Samhandling i nord – status, utfordringer og muligheter

Helseforetakene må være på tilbudssiden overfor førstelinjen – og understøtte kommunenes evne til å ivareta sitt oppdrag. På den måten vil man også sikre spesialisthelsetjenestens framtidige evne til å ivareta sitt formål.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Samhandlingsfeltet ble satt på dagsorden i Helse Nord allerede de første årene etter foretaksreformen i 2002, og da med særlig fokus på storskala-implementering av elektroniske løsninger for henvisninger og epikriser. Etter hvert ble det også utviklet møteplasser og arenaer for feltet, både på RHF-nivå og foretaksnivå, men tiltak for å styrke samhandlingen med førstelinjen fikk ikke noe større kraft før 2012. De påfølgende årenes entusiasme og utvikling er imidlertid de senere årene blitt avløst av en svekket oppmerksomhet og prioritering, både ledelsesmessig og operasjonelt. Det er dels store forskjeller i hvordan helseforetakene har prioritert og utviklet samhandlingsfeltet innen somatikk, psykisk helse og rus.

Status i 2018 kan kort oppsummeres slik:

  • Praksiskonsulentordningen og opprettelsen av et samhandlingsutvalg mellom helseforetakene og primærlegene ble etablert raskt etter foretaksreformen kom.

  • I samtlige helseforetaksområder er det etablert overordnede samarbeidsutvalg (OSO’er) som den viktigste arena for samarbeidet mellom kommuner og spesialisthelsetjenester. Dette samarbeidet er best utviklet i Troms/Ofoten-området.

  • Samarbeidsutvalget mellom Helse Nord RHF og KS (kommunenes sentralforbund), som ble forsøkt etablert i forkant av samhandlingsreformen, kom aldri i gang, men er i løpet av det siste året reetablert under ledelse av Helse Nord RHF.

  • Andelen utskrivningsklare pasienter ble betydelig redusert i etterkant av samhandlingsreformen, men har i flere kommuner økt igjen de siste årene. Dette skaper utfordringer for flere av helseforetakene.

  • De kommunale øyeblikkelig hjelp-plassene (KAD) har generelt en relativt dårlig utnyttelsesgrad, om enn med noen variasjoner mellom kommunene. Det har vært begrenset samarbeid mellom kommunene om felles etablering av slike plasser.

  • Systematiske tiltak for mer samordnet og helhetlig håndtering av kronisk syke har ikke fått den oppmerksomhet som var intendert i forarbeidene til samhandlingsreformen.

  • Det har skjedd en betydelig forbedring i arbeidet med å utvikle mer strukturerte pasientforløp innen helseforetakene, men fortsatt er disse forløpene for dårlig tilpasset førstelinjen.

  • Riksrevisjonens påpekning av mangler i fastlegenes henvisninger motsvares av for sene og mangelfulle epikriser og polikliniske notater. Manglende epikriser er særlig kritisk for kommunenes håndtering av utskrivningsklare pasienter.

  • Manglende elektroniske systemer, med tilgang fra begge nivåer for håndtering av avvik, bidrar til å svekke avvikshåndteringen, både i helseforetakene og i kommunene.

  • Gjennom FUNNKe-prosjektet lyktes Helse Nord godt i arbeidet med å implementere PLO-meldinger mellom helseforetakene og samtlige kommuner, men fortsatt er det stor variasjon i samhandlingen med de enkelte kommunene mht. bruken av disse meldingene.

  • Det mangler fortsatt storskala-implementering av e-helseløsninger (videokonsultasjoner, dialogmeldinger mv.) mellom kommuner og helseforetak

  • Helse Nord RHF har – i samarbeid med Helse Vest og UNN HF – etablert samhandlingsbarometeret som et nyttig verktøy for dokumentasjon, planlegging og evaluering av tilstander og tiltak i kommuner og helseforetak.

  • Spesialisthelsetjenesten preges fortsatt av at søyleorganiseringen, i kombinasjon med en svakt utviklet samhandlingskultur, begrenser evnen til helhetlig ivaretakelse av pasienter med sammensatte lidelser.

  • Helse Nord RHF har initiert og fått utarbeidet rapporter om demografiske utviklingstrekk, utfordringer i landsdelens fastlegetjenester og har – i samarbeid med OSO’ene – kartlagt kommunenes vurderinger av utfordringene innen egen helse- og omsorgstjeneste.

Behov for forbedringer

Helse Nord RHF ønsker en sterkere kultur for samhandling, både internt i foretakene og i relasjon til primærhelsetjenesten og andre samarbeidspartnere. Det er en ledelsesoppgave å sørge for at en samhandlingskultur utvikles på en måte som forplikter medarbeidere på alle nivåer og som kan bygge broer på tvers av enheter og nivåer. God samhandling, med vekt på helhetlige pasientforløp, skal være en ledetråd i alt pasientrettet arbeid og ligge til grunn for alt kollegialt samarbeid, både internt i helseforetakene og eksternt. Disse overordnede målene skal legges til grunn for tiltak for å skape mer helhet og sammenheng i pasientens helsetjeneste.

