Hvorfor snuser unge mennesker?

En kvalitativ studie.

illustrasjonsfoto: colourbox/modifisert

Bakgrunn. Norsk ungdoms snusbruk har økt betydelig de siste årene. Vi undersøkte hvordan snusende ungdommer beskrev sine drivkrefter, erfaringer og holdninger til sitt snusbruk. Vi ønsket å forstå slik at vi kan påvirke til endring.

Materiale og metode. Det ble gjennomført en kvalitativ intervjustudie av tolv ungdommer som snuste og som gikk i 2. klasse på videregående skole.

Resultater. Ved snusdebut ble snus tilbudt av en de beundret, og nysgjerrighet og gruppetilhørighet var pådrivere. Ved fortsatt bruk søkte idrettsungdommene avkobling og gamerne økt konsentrasjon. Skolen var en sentral arena for snusing. Kontroll over eget bruk ble sett på som viktig, og avhengighet var en ulempe. Høy pris og at det ser stygt ut opplevdes negativt. Kunnskap om skadevirkninger av snus hadde liten innvirkning på snusing.

Konklusjon. De snusende ungdommene opplevde mange fordeler ved å snuse, både positive sosiale og fysiske effekter, og de nedtonet helserisikoene. Avhengighet ble opplevd som et problem. Voksnes regler vedrørende snusing kan lett omgås. Det er viktig å redusere tilgjengeligheten ved høy snuspris og håndheving av loven om forbud mot tobakksbruk i skoletiden, for å redusere snusing. God og enhetlig informasjon fra helsemyndigheter er nødvendig. Snusens sterkt vanedannende effekter bør eksplisitt påpekes, da dette var noe ungdommene var spesielt bekymret over. Det er også nødvendig med mer kunnskap om jenters snusbruk.

Bakgrunn

Det er lov å selge snus til personer over 18 år i Norge, i motsetning til de fleste land innenfor EU. Snusbruken blant norsk ungdom har økt kraftig de siste årene. I 2016 oppga 19 prosent i alderen 16–24 år at de snuste daglig (21 prosent menn og 17 prosent kvinner), og i tillegg rapporterte sju prosent at de snuste av og til. Daglig snusing økte med åtte prosentpoeng siden 2008 (1). Samtidig falt andelen røykere i alle aldersklasser og spesielt blant de yngste. Norge er det europeiske landet som har den laveste andelen 15–16-åringer som røyker, bare to prosent (2).

Det er dokumentert at snus kan gi skader på munnslimhinnen og øke risikoen for redusert fødselsvekt, prematur fødsel og dødfødsel (3). Samleanalyser har vist at det er sterke holdepunkter for at risikoen for kreft i bukspyttkjertel, munnhule og spiserør øker ved snusbruk, og noen studier har vist en økt risiko for kardiovaskulær død og type 2 diabetes ved snusbruk (4–6). En snuser bruker snus gjennomsnittlig 14 timer pr. dag, og nikotinavhengigheten ved snusing er sterk (7).

Øverland og medarbeidere fant at snusbruk blant unge var klart assosiert med skolens holdning til bruk av tobakk (8). En streng holdning til tobakk bidro til redusert snusbruk blant elevene på skolen.

Det er få kvalitative studier av snusing blant ungdom. To kvalitative snusstudier med unge menn i USA og Sverige beskriver maskulin identitet, gruppetilhørighet og å gjøre som sine forbilder når de snakker om grunner for å begynne med snus, gjerne i sammenheng med sportsutøvelser (9; 10). Felles for artiklene er sosial belønning som samhold, vennskap og respekt hos gutter de ser opp til, og nysgjerrighet på snus og dets effekter. De beskriver også at det er tøft å kunne stå imot kvalmen de fleste opplever med sin første snus, og derved fortsette å snuse. I tillegg kunne de bli møtt positivt av foreldre og kjærester fordi de i alle fall ikke røykte (9). I en fokusgruppestudie blant svenske videregåendeelever av Edvardsson og medarbeidere, hvor de kvinnelige informantene utgjorde en egen gruppe, fant de at jenter som snuser ønsket å skille seg ut og brukte snus til stressmestring (11). Guttene i studien mente at jenter som snuste var lite attraktive.

