En sjeldent vakker bok

Paul Møller

Schizofreni – en forstyrrelse av selvet

Forståelsens betydning for klinisk virksomhet

246 sider

Universitetsforlaget

Oslo: 2018 ISBN 978-82-15-02964-1

Min vurdering er at dette er en sjeldent vakker bok, ikke minst rent lay-out-messig. Det visuelle inntrykket er i seg selv motiverende for å gå fra side til side i denne utgivelsen. For hvert av bokens 18 kapitler er det innledningsvis plassert et helsides bilde av et geometrisk kunstverk, etterfulgt av et sammendrag av tematikken som følger. Kapittel-tekstene er presentert i korte avsnitt, hvert med en talende, kortfattet overskrift.

Det hele innledes med «En kjernesamtale», en dialog mellom en terapeut og en pasient. Både tematikken som gradvis kommer fram i samtalen, og terapeutens måte å forholde seg til pasienten på, peker hen mot bokens sentrale tematikk: menneskets subjektivitet, selvopplevelse og selvforståelse og betydningen av disse fenomenene for en mulig framtidig utvikling mot psykose. Og ikke minst viktig: Hvordan hjelpe pasienten ut av denne varselfasen.

«Forskere og fagfolk må ta på alvor at det alltid er opplevelsene og livserfaringene som er primærkilder til kunnskap om den menneskelige psyke og psykiske lidelser. Først må det lyttes, dernest kan teorier og modeller utvikles og behandlingsopplegg utprøves,»

skriver forfatteren. Og viktig: Det er sentralt for ethvert menneske å forstå, men hva er det vi søker å forstå hos personer med psykiske lidelser?

Det er her vi ledes inn i et veldig spennende område – menneskets opplevelse av seg selv. I det forfatteren betegner prodromalfasen eller varselfasen for eventuell psykoseutvikling foreligger en situasjon med forstyrret opplevelse av en selv, både kropp, psyke og identitet, og derfor også en forvirrende opplevelse av verden omkring. Og denne fasen vil enhver som utvikler en psykose gå igjennom. Dermed er dette en så viktig periode å komme til i for å forsøke å hjelpe (den ofte helt unge) pasienten og kanskje hindre at vedkommende blir mer alvorlig syk.

Kort sagt:

«Psykosens og schizofreniens kjerne handler om individets og eksistensens kjerne, det som gjør oss til ‘oss selv’. Det er denne selvopplevelsen som endres ved schizofreni.»

Forfatteren går så gjennom ulike «skoler» for forståelse og behandling av psykoser, den angloamerikanske (som nok har dominert i Norge) og den kontinentale (som nå får mer og mer plass i forståelse og terapi). Dette er innsiktsfullt og svært interessant presentert, forståelig forklart og opplysende for å kunne forstå tenkningen bak en del av de behandlingsalternativene som har utviklet seg i vår nære forhistorie.

Under kapittelet «Selvforstyrrelser i en helhet av behandling» skriver forfatteren at «tematisering, det vil si beskrivelse og sortering av de ulike varianter av selvforstyrrelser hos den enkelte, er et naturlig sted å starte arbeidet», noe som kan gi mening knyttet til kjerneopplevelsene. Og her er samtalen helt sentral. Det trengs presise og nyanserte beskrivelser av de fordreide opplevelsene – og her kobles vitenskapsgrenen fenomenologi inn som et svært nyttig og aktuelt redskap, ikke minst for å forstå bedre bakgrunnen for fenomenene, og dermed opplevelse og mening.

Leseren blir også underveis presentert for en modell for undersøkelse av selvforstyrrelser, forkortet EASE. Les og lær!

Til slutt et viktig sitat fra forfatteren:

«Til tross for selvforstyrrelsenes dype forankring i bevisstheten, er disse kliniske fenomenene innen rekkevidde for den menneskelige dialogen og terapisamtalen, for anerkjennelse og gjenklang. Forstå og forandre, lindre og forhindre kan være stikkord for ønskede hovedvirkninger for pasienten… Dette kan virke positivt på handlekraft og lindre ensomhetsfølelse, bidra til aktivering og vitalisering av selvet og avhjelpe skamfølelse og omgivelsenes empatisvikt.»

Det er ikke vanskelig å anbefale denne boken for Utpostens lesere.