. Dette mangfoldet settes så i perspektiv gjennom den allmenne vitenskapsteoretiske drøftingen i del 3.»

Sagt litt mer utdypende: Del 1 omhandler såkalt objektiv kunnskap, noe som kom inn med vitenskapeliggjøringen av faget medisin på 1800-tallet. Blant flere sentrale personer i disse første årene med vitenskapelige studier er kanskje Florence Nightingale mest kjent, ikke minst fordi hun mente at man måtte benytte statistiske metoder for å finne ut hvorfor soldater døde under Krim-krigen. Observasjoner og tallenes tale måtte være førende for helsefaglig forståelse og praksis, mente hun.

I del 1 omtales også ulike oppfatninger av hva som har vært ansett som subjektive og objektive utgangspunkt for forståelse av sykdomsutvikling. Andre sentrale temaer er blant annet refleksjoner omkring sannsynligheter og hvilke vitenskapelige metoder vi i dag benytter for å få gyldig kunnskap.

Kroppen forstått som et objekt er en egen og omfattende tematikk i denne delen av boken. «Maskinfeil-modellen» har mange suksesshistorier å vise til i medisinsk praksis i vår tid. Men kan vi skille mellom et menneskes kropp og sinn? En solid gjennomgang av ulike teoretiske forsøk på å bygge bro her har så langt kanskje ikke vært så vellykket. Denne delen av boken åpner for flere store dilemmaer når man søker å forene uforenlige ståsteder i forståelsen av hva vi er som mennesker – vårt jeg. Det er jo ikke slik at vi kun har en sykdom, men vi er syke.

I del 2 er dette det gjennomgående temaet belyst blant annet ved hjelp av filosofiske retninger som fenomenologi og hermeneutikk. Sentrale tenkere som omtales er Maurice Merleau-Ponty med sin kropps-fenomenologi og Hans-Georg Gadamer med sine forståelseshorisonter. I hele del 2 presenteres svært interessante utfordringer for vår vestlige medisin. Flere filosofiske refleksjoner kaster lys over mange helseplager som det vestlig medisinske fagfeltet strever med å forstå - og ikke minst hjelpe pasienter med. Og ikke bare de tilsynelatende uforståelige lidelsene, men kanskje rett og slett at vårt faglige ståsted utfordres helt grunnleggende i denne delen av boken.

I del 3 benytter Åge Wifstad tre sentrale tenkere for å belyse hvordan «veien blir til mens vi går», altså hvordan ulike vitenskapelige tilnærminger utgjør viktige steg på veien mot å forstå hvordan vi mennesker søker kunnskap. Og i vårt tilfelle: Kunnskap om sykdom og helse og om hvordan dette kan forstås – hos enkeltmennesket.

David Humes empirisme, Karl Poppers kritiske testing og Thomas Kuhns paradigme-begrep fyller tredje del av boken og er et dypdykk i den filosofiske bakgrunnen for svært mye av det vi kanskje tar for gitt i vår medisinske tenkning og praksis. Her er det mye godt tankegods for en nysgjerrig lege som ønsker å forstå mer av sine pasienters plager og bekymringer.

Boken anbefales!