Formålet med denne kvalitative intervjuundersøkelsen var å få innsikt i hvilke drivkrefter som påvirker norsk ungdoms snusvaner. Vi har undersøkt hva ungdommene sier om hvorfor de begynner, hvorfor de fortsetter etter den første eksperimenteringen og hvilke refleksjoner de har om helseskader og det å slutte med snus, for å lære noe om hvordan vi kan begrense snusbruk hos ungdom.

Materiale og metode

Denne artikkelen bygger på en bacheloroppgave på femte studieår på medisinstudiet i Tromsø, som ble utført av tre studenter (IL, TH, MSE) (12) med AM, MLL og CER som veiledere. Etter endt oppgave har vi analysert resultatene videre og omarbeidet resultat og diskusjon i betydelig grad. Studentene utførte en kvalitativ intervjustudie av tolv ungdommer (tre jenter, ni gutter) i videregående skole i Tromsø høsten 2014, fra idrettsfag, studiespesialisering og yrkesfag. Intervjuene var semistrukturerte og analysemetoden var kvalitativ innholdsanalyse (13).

Tabell 1. Oversikt over informantene med fiktive navn.

Navn

Fag

Alder (år)

Snustid (år)

Per

Idrettsfag

17

2–3

Ivar

Idrettsfag

17

4

Sara

Idrettsfag

17

*1*

Peder

Idrettsfag

17

*1*

Ida

Yrkesfag

18

5

Karsten

Yrkesfag

17

1,5

Helene

Yrkesfag

18

2–3

Tobias

Yrkesfag

17

2–3

Truls

Yrkesfag

19

4–5

Knut

Studiespesialisering

17

2

Johannes

Studiespesialisering

18

2–3

Pål

Studiespesialisering

19

5–6

Rektorene ble kontaktet for å få en generell tillatelse til å intervjue elevene. Ved to skoler ble elevene rekruttert uten lærer til stede ved at elevene ble spurt om de kunne og ville snakke med studentene om sitt snusbruk etter tilgjengelighetskriteriet (14). På den tredje skolen plukket rektor ut elevene. Planen var å intervjue 15 ungdommer; fem fra hver skole. Vi fikk bare rekruttert 14 ungdommer og to av disse trakk seg. Dermed endte vi opp med tolv elever. Intervjuguiden ble utformet ut fra forskningsspørsmålet: «Hvilke omstendigheter er med på å påvirke unge mennesker til å begynne, fortsette og eventuelt slutte å snuse?» Intervjuene ble utført av medisinstudentene med båndopptaker på lukkede rom i skoletiden. Skriftlig samtykke ble innhentet på forhånd.

Alle intervjuene på hver skole ble gjennomført samme dag av en av de tre studentene med en annen student som bisitter på ett av intervjuene. Intervjuene ble transkribert fortløpende etter en mal (15), og studentene leste alle intervjuene i fellesskap og samarbeidet tett under transkriberingsfasen. Kvalitativ innholdsanalyse ble utført (13). Vi analyserte i fellesskap transkriptet fram til midlertidige temaer og laget meningsenheter som ble kodet og gruppert i midlertidige subkategorier og kategorier. Videre i analysen vurderte vi disse midlertidige subkategoriene og kategoriene mot hverandre og mot de opprinnelige intervjuutsagnene til vi fant et dekkende resultat (Tabell 2). Forskningsspørsmålene innebar en kronologi som vi beholdt tematisk i resultatpresentasjonen. Analysen baserer seg i hovedsak på manifeste innhold, men noen subkategorier baserer seg på tolkninger eller latent innhold.

Tabell 2. Hvorfor begynne, fortsette eller slutte med snus? Oversikt over analyseresultatene.

Tema

Kategori

Subkategori

Hvorfor begynner man å snuse?

Holdinger før debut:

  • Positiv

  • Nysgjerrig

Påvirkning:

  • Behov for gruppetilhørighet.

  • Gruppepress

  • Forbilde

Hvorfor fortsetter man å snuse?

Positive opplevelse med første snus:

  • Spennende

  • Rus-følelse

Omstendigheter som gjør det enklere å snuse:

  • Tilgjengelighet

  • Aksept hos de voksne

  • Nedtoning av risiko

Opplevde fordeler:

  • Gruppetilhørighet

  • Hjelpemiddel i hverdagen

  • Økt konsentrasjon

  • Avslappende

  • Ufarlig i forhold til røyking

  • Tidsfordriv

  • Selvstendighet

Hva taler imot snusing/Grunner for å slutte?

