Utvalgte anbefalinger i kampanjen Gjør kloke valg fra andre spesialiteter

Unngå beroligende midler og sovemidler som førstevalg ved søvnproblemer hos eldre

Studier har vist at risikoen for fall og hoftebrudd er mer enn doblet hos gamle som behandles med benzodiazepiner eller andre sedativa. Fall og hoftebrudd er forbundet med risiko for sykehusinnleggelse og død. Dette må tas med i betraktningen når man behandler søvnproblemer hos eldre, og ikke-medikamentelle tiltak bør derfor foretrekkes.

Unngå antipsykotika som førstevalg ved atferdsvansker hos eldre med demens

Atferdsendringer, slik som aggresjon, utagerende atferd og motstand mot omsorg og behandling, er vanlige symptomer hos personer med demens. Forskning viser at bruk av antipsykotika ved slike problemstillinger kun gir moderat effekt, mens det er høy risiko for bivirkninger som fall og kognitiv forverring. Det er også vist økt dødelighet og økt forekomst av hjerneslag ved bruk av antipsykotika i denne pasientgruppen. Bruk av slike medisiner skal derfor begrenses til de tilfeller hvor ikke-medikamentelle tiltak har vært forsøkt uten tilstrekkelig effekt, og hvor det er umiddelbar risiko for skade på pasient eller andre. Ved å identifisere og behandle årsaken til atferdsendring, kan antipsykotisk medikasjon ofte unngås.

Unngå bruk av antibiotika ved asymptomatisk bakteriuri hos eldre

Eldre med asymptomatisk bakteriuri og pasienter med urinveiskateter uten symptomer skal ikke behandles med antibiotika. Overflødig antibiotikabehandling kan medføre at urinveiene blir kolonisert med mer resistente eller virulente bakterier enn de opprinnelige. Studier har vist at asymptomatisk bakteriuri ikke har gitt økt sykelighet eller dødelighet. Screening og behandling av asymptomatisk bakteriuri er kun indisert før urologiske prosedyrer som medfører slimhinneblødning.

Unngå bruk av antidepressiva hos eldre uten først å gjennomføre adekvat utredning, og vurdere ikke-medikamentelle tiltak

Antidepressiva er i utstrakt bruk, ofte uten at adekvat utredning er gjennomført, og uten oppfølging under pågående behandling. Studier har vist at antidepressiva har begrenset effekt, og kun hos enkelte pasienter. Samtidig er bivirkninger vanlig, blant annet viser forskning at risikoen for fall og hoftebrudd er økt hos gamle som behandles med antidepressiva. Ikke-medikamentelle tiltak som lysbehandling og kognitiv adferdsterapi virker like godt eller bedre mot depresjon – og har færre bivirkninger. Dersom man velger å gjøre medikamentelt behandlingsforsøk av diagnostisert depresjon, må pasienten følges opp slik at virkning og bivirkninger kan monitoreres og dosering og behandlingsvarighet tilpasses.

Spedbarn med gulping/oppkast som ellers viser normal vekst og utvikling skal ikke utredes med pH-registrering eller behandles med syrehemmere eller motilitetsendrende medikamenter

Gulping og oppkast forekommer hos opp til 75 prosent av spedbarn (, ett år). En grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse vil i de fleste tilfeller avklare om det dreier seg om en normal refluks eller om barnet kan ha gastroøsofageal reflukssykdom. Før 1-årsalder er 24-timers pH-registrering lite egnet til å skille mellom normal refluks og sykdom. Undersøkelsen bør derfor kun gjøres unntaksvis i denne aldersgruppen. Syrehemmende behandling eller medikamenter som virker på motilitet har ingen effekt ved fysiologisk refluks hos spedbarn, og bruk av protonpumpehemmere kan ha uheldige bivirkninger på beinbygning og forekomst av luftveisinfeksjoner.

