Falske nyheter?

Kommuneoverlegens kamp mot «rekordmange klamydiatilfeller» og betydningen av lokalt smittevernarbeid

Bærum kommune hadde fra 2005 til 2014 en tredobling av positive prøver på genitale klamydiainfeksjoner i følge MSIS (Folkhelseinstituttets meldingssystem for infeksjonssykdommer). Dette var unikt for Bærum og medførte flere medieoppslag; «Rekordmange tilfeller av klamydia: «Unge dropper kondom» og «Klamydia-eksplosjon blant Bærums-ungdom» (Aftenposten 2014). Kommuneoverlegens hypotese var at gjentatte informasjonskampanjer til ungdom om klamydia kan ha ført til økt testaktivitet og derved flere påviste tilfeller. Alternativt kunne det være en faktisk økning i antall infeksjoner knyttet til endringer i seksualvaner i ungdomsgruppen.

Den mest utbredte seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge er genital klamydia (Chlamydia trachomatis) (1) og denne er spesielt utbredt blant ungdom under 25 år (2). Tidlig diagnostikk, behandling og smitteoppsporing er ansett å være viktig fordi infeksjoner oftest er asymptomatiske. Nasjonale retningslinjer anbefaler derfor at ungdom under 25 år tester seg for klamydia ved hvert partnerbytte. I 2005 gjorde Folkehelsekontoret i Bærum en prevalens- og spørreundersøkelse på alle kommunens videregående skolers avgangsklasser; VG3 (3). Klamydiainfeksjon i dette materialet viste lav forekomst i aldersgruppen(1,4 prosent). Som intervensjon mot seksuelt overførbare infeksjoner ble derfor informasjonskampanjer rettet mot ungdom i videregående skoler valgt fremfor bred screening.

Til tross for økt fokus på forebyggende arbeid mot klamydia ble det rapportert en jevn stigning av antall meldte tilfeller i Bærum, med en tredobling fra 2005 til 2014. Tilsvarende økning ble verken funnet nasjonalt eller i nabokommuner. Vi ønsket å se på faktorer som kunne forklare hva som var spesielt ved Bærum.

  • Ble mer klamydia påvist grunnet økt testaktivitet som følge av informasjonskampanjene?

  • Kunne endringer i ungdommers seksualvaner ha bidratt til økt klamydiaforekomst?

    Oversikt over klamydia-kampanjer i Bærum kommune.

    Kampanjefoto: idespinneriet.no / collage: 07 Media

Informasjonskampanjer

Folkehelsekontoret i Bærum kommune responderte på de høye klamydiatallene i MSIS ved å sette inn forebyggende tiltak. Informasjonskampanjer om klamydia, med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet (4), ble brukt som helseintervensjonsmetode. Ungdom i avgangsklassene på videregående skole (18–19 år) ble valgt som målgruppe fordi russetiden og påfølgende år kan representere en fase av livet med økt smitterisiko. Frafallet i videregående skoler er lavt i Bærum: 13 prosent vs. 25 prosent nasjonalt (5), og en stor andel av alderskohorten ble dermed nådd.

Hovedfokus i kampanjene var å oppfordre ungdom til å teste seg for klamydia og til å bruke kondom for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner. Det ble informert om infeksjonen, smittemåte, testing og behandling. Kampanjenes slagord og utforming har variert, blant annet i tråd med endringer i ungdommers bruk av sosiale medier. I 2006–2010 var temaet «Ikke alt går av i vask». Plakater, informasjonsfoldere, visittkort samt kondomer i esker ble utdelt på skolene. Fra 2011 til 2013 ble i tillegg Facebook brukt til en quiz med fire enkle faktaspørsmål om klamydia: «Svir det når du quizer?». Ny kampanje fra 2014 med slagordet «1 av 10 unge er smittet. Gjett hvem!» var basert på tallene fra kommunens helsestasjoner for ungdom (HFU). Økt fokus på medvirkning fra ungdommene ble ivaretatt ved at skolenes russestyrer ble invitert til informasjonsmøte og fikk ansvar for utdeling av informasjonsmateriellet. En SMS med kampanjeinformasjon ble samtidig sendt til Bærumsruss (se c0llage over).

Endring i antall klamydiatester på helsestasjon for ungdom (HFU)

Bærum kommune har to helsestasjoner for ungdom (HFU) som er et tilbud til ungdom i alder 13 til 23 år. Anonymiserte data fra disse ble innhentet retrospektivt på testaktivitet for klamydia og andel som var posi-tive. Data fra nabokommunen Asker ble brukt som kontroll.