Negative opplevelser med første snus:

  • Kvalme

  • Svimmelhet

Omstendigheter som gjør det vanskelig å snuse

  • Økonomi

  • Alder

  • Dårlig samvittighet

  • Hemmelighold

Ulemper

  • Ser stygt ut

  • Avhengighetsskapende

  • Abstinenser

  • Kontrollbehov

  • Tanker om helseskader

Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk i Nord-Norge vurderte at prosjektet falt utenom helseforskningsloven og ikke trengte deres godkjenning.

Resultater

Før snusdebuten står nysgjerrighet og antatte positive aspekter opp mot det man vet om ulemper. Når den første snusen legges under leppa blir det negative skjøvet til side. Når snusing blir en vane, innfris noen forventninger, og man blir klar over at snusing har mange opplevde fordeler. Snusens positive effekter blir motiv for å fortsette, samtidig som det finnes ulemper. Vi presenterer resultatene ut fra forskningsspørsmålets tre deler: Hvorfor begynne, fortsette eller slutte, med tilhørende kategorier og subkategorier, og med sitater for å belyse innholdet (Tabell 2).

Hvorfor begynte de å snuse?

Flere visste lite om snusing og hadde ønsket å prøve. De hadde ventet på muligheten og syntes det var kult.

Peder: «Tenkte at når det er så mange som gjør det så må det være en grunn til det. Jeg ville finne ut av den grunnen».

Et fellestrekk var behovet for gruppetilhørighet og fellesskap. De fleste ble tilbudt snus fra forbilder som eldre venner eller søsken. Ønsket om bekreftelse og tilknytning virket sterkere enn holdningen om å ikke prøve snus.

Knut: «Fordi gamere (en som spiller dataspill) de skal jo snuse, og jeg er jo en gamer. Det var noen som sa ‘det e` på tide’ for jeg hadde gama med dem lenge og de hadde snust lenge. Det ligger litt i det, det er på en måte et ‘requirement’, at du skal snuse når du gamer.»

Ungdommen i studien hadde liten motivasjon til å slutte med snus.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hvorfor fortsatte de å snuse?

Om første opplevelsen var positiv, bidro det til ønsket om å fortsette, men var ikke nødvendig.

Informantene hadde ikke reflektert over hvorfor de ble faste snusere. «Det skjedde bare», sa mange. Alle rapporterte en rusopplevelse første gang de snuste. Flere forbandt snus nesten utelukkende med noe positivt som ga spenning og mersmak.

Knut: «Ble skev som bare det. Jeg syns jo det er gøy å bli skev. Skev er når du får nikotin i blodet, jeg blir svimmel som bare det, du føler ikke den følelsen før du har prøvd. Og jeg så ting litt annerledes enn hva det skulle være. Det var nesten som å være i en litt høy tilstand. Åh, det her var gøy, må gjøre det igjen!»

Snusen fikk de tak i via eldre venner, og både lærere og foreldre kunne tillate snusing.

Johannes: «Lærerne sier jo ikke så mye, sier vel at du skal ta bort boksen eller ta ut av leppa hvis de ser det. Dem gidd vel ikke blande seg så mye.»

De fleste hadde reflektert over mulige helsekonsekvenser. Informasjonen kom fra media, foreldre og skole, men de tvilte på om dette var sant.

Ida: « Nei jeg prøver å styre unna å lese sånne der ting (…) jeg tror egentlig ikke så mye på sånne ting som står i avisa for eksempel. Det er så sykt overdrevet synes jeg at jeg prøver bare å styre unna. Så jeg har ikke lest noe egentlig.»

Knut: «… Nei jeg føler nå, det er jo sikkert farlig, men det kommer sikkert ikke til å skje med meg… Jeg har nå aldri vært syk og jeg har nå alltid hatt godt immunforsvar så… Så det går seg til.»

Gruppetilhørighet var viktig for identiteten. Snus var også noe de koste seg med alene. Flere hadde faste rutiner; de snuste om morgenen, når de hvilte etter skolen, etter maten og til film. Snus var et hjelpemiddel i hverdagen. Gamere ønsket konsentrasjon, mens idrettsungdommen ønsket avslapping i en fullpakket dag. Med snus kunne de senke skuldrene og snusing virket som en bevisst handling.

