Utenforskap - til hvilken pris?

Altfor mange barn som spent møter opp i skolegården første skoledag, vil senere falle ut av skolen, være utenfor arbeidslivet, og stå utenfor samfunnet vi andre er en del av. Målrettet forebyggende arbeid kan hindre at det skjer. Men da må vi ta oss råd til det, og se forebygging som en investering i mennesker og ikke bare som en utgift i budsjettene.

Nye tall fra OECD viser at rundt ni prosent av alle mellom 15 og 29 år i Norge verken er i arbeid, utdanning eller i annen opplæring (internasjonalt betegnes gruppen som NEET – Not in employment, education or training). Andelen unge uten fullført videregående skole er høyere i Norge enn det gjennomsnittet er for OECD-landene, og tallet er stigende. Ofte vet vi hvem som er i risikosonen for å falle utenfor, men for sjeldent klarer vi å forhindre at det skjer. Det er utfordrende å prioritere forebygging innenfor trange budsjettrammer. Og når samfunnet først reagerer settes tiltak ofte inn for sent, de er preget av et gammelt tankesett, og hjelpeapparatet er ikke samkjørt. Samtidig vet vi at forebygging lønner seg, selvsagt menneskelig, men også økonomisk. Vi trenger bedre verktøy som beviser det. Derfor utvikler KS i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner nå en økonomisk beregningsmodell som viser hvor mye vi som samfunn kan spare dersom vi klarer å forhindre utenforskap.

Verdien av deltakelse

Utenforskap har store konsekvenser. De menneskelige, i form av ødelagt livskvalitet og tapte muligheter, kan vi ikke sette noen prislapp på, men vi kan regne ut hva det koster oss som samfunn. Flere studier viser at det lønner seg å vri ressursbruken fra reparasjon til forebygging. Det er god samfunnsøkonomi. Hvorfor forebygger vi da ikke mer?

Forebygging er ofte taperen når offentlige budsjetter vedtas. Årsakene er flere. Gevinstene kommer som regel ikke før etter lang tid, effektene av tiltak er usikre, og det er ikke nødvendigvis det samme budsjettet som har hatt utgiftene som får besparelsene. Det er enklere å bevilge penger til noe som gir raske gevinster og resultater, selv om det ikke er den beste investeringen i det lange løp.

Ved å synliggjøre hvordan utgiftene ved utenforskap fordeler seg på ulike offentlige budsjetter, skal beregningsmodellen vise hvilke kostnader som kan unngås ved å legge større trykk på forebygging. Den samfunnsøkonomiske kostnaden av at en gruppe mennesker står utenfor samfunnet representerer samtidig det økonomiske potensialet som ligger i å satse på forebygg-ende tiltak. Mer kunnskap om sammenhenger mellom forebygging og samfunnskostnader gir et bedre grunnlag for å prioritere forebygging.

Å se helheten

Modellen som utvikles skal sørge for at vi ser offentlige budsjetter på tvers og samlet – både internt i kommunene og mellom forvaltningsnivåer, noe som sårt trengs. I dag er tiltaksapparatet sektorinndelt og opererer ofte adskilt fra hverandre. Det gjør det vanskelig å se helheten i problemene og sette inn de rette tiltakene som faktisk kan forhindre utenforskap. Det er et mål at modellen skal bidra til at kommunene og staten kan se ulike sektorer samlet, og sammen kan identifisere felles problemer og sette inn koordinerte tiltak.

En tilleggsambisjon er at bruken av modellen vil stimulere til at vi tenker nytt, både når vi nærmer oss komplekse problemstillinger, og når vi snakker om hvilke tiltak vi kan utvikle og ta i bruk for å løse dem. Kan vi få diskusjoner om forebygging til å bli konkrete og tallfestede klarer, vi forhåpentligvis å åpne opp for muligheter som vi ellers ikke ser.

Fokus på barn og unge

Den budsjettøkonomiske modellen KS er i ferd med å utvikle skal vise hvordan kostnader ved utenforskap og tapte skatteinntekter fordeles på kommune, fylkeskomm-une og stat. Modellen er foreløpig begrenset til kostnader og tiltak knyttet til barn og unge. Det er kommunene selv som har kommet frem til hvilke målgrupper som skal inkluderes, og som har identifisert kostnader knyttet til disse. Eksempler på målgrupper som skal være med i første versjon er ungdom som står i fare for å slutte på videregående skole eller allerede har sluttet, barn som er utsatt for omsorgssvikt, og barn og unge med psykiske lidelser. Etter hvert vil modellen kunne utvides til å gjelde flere målgrupper og tiltak. Det vil bli laget beregninger for både korte og lange tidsperspektiver. Modellen beregner ikke effekten av tiltak, men viser besparelser gitt en antatt effekt av et forebyggende tiltak eller en investering. Hovedmålsetningen for KS og for kommunene som deltar i utviklingen av den økonomiske beregningsmodellen er at vi som samfunn – og som sektor – klarer å prioritere riktigere og snu en del av ressursbruken fra reparasjon til forebygging.

Modellen blir lansert høsten 2018. Parallelt med modellutviklingen lages det en opplæringspakke som skal gjøre det enklere for kommunene å beregne hvor mye det lønner seg å investere i forebyggende tiltak. Etter lanseringen går KS også ut med et tilbud til om å delta i nettverk der modellen prøves ut, og kommuner og fylkeskommuner kan lære av hverandre.

Vi må forebygge mer for å reparere mindre. Et fjell som står i fare for å rase, blir sikret. Hvorfor gjør vi ikke det samme med våre barn og unge?

Kilder

  1. Investing in Youth: Norway, OECD-rapport: https://www.oecd-ilibrary.org/social-issues-migration-health/investing-in-youth-norway_9789264283671-en

  2. Informasjon om modellen på nettsiden til KS: http://www.ks.no/arrangementer/ks-pa-arendalsuka-2018/teller-vi-det-som-virkelig-teller/

  3. KS er kommunesektorens organisasjon. Alle norske kommuner og fylkeskommuner er medlemmer i KS, samt et stort antall kommunale foretak. KS` visjon er en selvstendig og nyskapende kommunesektor. KS arbeider for å sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser for å kunne utvikle gode lokalsamfunn med lokalt tilpassede velferdstjenester.