Ikke test med paneler eller spesifikk IgE for mulig allergi mot matvarer uten en grundig gjennomgang av barnets sykehistorie

Allergiprøver (spesifikk IgE) mot matvarer kan ikke alene gir svar på om et barn er allergisk mot denne matvaren. Både paneler og spesifikk IgE mot enkeltallergener kan være positive selv om barnet ikke har allergi. Å ta slike tester uten riktig grunnlag fra sykehistorien, kan føre til at barn feilaktig blir diagnostisert med allergi og får fjernet matvarer fra kosten. Dette kan i verste fall føre til mangelsykdommer og veksthemning. Grunnlag for å ta tester er:

  • 1 Typiske symptomer på straksallergi som kommer minutter til timer etter inntak av en matvare. Vanligvis testes da bare det på aktuelle allergen, ev. benyttes panel ved reaksjon på ukjent allergen.

  • 2 Moderat til alvorlig atopisk eksem. Paneler kan da benyttes som screening, men svarene må tolkes med forsiktighet.

    Systemiske steroider til barn med infeksjoner i nedre luftveier bør begrenses til moderate/alvorlige former for laryngitt og akutt bronkopulmonal obstruksjon hos yngre barn med klare holdepunkter for atopisk astma

Systemiske steroider (tabletter, oppløselige tabletter, injeksjoner) gis til et stort antall barn med nedre luftveisinfeksjon, men bør på grunn av manglende effekt og mulighet for bivirkninger begrenses til følgende indikasjoner:

  • 1 Akutt laryngitt: ved moderat eller alvorlig luftveisobstruksjon, primært for å redusere behovet for innleggelse i sykehus.

  • 2 Akutt bronkopulmonal obstruksjon: hos yngre barn med betydelige symptomer der det er klare holdepunkter for at barnet har atopisk astma. Systemiske steroider skal ikke gis til barn med bronkiolitt eller obstruktivitet utløst av virus uten mistanke om atopisk astma. Foreldre bør ikke utstyres med systemiske steroider til egenbehandling av barn i hjemmet.

    Unngå å gjøre CT-undersøkelse ved lette hodeskader med lav risiko

Brekninger eller forbigående bevissthetstap er ikke i seg selv indikasjon for CT. Økt risiko omfatter: Glasgow Coma Scale , 13 (moderat hodeskade), GCS: 14–15 og en av de følgende: posttraumatisk epilepsianfall, fokale nevrologiske utfall, tegn til skallebrudd, shuntbehandlet hydrocephalus eller koagulasjonsforstyrrelse/ antikoagulasjonsbehandling (lett hodeskade – høy risiko) eller GCS 14–15 og alder . 65 år og platehemmende medisiner (lett hodeskade – middels risiko).

Unngå å gjøre bildediagnostikk ved korsryggsmerter uten varselsymptomer

Varselsymptomer omfatter: feber eller andre infeksjonstegn, sykehistorikk på skade eller nylig spinalpunksjon, ledsagende allmennsymptomer, ferske vannlatingsvansker eller andre alvorlige eller progredierende nevrologiske utfall (som kan gi mistanke om epiduralabscess eller annen infeksjon, epiduralhematom, fraktur, cancer eller cauda equina-syndrom). Ved mistanke om ukomplisert skiveprolaps eller ukomplisert spinalstenose er bildediagnostikk kun indisert etter fire til seks uker konservativ behandling og dersom kirurgi overveies.

Unngå å gjøre bildediagnostikk ved ukomplisert hodepine uten varselsymptomer

Begynn utredningen med hodepinedagbok. Varselsymptomer omfatter: akutt debut, raskt økende frekvens og alvorlighet av hodepine, hodepine som vekker pasienten, svimmelhet, tap av koordinasjon, parestesier eller nummenhet, nye nevrologiske utfall, sykehistorie med cancer eller immunsvikt.

Unngå avansert bildediagnostikk ved fremre knesmerter dersom pasienten ikke har hydrops, låsning eller har forsøkt fysikalsk behandling uten bedring

Fremre knesmerter har oftest patellofemorale årsaker. Konservativ behandling med veiledet styrketrening av korsrygg, bekken og underekstremiteter er førstevalg. Ved manglende bedring, hevelse, klikking eller låsing kan MR være nyttig.