Sara: Hvordan skal jeg si det, det er bare at idrettsutøvere, vi trener mye, mye aktivitet, og det er deilig å bare koble helt av og slappe av med snus. For å lade opp batteriene til nye utfordringer i kamp og trening (…..) Hvis du er i en tøff periode mentalt, bare sliter psykisk, så kan det hjelpe deg å koble ut.»

Gruppesamholdet og opplevelsen av å ta egne valg var viktigere enn foreldrenes meninger. De fleste var ikke motiverte for å slutte og så seg selv som snuser i fremtiden. De alvorlige skadevirkningene av sigarettrøyk ble brukt som argumentasjon for å velge snus.

Når de hadde det gøy, hadde ungdommen mindre behov for snus. I kjedelige situasjoner, som for eksempel på skolen, økte snusbehovet. Snus ble et tidsfordriv. Flere følte at snus bedret prøveresultater.

Hva taler imot snusing?

Noen beskrev ubehag, kvalme og svimmelhet, og tenkte at de aldri skulle prøve igjen, men det var ikke nok til å stoppe dem.

Det å ha mer kontroll enn venner og ikke bli avhengig var viktig, men flere fikk kortere lunte og ble mer temperamentsfulle når de prøvde å slutte. Enkelte fortalte at de var på randen av sammenbrudd hvis de gikk lenge uten snus. Flere hadde allerede prøvd å slutte, men hadde begynt igjen på grunn av abstinensene.

Tobias: «Man slutter liksom aldri å få lyst på snus, til og med etter de to første månedene hadde jeg fortsatt like lyst på snus som helt i starten. Jeg satt og pressa fingeren på leppa og tyggis under leppa bare for å kjenne at noe var der. Når jeg prøver å slutte å snuse, så spiser jeg så jævlig mye, og jeg spiser dritt hele tiden når jeg ikke har snus (…) jeg vil heller snuse enn å bli tjukk.»

Pål: «Jeg har jo trappet ned. Jeg vil si at jeg ikke er så avhengig som jeg var før. Jeg har litt bedre kontroll på en måte.»

Verken gutter eller jenter ønsket seg en snusende kjæreste. Andre var skamfulle over å være avhengige og ikke kunne slutte. Noen fikk dårlig samvittighet når de skjulte snusbruken for foreldrene.

Helene: «Nei, de blir mer skuffa hvis jeg begynner å røyke, det vet jeg at de blir, men de blir nok skuffa fordi de mener jeg ødelegger mitt eget liv med å begynne å snuse, og at det koster veldig mye penger, og at det liksom ikke er verdt det, og det syns jeg ikke selv heller.»

Stygt utseende og økonomi kunne motivere til senere slutt.

Helene: «Det ser veldig stygt ut og det koster utrolig mye. Det er jo negativt. Også syns jeg synd i de som begynner å snuse nå, for jeg vet selv hvor dyrt det er, og prøver selv og slutte, så jeg tenker liksom ‘å herregud, det er det dummeste du gjør, det å begynne’.»

Ungdommene var for unge til å kjøpe snus. Innkjøp måtte planlegges ved å spørre eldre. Det begrenset snusbruken.

Graviditet var en mulig motivasjon for å slutte med snus i fremtiden, men også det å være et godt forbilde for barna.

Ida: «Ville sluttet hvis jeg ble gravid. Det skader fosteret. Man får sikkert bare sånn mors-instinkt med en gang: Det er ikke bra for ungen SLUTT».

Diskusjon

Grunner til å snuse

Holman og medarbeidere har studert hvilke psykologiske faktorer som spiller inn når unge mennesker velger å begynne med snus (17). Ifølge deres Theory of Triadic Influence er det tre påvirkningskrefter som er av betydning. For det første, den interpersonelle kraften, altså betydningen av hva andre gjør. For det andre, holdninger som representerer et ønske om å markere egne standpunkter og ikke følge normene til autoriteter. For det tredje, den intrapersonelle drivkraften, altså ens egen drivkraft til å søke spenning. Vi så at alle disse påvirkningskreftene berørte våre informanter. De var unge og ville gjerne følge sine unge forbilder og helst ikke følge råd fra foreldre eller lytte til råd fra helseeksperter, og de søkte spenning.