Overføringen av nye oppgaver til den kommunale helse- og omsorgstjenesten er en særlig utfordring i Nord-Norge, med mange små kommuner med betydelige avstander til nærmeste sykehus. Denne utfordringen forsterkes av demografiske utviklingstrekk, som viser at mange av landsdelens kommuner vil få en fordeling av yrkesaktive og pensjonister som truer bærekraften. Samlet innebærer disse utviklingstrekkene et økt behov for tettere innbyrdes samarbeid mellom kommuner og for bedre samhandling mellom kommuner og helseforetak. Helse Nord har allerede tatt betydelige initiativ til å dokumentere og analysere disse trendene, og vil i tiden framover overvåke utviklingen. Helseforetakene i Helse Nord må derfor i enda større grad være på tilbudssiden overfor førstelinjen. Ved å understøtte kommunenes evne til å ivareta sitt oppdrag, vil man samtidig sikre spesialisthelsetjenestens framtidige evne til å ivareta sitt formål.

Helse Nord vil videreutvikle desentraliserte spesialisthelsetjenester, distriktsmedisinske sentre og sykestuer. Disse enhetene må gis et faglig innhold som både er til beste for pasientene og som avlaster spesialisthelsetjenesten. Kravet til faglig innhold gjelder også de kommunale ø. hjelp-plassene, som må evalueres mht. kvalitet, belegg og kost/nytte.

Bedre samhandling må kompensere for det faktum at primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er organisert på forskjellig forvaltningsnivå. Det innebærer at samhandlingspartene bør ta i bruk innovative modeller for både organisering og finansiering av tiltak. Primært gjelder dette pasientrettede tiltak, men også på helsepersonellsiden bør man samarbeide mer om rekruttering, utdanning og etterutdanning.

Den digitale revolusjonen vil prege framtidens helsetjeneste. Nye digitale tjenester vil bli et av de viktigste virkemidler for å styrke samhandlingen, både mellom helsetjenesten og den enkelte pasient – og mellom nivåene i helsetjenesten.

Ettersom flere oppgaver overføres til primærhelsetjenesten, blir det stadig viktigere at spesialisthelsetjenesten bidrar til å bygge opp kompetanse i kommunene. Dette er særlig viktig vis-à-vis de mange små – og personellmessig sett – mest sårbare kommunene. Digitale løsninger som for eksempel e-læring, dialogmeldinger og videokonsultasjoner vil være viktige verktøy. Overføring av kunnskap og erfaring må likevel ikke bli en enveisprosess. Det er viktig at også spesialisthelsetjenesten er åpen for erfarings- og kompetanseover-føring fra kommunehelsetjenesten.

Helse Nord kan bidra til å etablere en felles forståelse for hva som er partenes primære ansvarsområder og legge til rette for godt samarbeid mellom aktørene. For eksempel vil kommunenes økte ansvar innen rus og psykisk helse øke behovet for oppfølging av og samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

I utkastet til utviklingsplan for Helse Nord for perioden 2019–35, er det foreløpig skissert følgende tiltak for forbedring av samhandlingsfeltet:

  • Helse Nord RHF vil bidra til at helsefore-takene setter samhandling tydeligere på dagsorden, både på ledelsesnivå, klinisk nivå og gjennom saker i styrende organer.

  • Helse Nord vil bidra til å sette kommunehelsetjenesten bedre i stand til å ivareta sine pålagte og nye oppgaver, både gjennom å videreutvikle eksisterende samarbeidsfora og gjennom pilotering av alternative modeller for finansiering, samlokalisering og samorganisering.

  • Helse Nord RHF vil legge til rette for bedre samarbeid mellom helseforetakene og kommunene om etablering av intermediærtilbud.

  • Helse Nord vil – i samarbeid med helseforetakene og kommunene – bidra til å utvikle en normerende praksis for gode henvisninger og epikriser, og for annet samarbeid rundt pasientforløpet.

  • Helse Nord RHF vil i samarbeid med helseforetakene og kommunene utvikle tiltak som styrker den faglige dialogen med primærhelsetjenesten, både gjennom etablering av dialogmeldinger mellom fastleger og sykehusleger, og ved å sørge for at alle helseforetak har en lett tilgjengelig vakttelefon 24/7.

  • Helse Nord RHF vil i samarbeid med helseforetakene og primærhelsetjenesten søke å redusere sykdom og lidelse, og eventuelle behov for sykehusinnleggelse, både gjennom tiltak for å styrke pasientens egenmestring, og gjennom bedre tidligdiagnostikk og intervensjon.

  • Helse Nord RHF vil ta i bruk digital teknologi for å utvikle bedre integrerte og samhandlende journalsystemer.

  • Helse Nord vil ta et særlig ansvar for å dokumentere og analysere utviklingstrekkene i kommuner og helseforetak, blant annet gjennom løpende oppdatering, videreutvikling og bruk av samhandlingsbarometeret.

Finn Henry Hansen presiserer overfor Utposten at han alene står ansvarlig for innholdet i artikkelen, selv om de omtalte tiltakene inngår i Helse Nord RHFs utkast til utviklingsplan som nå er sendt på høring.