Testing på HFU i Bærum ble registrert fra 2006 til 2014 og viste en økning fra 930 til 1769 tester for klamydia. HFU i Asker hadde uendret testaktivitet i perioden med henholdsvis 885 og 889 tester. Bærum kommunes store fokus på klamydia blant ungdom med gjentatte informasjonskampanjer var således ledsaget av en nærmest dobling i antall tester på HFU i perioden. Ungdomsbefolkningen regnes å være sosiodemografisk lik i Asker og Bærum, men Asker kommune hadde ikke hatt informasjonskampanjer. Testaktiviteten i Asker var noe høyere i utgangspunktet enn i Bærum, men forble uendret. Nasjonalt var testaktivitet for klamydia i perioden nærmest konstant med en liten økning fra 2012 til 2013 (6). Økt testing i Bærum tyder på en vellykket effekt av kampanjene (figur 1).

Figur 1. Klamydia på helsestasjon for ungdom i Bærum.

Andel positive klamydiaprøver på HFU

Av dem som testet seg på HFU i 2006 var andel positive 10.0 prosent med en liten stigning til 10.7 prosent i 2014 (p=0,57). I samme periode økte andel positive prøvesvar på HFU i Asker signifikant fra 8,1 prosent til 14,3 prosent (p=0,0001). Nasjonalt viste årsrapporten om blod- og seksuelt overførbare infeksjoner for 2014 (6) en forekomst av positive prøver på klamydia i aldersgruppene 15–19 år og 20–24 år på 13,6 prosent og 10,6 prosent blant kvinner og 16,1 prosent og 16,3 prosent for menn.

Til tross for økt testing for klamydia på HFU i Bærum var andel positive konstant omkring ti prosent, og den store økningen av klamydia kunne ikke forklares ved økt testing på HFU.

Endringer i ungdommers seksualvaner?

Foruten økt testaktivitet kunne økt påvisning av klamydia skyldes økt smittespredning/smitteoverføring relatert til endringer i ungdommers seksualvaner. Unikt for kommunen var at vi hadde sammenlignbare anonyme undersøkelser med ti års mellomrom. I 2005 gjorde Folkehelsekontoret i Bærum en prevalens- og spørreundersøkelse til avgangselever på kommunens videregående skoler (3). Denne ble sammenholdt med svar fra samme aldersgruppe i Ungdata 2014 for kommunen. Ungdata er et nasjonalt kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser. Begge undersøkelsene var rettet mot målgruppen ungdom VG3 og ble gjort i skoletiden. Undersøkelsene hadde spørsmål om seksualvaner og prevensjonsbruk.

Undersøkelsen i 2005 ble besvart av 74 prosent (673 av 905) og i 2014 av 54 prosent (695 av 1299) av elever i VG3. Henholdsvis 69 prosent og 70 prosent anga at de hadde debutert seksuelt. Dette samsvarer også med at det nasjonalt i samme periode ble rapportert uendret seksuell debutalder (7).

I 2005 oppga 27 prosent at de aldri brukte kondom mens i 2014 svarte 34 prosent at de ikke hadde brukt prevensjon ved siste samleie. Andelen som unnlot å bruke prevensjon var om lag en av tre i begge undersøkelsene og ingen markant endring ble påvist.

Det var en viss kjønnsforskjell i 2014: 71 prosent av jenter og 59 prosent av gutter oppga at de hadde brukt prevensjon ved siste samleie. Bruk av p-piller som prevensjon kan ha underminert bruk av kondom og derved infeksjonsforebygging.

Ingen store endringer i seksualvaner som kunne forklare høye klamydiafunn ble funnet.

