Med Giardia som forskningstema

Da en gravid kvinne med kraftig diare oppsøkte Knut-Arne Wensaas, ble det starten på en forskerkarriere.

Foto: privat

Forsker Knut-Arne Wensaas har vist at Giardia-epidemien i Bergen på begynnelsen av 2000-tallet har ført til langvarige plager for mange. Hans mål for egen forskning er å bedre helsevesenet.

– Du hadde kanskje aldri blitt forsker om ikke så mange hadde kommet til deg høsten 2004 med magetrøbbel?

– Sannsynligvis ikke. Jeg hadde en liten bistilling på Institutt for allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, men det var for å undervise medisinstudenter. Jeg hadde ikke egentlig tenkt seriøst på å begynne å forske.

– Når visste du sikkert at noe var i gjære?

– Jeg fikk inn en pasient i slutten av svangerskapet som hadde så kraftig diaré at hun ble dehydrert og måtte legges inn på sykehus. Da jeg fikk den foreløpige rapporten viste den at hun hadde Giardia. Smitten påvises vanligvis blant personer som har vært i utlandet, men pasienten hadde bare vært i Bergen. Siden vi hadde sett flere pasienter med diaré, tenkte jeg at dette kunne være stort, at 20–30 personer kunne være smittet. Det var et kraftig understatement, skulle det vise seg.

– Ifølge en rapport som ble utarbeidet for Bergen kommune i etterkant fikk nærmere 1400 personer påvist giardiasis, infeksjon med Giardia lamblia, som kjennetegnes av diaré, magesmerter og luftoppstøt med råtten lukt. Årsaken var forurenset drikkevann. Du så at symptomene ved akutt giardia-infeksjon har vært godt beskrevet tidligere, men at det var lite kunnskap om eventuelle langvarige plager?

– Ja, basert på det man visste fra før, tenkte vi at pasientene ville bli bra etter behandling. På 1900-tallet var det faktisk lenge et spørsmål om Giardia i det hele tatt var årsaken til symptomene man fant hos dem som hadde hatt infeksjon, eller om de kom av andre sykdommer. Nå har studier vist at Giardia-infeksjon kan gi symptomene. Man kan ha diaré i lang tid etter at man har blitt smittet. Så vi visste at Giardia kunne gi sykdom, men det var ingen forskning som viste at man ikke skulle bli bra igjen etter hvert.

– Du bestemte deg for å følge pasientene over lengre tid og i 2011 disputerte du ved Universitetet i Bergen med avhandlingen Giardiasis in Bergen. Outbreak and clinical consequences. Hva fant du?

– Vi så at en stor andel av pasientene hadde vedvarende diaré og magesmerter. Derfor kontaktet vi alle som hadde fått bekreftet giardiasis via avføringsprøve. Jeg så på plager etter tre år i min avhandling. Etter dette har andre sett på plager etter seks år og ti år.

– Hva har skjedd?

– Over 40 prosent oppfyller kriterier for irritabel tarm-syndrom helt fram til ti år etter. Det er mer enn tre ganger så mange som i normalbefolkningen. Vi har også sett på opplevd utmattelse i over seks måneder. 40 prosent oppga dette etter tre år. Etter ti år hadde andelen falt til 26 prosent, men andelen er fremdeles klart høyere enn i kontrollgruppen.

– Hva tenker du om at folk ikke ble helt friske?

– Jeg ble overrasket over at folk ikke ble bra igjen. At pasientene er veldig plaget mer enn ti år etterpå, er ikke kjekt å tenke på. På den andre siden var det mange som ikke fikk plager i det hele tatt. Det sier noe om hvor tilfeldig verden er.

– Du har jobbet med mange ulike felt: fra Giardia til urinveisinfeksjoner og brudd hos kvinner som er over overgangsalderen. Hva er det mest spennende du har jobbet med?

– Å jobbe som fastlege. Det er drivkraften bak alt. Det er fantastisk å ha et yrke hvor man hver dag møter folk som kommer med små og store plager, og kan bidra til at folk får det bedre. Mitt engasjement bunner i at jeg vil utvikle allmennlegetjenesten og helsevesenet i Norge.

– Hva har overrasket deg som forsker?

– Jeg har sett at både pasienter og kollegaer på legekontoret er veldig positive til å delta i forskning. At pasientene syns det er kjekt å være med og bidra, tror jeg er uttrykk for at vi er et sosialt innstilt folkeferd. Det er stort fokus på å bidra til fellesskapet i det norske samfunnet. Det er en gledelig refleksjon mer enn en overraskelse.