Vi fant at alle informantene ble introdusert til snus av egne forbilder, som venner eller søsken, allerede i 13–16 årsalderen. Det virket som det var en generell sosial aksept for å snuse i de ulike ungdomsmiljøene. Dette passer med funnene i både svenske og amerikanske kvalitative undersøkelse der informantene startet med snus fordi venner og forbilder gjorde det, «det bare hendte», og de brukte det også som tidsfordriv i kjedelige stunder (9–11, 16).

Flere forbandt snus nesten utelukkende med noe positivt, men påpekte at det var viktig å ha kontroll. Det er uttrykk for ambivalens og selvmotsigende at man vil snuse, men ikke bli avhengig. De er unge og vil bestemme selv, men følger det venner gjør. I vår undersøkelse var betydningen av hva andre gjør veldig fremtredende. Det stemmer godt med teorier om konformitet og gruppepress (18). At ungdommene ble tilbudt snus fra noen de beundret samsvarer godt med andre kvalitative studier om snusbrukeridentitet (9–-11, 16). Flere sa de ikke ønsket å prøve snus fordi det så stygt ut og luktet vondt, men det var ikke nok til å stå imot gruppepresset.

Noen av våre informanter ønsket å opponere mot voksenverdenen, slik Holman beskriver (17). Muligens snakker noen autoriteter med to tunger, de vil ikke at unge skal snuse, eller det er ikke lov på skolen, men når foreldrene, trenerne og lærerne selv bruker tobakk, ligger det lite makt bak. Vi så også at de unge ikke ønsket å bøye seg for lovene hjemme, på skolen og samfunnets 18 årsgre´nse for kjøp av snus.

Vi snakket med gutter og jenter fra ulike miljøer. Vi ser at idrettsungdommer hadde behov for å koble av i en stresset hverdag, mens gamerne framhevet økt konsentrasjon. Når de kjedet seg, snuste våre informanter mer, noe som støttes av Edvardsson og medarbeidere (11). I de kvalitative studiene vi refererer til (9–11, 17), er det likevel lagt mest vekt på rollemodeller, gruppetilhørighet og imagebygging, altså mer tolkninger av latent innehold, enn det mer konkrete som å kunne slappe av, oppleve å prestere bra, og å kjede seg. De fysiologiske effektene av snus bør ikke undervurderes.

Kunnskap om skadevirkningene av snus hadde liten effekt på snusing blant ungdom.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hva kan minske snusbruk blant ungdom?

Flere av våre informanter snuste mest i skoletiden. Lærernes aksept kan ha påvirket brukermønsteret. Skolen er en viktig arena for tobakksforebygging. En studie fra 2010 undersøkte sammenhengen mellom skolers tobakksforbud og forbruket blant elever i den norske videregående skolen. Elever som rapporterte at det var lov med snus i klasserommet hadde tre ganger høyere sannsynlighet for å snuse daglig eller ukentlig, sammenlignet med studentene som rapporterte at snus var forbudt. Studien konkluderte med at strengere tobakksreglement i skolen kan være et viktig verktøy for å begrense snusbruken hos ungdom (8). Edvardsson og medarbeidere beskrev at ungdom snuser mer når de kjeder seg, men skolen var ingen hovedarena for snusbruk. De påpekte imidlertid at tobakksfrie skoler kan bidra til en endring i holdninger ovenfor snus (11). Våre intervjuer ble gjennomført før endringen i tobakksskadeloven som forbyr all tobakksbruk i skolen (19).

Ungdommene i vår studie hadde lav motivasjon for å slutte med snus med mindre det ble dyrere. I Helse- og omsorgsdepartementets nasjonale strategi En framtid uten tobakk fra 2013 (20) er ett av målene å unngå at unge begynner å røyke og snuse. Et delmål er å stanse den kraftige økningen i daglig snusbruk blant barn og unge. Blant virkemidlene nevnes redusert tilgang på tobakk (inkludert snus), økte tobakksavgifter samt kampanjer. Flere av våre informanter sa de ikke ville slutte selv om det ble gitt økonomiske sanksjoner eller belønninger hjemmefra.