Validering av data

Nasjonalt MSIS register oppsummerer årlig anonymiserte data på klamydia innsendt fra laboratoriene. Rapporter sendes til kommunen differensiert på alder og kjønn. Bærum sykehus og Fürst laboratorium, som har størst testvolum for vår kommune, ble kontaktet av kommuneoverlegen og bedt om å oppgi totalt antall klamydiatester tatt. Målet var å avdekke eventuelle større endringer i testaktivitet utenom HFU. Av datatekniske grunner kunne dessverre ikke Bærum sykehus oppgi totaltallet. Oversikten over positive klamydiafunn på de to laboratoriene var mye lavere enn det MSIS viste for Bærum. Vi vurderte om det kunne være en stor andel prøver som ble analysert ved laboratorier i andre deler av landet, for eksempel på studiesteder. Folkehelseinstituttets opplysninger om hvilke laboratorier som rapporterte positive funn for Bærum viste at kun et fåtall var rapportert fra andre laboratorier enn de to vi var i kontakt med. For perioden var 43 prosent av de positive MSIS-funn fra Fürst, 40 prosent fra Bærum sykehus, seks prosent fra OUS og to prosent fra A-hus. De resterende prøvene var fordelt på mange laboratorier med få analyser på hver.

Datafilene fra laboratoriene ved Bærum sykehus og Fürst ble gjennomgått. Det var en grov diskrepans i tallene Fürst hadde rapportert til oss og det FHI oppga at Fürst hadde innrapportert til MSIS. I henhold til rapporteringskrav etter MSIS-forskriften, forventet FHI kommunedifferensierte data fra laboratorier. Fürst samlet prøver som manglet kommuneopplysninger og registrerte dem på kommunen med det største NAV-kontoret i fylket. I Akershus fylke er dette Bærum kommune. Denne rutinen medførte grove feil i MSIS-statistikken og med tiltagende bruk av Fürst økte feilrapporteringen. Korrigeringen innebar for eksempel for 2014 at nesten halvparten av de positive prøvene tillagt Bærum i MSIS var feilrapporterte (figur 2).

Figur 2. MSIS rapporterte tall og korrigerte tall på positive klamydiaprøver

Valideringen vi foretok av datafilene viste at det var feilrapportering og ingen reell økning i klamydiaforekomst i Bærum kommune i perioden 2005–2014.

Betydning av lokalt smittevernarbeid

Etter Smittevernloven § 7-2 skal Kommunelegen «ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen». MSIS er hovedkilden til denne informasjonen. For Bærum kommune har klamydia utgjort den mest utbredte av infeksjonene rapport via MSIS.

Under arbeidet med å avdekke bakgrunnen for dette viste validering av innrapporterte funn at den tilsynelatende høye forekomsten skyldtes feilrapportering og at Bærum kommune ikke hadde høyest positiv testrate for klamydia i Norge. Korrigering av antall positive tester for klamydia innebar at andelen positive i forhold til innbyggertall kunne justeres slik at Bærum gikk fra høyest til lavest positiv testrate i sammenligning med to nabokommuner og nasjonale tall (figur 3).

Figur 3. Sammenligning av positiv testrate for klamydia pr. 100 000 innbyggere

Arbeidet var utgangspunkt for et debattinnlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening 2018;4:332

Vi takker avdelingsdirektør Hilde Kløvstad, FHI, for nyttig samarbeid omkring data. Avdelingsoverlege medisinsk mikrobiologi, professor Pål A. Jenum, Avdeling for laboratoriemedisin, Vestre Viken, Amir Moghaddam, Dr.Phil ved Fürst Medisinsk Laboratorium, assisterende kommuneoverlege i Asker, Anne Grete Westly takkes for å ha gjort sine data tilgjengelig for oss. «Idespinneriet» ved Mari Tusberg takkes for kreativt samarbeid.

Red. anmerkning : Denne saken illustrerer betydningen av kommunalt smittevernarbeid og epidemiologisk overvåkning. Saken illustrerer også betydningen av å sjekke uventede funn før man går videre med tiltak.

Referanser

  1. MSIS-statistikk på klamydia 2005–2014, www.msis.no (17.09.15)

  2. Folkehelseinstituttet: http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/smittevernboka

  3. Høviskeland A, Lødøen G et al. Genital chlamydia-infeksjon blant elever i videregående skole. Tidsskr Nor Legeforening nr. 16, 2007 2077–9

  4. Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010–2015 – strategier for bedre seksuell helse. Helsedirektoratet 2010.

  5. Folkehelseprofilen for Bærum 2014, www.fhi.no (01.10.15)

  6. Årsrapport • Blod- og seksuelt overførbare infeksjoner 2014 • Folkehelseinstituttet https://www.fhi.no/globalassets/migrering/dokumenter/pdf/blod--og-seksuelt-overforbare-infeksjoner--arsrapport-2014-pdf.pdf

  7. Sex og samfunns Metodebok for seksuell helse 2015: www.emetodebok.no