Ungdommene vi intervjuet var ikke opptatt av snusens skadevirkninger. Noen unngikk bevisst informasjon om snus, og de fleste fremhevet at snus i alle fall var mindre skadelig enn røyk. Øverland og medarbeidere (21) har funnet at mange ungdommer overdriver snusens skadevirkninger, men dette gjaldt ikke våre tolv informanter. Skadevirkningene har vært omdiskutert blant forskere og myndigheter (22), og så lenge bildet ikke er helt entydig, kan dette være med på å ufarliggjøre snusing. Vår studie kan heller tyde på at det er inkonsistent informasjon som er problemet. Ungdommene kjente til skadevirkninger av snus, men de nedtonet dem da de oppfattet de divergerende holdningene til snus fra ekspertene. Informantene opplevde derimot avhengighet som et problem, fordi det kolliderer med behovet for selvstendighet og kontroll. Mer tydeliggjøring av snusens sterkt vanedannende effekt kan være en inngangsport for å nå inn til ungdom.

Utvalg

Vi intervjuet tolv informanter istedenfor 15 som vi hadde planlagt. Vi mener likevel at intervjumaterialet vårt var rikt på informasjon. Våre informanter var selektert ved hjelp av tilgjengelighetsutvalg, de ville og kunne delta. Ved et slikt utvalg er det en tendens til å få informanter som er positive til forskning og som føler de mestrer sin livssituasjon (14). Vi kan derved ha mistet informasjon vi kunne ha fått om også mer utsatte ungdommer med mer risikosøkende atferd hadde blitt inkludert. Bredden i utsagnene gjør at vi tenker at de ikke ga oss bare det de trodde vi ville høre.

Intervjumetoden

Intervjuer på skolen lettet rekruttering og skapte trygghet. Selv om medisinstudentene var ca. syv år eldre, var de unge og ikke representanter fra foreldregenerasjonen, slik at informantene kunne kjenne en viss tilhørighet til dem, noe som antakelig gjorde kommunikasjonen lettere. Vi tror at dette delvis kompenserte for at intervjuerne var uerfarne og derfor ikke stilte så mange fortolkende og utdypende spørsmål. Informantene tenkte kanskje at studentene var opptatt av helse, og de kan ha modifisert sine svar etter dette, men vi opplevde ungdommene åpne og ærlige om sitt snusbruk, og at de ikke bevisst snakket oss etter munnen. De kjønnsspesifikke resultatene i Edvardssons studie, der jentene oppfattet seg som rebelske og guttene fant snusende jenter lite feminine, finner vi ikke i vår studie. Forskjellen kan komme av dynamikken i fokusgruppene i den svenske studien, men også av at synet på snusende jenter er annerledes i Norge. Jentene i vår studie virket mer opptatte av de negative helsekonsekvensene av snusing enn guttene. Denne kjønnsforskjellen fantes ikke i Edvardssons studie (11). En forklaring kan være at slike tanker lettere kommer fram i et individuelt intervju. Det er nødvendig med mer spesifikk kunnskap om jenters snusbruk.

Studiens troverdighet og overførbarhet

Utvalget på tolv informanter er lite. Vi mener likevel at studien avspeiler en god bredde i ungdoms holdning til snus og omstendigheter rundt snusbruk, da vi både har inkludert gutter og jenter og ungdom fra ulike studieretninger. Våre funn er i hovedsak i overensstemmelse med tidligere kvalitative studier (9–11), samtidig som vi også framhever andre perspektiver, og resultatene kan sannsynligvis overføres til unge snusere andre steder.

Konklusjon

Selv om våre informanter var for unge til å kjøpe snus selv, var det sjelden problem å få tak i snus fra venner og familie. Snusbruk blant ungdom er tett knyttet til gruppetilhørighet og behov for å roe ned. Behov for å være kul, rusopplevelsen og fellesskapet var viktige drivkrefter. Ungdommen var lite opptatt av helseskader, men prisnivået bidro til å redusere bruken. Å være snusavhengig ble oppfattet som negativt, men abstinenser var ikke nok til å slutte. Snusende gutter og jenter ser antakelig noe ulikt på sine vaner, og det er nødvendig med mer kunnskap, spesielt om jenters snusbruk.

En streng tobakksskadelov, økt prisnivå og kampanjer har hatt stor effekt på nedgangen i røyking og bør også brukes av helsemyndighetene til å redusere snusbruken blant ungdom. Det bør også arbeides med kritiske holdninger til snus i skolen, idretten og andre arenaer der ungdom møtes, og her bør snusens sterkt vanedannende egenskaper vektlegges. I motsetning til andre helseskadelige effekter er det å bli avhengig noe våre ungdommer var urolige for.

Ingen av forfatterne oppgir noen interessekonflikter

Referanser

  1. http:, www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_7242&Main_6157=7239:0:25 877242:0::25,8907&Content_7242=7244:110550::0:7243:8:::0:0. Røyking og snusbruk i Noreg. 2014. Folkehelseinstituttet.

  2. https://www.nrk.no/norge/norske-15--og-16-aringer-royker-minst-i-europa-1.13140281. 2013. NRK.

  3. https://www.fhi.no/publ/2014/helserisiko-ved-bruk-av-snus/. 2016. Folkehelseinstituttet. 1-1-2014.

  4. Bolinder G. Swedish snuff: a hazardous experiment when interpreting scientific data into public health ethics. Addiction 2003 Sep; 98(9): 1201–4.

  5. Hansson J, Galanti MR, Hergens MP, Fredlund P, Ahlbom A, Alfredsson L, et al. Use of snus and acute myocardial infarction: pooled analysis of eight prospective observational studies. Eur J Epidemiol 2012 Oct; 27(10): 771–9.

  6. Carlsson S, Andersson T, Araghi M, Galanti R, Lager A, Lundberg M, et al. Smokeless tobacco (snus) is associated with an increased risk of type 2 diabetes: results from five pooled cohorts. J Intern Med 2017 Feb 6.

  7. Helsedirektoratet. https://helsedirektoratet.no/nyheter/mange-unge-onsker-a-slutte-med-snus. 1-5. 2015. Helsedirektoratet.

  8. Øverland S, Aarø LE, Lindbak RL. Associations between schools’ tobacco restrictions and adolescents’ use of tobacco. Health Educ Res 2010 Oct; 25(5): 748–56.

  9. HelmeDW, Cohen EL, Parrish AJ. Health, Masculinity and Smokeless Tobacco Use Among College-aged Men. 27, 467–477. 2012. Health Communication.

  10. Rolandsson M, Hallberg LR., Hugoson A. Influence of the ice-hockey environment on taking up snuff:an interview study among young males. feb; 64(1), 47–54. 2006. Acta odontologica Scandinavica.

  11. Edvardsson I, Troein M, Ejlertsson G, Lendahls L. Snus user identity and addiction: a Swedish focus group study on adolescents. BMC Public Health 2012; 12(1): 975.

  12. Frydenlund T, lundberg I, Eilertsen M. Ungdom og snus. En kvalitativ studie om holdninger og debut. 45 , -1. 2015. Munin, Universitetet i Tromsø.

  13. Graneheim UH, Lundman B. Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trust-worthiness. Nurse Educ Today 2004 Feb; 24(2): 105–12.

  14. Thagaard T. Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. 2.utgave. 2003. Bergen, Fagbokforlaget.

  15. Kvale S, Brinkmann S. Det kvalitative forskningsintervju. Book (2. edition). 2009. Oslo /Otta, Gyldendal Akademisk.

  16. Nemeth JM, Liu ST, Klein EG. Factors Influencing Smokeless Tobacco Use in Rural Ohio Appalachia. 37 (6), 1208–1217. 2012. NIH Public Access, J Community Health.

  17. Holman LR, Bricker JB, Comstock BA. Psychological predictors of male smokeless tobacco use initiation and cessation: a 16-year longitudinal study. Addiction 2013 Jul; 108(7): 1327–35.

  18. Raaheim A. Sosialpsykologi. Bok. 2002. Bergen, Fagbokforlaget.

  19. https://helsedirektoratet.no/lover/tobakksskadeloven. Tobakksskadeloven 2014. 2014. Helsedirektoratet.

  20. En framtid uten tobakk. Nasjonal strategi for arbeidet mot tobakksskader 2013–2016. 2013. Regjeringen.no.

  21. Øverland S, Hetland J, Aarø LE. Relative harm of snus and cigarettes: what do Norwegian adolescents say? Tob Control 2008 Dec; 17(6): 422–5.

  22. Lund K. Tobakksfritt samfunn eller skadereduksjon. Hvilken målsetting tjener de gjenstående røykerne? SIRUS-rapport 2/2009. 2009. Oslo, Statens institutt for rusmiddelforskning.